Mens Energi-Norge diskuterer skattelegging av vind- og vannkraft, jobber NVE for å berede grunnen for bygging av nye vindparker på land i Norge.
I april åpnet regjeringen for å behandle søknader om å få bygge vindparker, etter at saksbehandlingen av alle vindkraftsakene ble stanset i 2019.
En nødvendig gjenåpning, argumenterte olje og energiminister Terje Aasland;
– Norge trenger mer fornybar kraft. Derfor åpner vi opp igjen for konsesjonsbehandling av vindkraft på land der vertskommunene sier ja, skrev Aasland i et innlegg publisert i flere medier.
Betingelsen nå er at vertskommunene selv må be NVE sette i gang saksbehandlingen.
Nordmenn har blitt litt mer positive til vindkraft sammenlignet med i fjor, viser nye undersøkelser fra Universitetet i Bergen og Cicero. Samtidig håper olje- og energiministeren at flere vindkraft-millioner skal hjelpe på motivasjonen til kommuner, når vindkraftskatten trår i kraft.
For så langt er responsen fra kommunene svært beskjeden.
Seks måneder, to kommuner
I løpet av de over seks månedene vindkraftstansen har vært avblåst, har to kommuner henvendt seg til NVE med ønske om å utrede vindprosjekter av en viss størrelse. Begge to befinner seg i Finnmark, der strømprisene så langt er langt under prisene i sør.
Gamvik og Lebesby kommuner har meldt inn totalt fire vindprosjekter på Nordkinnhalvøya. Det dreier om Laksefjorden (100 MW), Digermulen (100 MW), Sandfjellet (400 MW), og ikke minst Davvi (800 MW) som ligger rett sør for halvøya. De to sistnevnte er estimert med en netto årsproduksjon på henholdsvis 1,7 TWh og 4,1 TWh i året.
Det ligger allerede i kortene at NVEs saksbehandling ikke kommer til å være ren plankekjøring. Blant annet ligger alle vindprosjektene i aktive reindriftsområder, noe som gjør det nødvendig å finne gode løsninger og bli enige med reindriftsnæringen.
Kraftnettet i denne delen av Troms og Finnmark er heller ikke i stand til å ta imot den nye vindkraftproduksjonen. Vindkraftprosjektene forutsetter både bygging av en ny stor kraftledning østover i Finnmark, Statnetts 420 kV-ledning frem til Adamselv, i tillegg til nett til Nordkinnhalvøya. Dette innebærer investeringsbeslutninger i milliardklassen, nettkø og ikke minst byggetid.
Det er med andre ord lenge til de fire vindparkene leverer strøm til nettet, om de får konsesjon.
Vindkraft-valg
Etter at Gamvik og Lebesby tok kontakt i sommer har det vært stille i dørene hos NVE, med unntak av et lite nærvind-prosjekt i Utsira kommune.
– Vi hører noen rykter, men ingen andre kommuner har gjort noe fremstøt overfor oss, sier Svein Grotli Skogen, seksjonssjef for energikonsesjoner i NVE.
Kommuner som kontakter NVE forplikter seg ikke til å si et endelig ja til utbygging av vindkraft. Det stemmer de over først etter at kraftverket er ferdig konsekvensutredet.
– Forventet dere at flere kommuner skulle ta kontakt etter at vindstansen ble avblåst?
– Både ja og nei. Men i etterkant av nasjonal ramme for vindkraft vet vi jo at mange som sitter i kommunestyrene nå, ble valgt inn på at det ikke skulle bygges ut vindkraft i kommunen, sier Skogen.
Et effektivt nei til landvind
Kommunevalget i 2019 ble for noen kommuner et spørsmål om ja eller nei til vindkraft. I 2020 besluttet Solberg-regjeringen å skrote NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land.
Det betyr at de kommunepolitikerne som ble valgt inn i 2019, fortsatt kan sitte med tungen på vektskålen når et kommunestyre skal votere over hvorvidt de skal be NVE se på et vindprosjekt.
– Nå konstaterer vi bare at dette ikke står helt i stil med den nasjonale politiske diskusjonen, der det er litt mer blandede ytringer om vindkraft på land, sier Skogen.
Seksjonssjefen kjenner også til et vindprosjekt der spørsmålet om å anmode NVE om å starte saksbehandling ble nedstemt med knapp margin i et kommunestyre.
– Å la være å gi en anmodning, er for øyeblikket den enkleste måten å ta stilling til vindkraft, sier han. Da blir det ingen realitetsbehandling av prosjektet verken i kommunen eller hos NVE, og ingen utbygging.
Kommunevalget 2023
Spørsmålet er om Ukraina-krigen, strømpriskrise, kommende kraftunderskudd og ikke minst utsikter til flere vindkraftmillioner til kommunene som følge av regjeringens skatteforslag, vil berede grunnen for mer ny vindkraft på land etter kommunevalget neste høst.
– Vindkraft kan fort bli et tema for neste kommunevalg også. Det blir interessant å se om det blir like harde fronter som i forrige runde, sier Skogen.
Paradoksalt nok vil de kommunene som velger å be NVE se på vindkraftprosjekter i dag, få sakene raskt til behandling.
– Vi har ingen saksbehandlingskø for vindkraft nå. I motsetning til nettsaker, der køene er lange bare for å få tildelt saksbehandler, sier Skogen.
Nye krav i nytt konsesjonssystem
Det stilles allerede strengere krav enn tidligere for å gi kommuner og innbyggere mer forpliktende informasjon om planlagte vindkraftverk, i tråd med kravene Stortinget ba om i vindkraftmeldingen fra 2020.
NVE har i lengre tid jobbet med et nytt konsesjonssystem for landvind, og har levert en rekke anbefalinger om nye krav som de vil ha inn i den nye konsesjonsbehandlingen. Forslagene omfatter grundigere utredninger, og flere nye standardvilkår.
Vindkraftutviklere må i praksis forholde seg til de foreslåtte kravene, ifølge Skogen:
- Det skal gå maks fire år fra et vindprosjekt er endelig godkjent - til vindparken settes i drift.
- I konsesjonen må det oppgis høyde på turbinene, og utvikler kan ikke bytte til høyere turbiner, selv om det skulle komme mer effektive turbiner på markedet.
- Vindturbinene må ha en minsteavstand på 850 meter til nærmeste bebyggelse.
Plan- og bygningsloven
Stortinget har også bedt regjeringen om å innlemme landbasert vindkraft i plan- og bygningsloven, og et høringsnotat er ventet i løpet av høsten fra Kommunal og distriktsdepartementet (KDD).
Lovendringen skal gi kommunene en sterkere hånd på rattet i behandlingen av vindkraftsaker.
Hvor stor den hånden blir, er det foreløpig få som vet.
Samtidig er det fortsatt i det blå når det nye konsesjonssystemet blir innført. I statsbudsjettet varslet regjeringen at det er urealistisk at en lovendring vil kunne tre i kraft fra 1. januar 2023, en tidsfrist Stortinget ba om senest i juni.
Uklart hva som blir nytt
Hva som blir den store forskjellen når vindkraft er inkludert i plan- og bygningsloven, er uklart.
Allerede i dag må de fleste vindkraftprosjekter ha et vedtak etter plan- og bygningsloven, ettersom prosjektene ikke er i samsvar med kommunens arealdel eller en reguleringsplan for området.
Spørsmålet er hvor mye kommunen skal beslutte og hvem som skal ha ansvar for hva i de nye prosessene. Skal kommunene få ansvar for noe av det NVE har ansvar for i dag?
– Det er ingenting som er sagt hittil, som tilsier at det ikke skal være konsesjonsbehandling i fremtiden. Det forventes en kombinasjon av konsesjonsbehandling og noe slags behandling etter plan- og bygningsloven, sier Skogen.
Ber om fleksibelt regelverk
Det er fornuftig at kommunene får større påvirkning på prosessen, mener Norwea.
– Vi har sett at den lokale involveringen var for dårlig og at det var store svakheter i det eksisterende konsesjonssystemet - som nå vil bli rettet ved at de gjør det grepet, sier kommunikasjonsansvarlig Robert Kippe.
Vindbransjen er opptatt av at kommunene skal få et fleksibelt regelverk, slik at de selv kan velge hvor grundig saksbehandling de ønsker.
– Både kommuner og vindprosjekter er forskjellige. Det er ikke alle kommuner som vil saksbehandle dette veldig detaljert. Hvis noen sier at det er nok at de avsetter et areal til vindkraft, så må det være greit. Hvis andre kommuner vil ha hånda enda mer på rattet i utformingen, er det også greit, mener Kippe.
Tror vindskatt vil påvirke mest
Kippe sier det er adskillig flere vindprosjekter på tegnebrettet enn det som er meldt inn til NVE i dag, men at vindkraftskatten som regjeringen overrasket med i forslaget til statsbudsjett, vil påvirke hvor mye som bygges ut på land.
– Hvis det er lokal aksept, kan det bli bygget mye mer vindkraft i Norge. Her er det imidlertid en stor x-faktor, og det er innretningene på de nye skattene. Slik utformingen er nå, så kan de hindre nye investeringer og da hjelper det ikke med lokal aksept, sier Kippe.
Venter på avklaring
– Hvor lang tid tror du det går før nye vindprosjekter blir meldt inn til NVE via sine vertskommuner?
– Kommunene har vært avventende fordi lovverket har vært uklart og ikke avklart. Nå har det vært opp til dem å ivareta de intensjonene Stortinget har bedt om. De har hele tiden tenkt at dette er rett rundt hjørnet, som vi har fått høre ett års tid. Det hadde vært bedre om regjeringen ga beskjed om at de trengte mye lengre tid allerede for ett år siden.
På Stortinget er flere partier sterkt skeptiske til landvind. Rødt er helt imot, mens SV, MDG og Venstre stiller strenge krav til nye vindkraftverk på land.
Spørsmålet er om regjeringen får flertall for det nye konsesjonssystemet.
Ny vind i 2030
Det vil uansett gå mange år før nye vindkraftverk kan levere ny kraft inn på nettet i Norge. I dag kan NVE i teorien bruke to år på å saksbehandle et vindkraftkraftverk, anslår Skogen i NVE overfor Europower. Da skal prosessen gå på skinner i alle ledd, og konfliktene være unormalt små. Deretter venter klagebehandling hos OED. Etter det igjen har utbygger fire år på seg til å få godkjent detaljplan, lande nødvendige avtaler, bygge og sette vindparken i drift.
I sum kan det fort ta seks år eller mer, altså nærmere 2030, før vindstrøm fra en ny vindpark bidrar til energibalansen.
– Vi er skikkelig bakpå, kraftunderskuddet er ventet fra 2026. Enten så får vi kraftunderskudd og importavhengighet, eller så vil industriprosjekter eller klimaløfter bli skjøvet ut i tid. Ingen av delene er ønsket, sier Kippe.
