Det er 1. april. Den nye NVE-sjefen Kjetil Lund har sin første dag på jobben, men er likevel godt forberedt når han presenterer NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land.

Kort oppsummert inneholder rapporten en vurdering av hvilke områder i Norge som er best egnet til vindkraft. Lund presenterer et kart med 13 områder.

Både olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg og klima- og miljøminister Ola Elvestuen er til stede for å ta imot rapporten. Det bukkes og takkes, og rapporten blir formelt overlevert

– Det arbeidet som er gjort her følger opp regjeringens energimelding fra 2016, sier Freiberg.

Elvestuen er tydelig entusiastisk:

– Det er ikke noe tvil om at strømmen av vindkraft-søknader har vært tilfeldig. I praksis har hele landet vært tilgjengelig for søknader, og det gamle systemet har ikke fungert godt nok. Forslaget til en nasjonal ramme er derfor et stort fremskritt. Dette er gode nyheter, sier Elvestuen.

Delsetningen

Allerede samme dag legger OED rapporten ut på høring. I høringsbrevet står en delsetning som ingen legger merke til. Den blir lagt først merke til når statsministeren nevner den fem måneder senere.

– Departementet ønsker innspill til NVEs forslag til nasjonal ramme og til om det bør fastsettes en nasjonal ramme for vindkraft i Norge, heter det i høringsbrevet.

Om det bør fastsettes en nasjonal ramme? Hvor kom den fra?

Før vi ser nærmere på hva statsminister Erna Solberg sa i begynnelsen av august, spoler vi tilbake for å se hvor ideen om vindkraftramme egentlig kommer fra.

Første gang den er formelt nevnt er i Energimeldingen som daværende olje- og energiminister Tord Lien la frem i april 2016. Bare 2 av de 230 sidene i Energimeldingen handler om vindkraft, men vindkraftrammen er nevnt:

– Regjeringen vil legge opp til en politikk som demper konflikter og bidrar til at de beste lokalitetene blir valgt, står det i meldingen. Deretter skriver departementet at de «… vil utarbeide en nasjonal ramme for konsesjonsbehandling av vindkraft på land.»

På neste side utdypes dette:

– Regjeringen mener at en nasjonal ramme for vindkraft vil bidra til forutsigbarhet, og en mer effektiv konsesjonsbehandling av fremtidige vindkraftprosjekter. De siste årene er det gitt mange vindkraftkonsesjoner som ikke har blitt realisert. I noen tilfeller har prosjektene ført til betydelige konflikter. Disse erfaringene tilsier at det er behov for i noe sterkere grad å styre hvor det søkes om konsesjon, argumenteres det i Energimeldingen.

Stortingets velsignelse

Forslaget om en vindkraftramme får knapt noe oppmerksomhet i 2016. Kraftselskapene er mest fornøyd med at Energimeldingen sier at vannkraften skal være «… ryggraden i energiforsyningen», mens vindkraftaktørene i denne perioden er mest opptatt av at de nye avskrivningsreglene for vindkraft fortsatt ikke er sendt til ESA for godkjenning.

Vindkraft-kommunene er på sin side mest opptatt av at finansminister Siv Jensen vil endre på eiendomsskatten, som også vil kunne berøre vindkraftverk.

Heller ikke Stortinget ga vindkraft stor oppmerksomhet da Energimeldingen ble behandlet i juni 2016, men ideen om en nasjonal vindkraftramme ble godt mottatt:

– Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener at for å dempe konfliktnivået ved utbygging av vindkraft, er det fornuftig å innføre en nasjonal ramme for vindkraft. Det vil bidra til å dempe konflikter, sikre at de beste vindkraftlokalitetene blir valgt og gi en forutsigbarhet for både lokalsamfunn og utbyggere, skriver komiteen.

Med unntak av Ap er altså samtlige partier positive til den nasjonale rammen. Det inkluderer Høyre, statsminister Erna Solbergs parti. Saksordfører er Tina Bru fra Høyre.

I februar 2017 sender OED brevet hvor de gir NVE i oppdrag å utarbeide et forslag. Nok en gang blir det lagt vekt på at vindkraftrammen skal være et redskap for å dempe konfliktnivået. Formuleringene fra Energimeldingen om «… betydelige lokale konflikter…» og «… behov for i noe sterkere grad å styre hvor det søkes om konsesjon…» gjenbrukes i oppdragsbrevet.

Konfliktnivået øker

Begrunnelsen for en vindkraftramme er altså hele tiden å dempe konfliktnivået. Men etter 1. april i år, eksploderer det. Der det tidligere ulmet, tar det nå fyr. Eller som NVE-sjefen sier det på en vindkraftkonferanse i juni:

– Vi håpte at debatten kunne bli mer kunnskapsbasert, og at rapportene kunne virke konfliktdempende. Men hva skal jeg si? Det ønsket har ikke blitt oppfylt.

At den mest konkrete vindkraft-konflikten tar fullstendig av rett etter at vindkraftrammen ble lagt frem, er tilfeldig. På Frøya har det vært konflikter mellom utbygger TrønderEnergi og kommunen en god stund, men det blir åpen strid når kommunen trekker tilbake byggetillatelsen samtidig som gravemaskinene ruller inn i området.

Frøya-feiden har altså ingenting med vindkraftrammen å gjøre, men saken får massiv oppmerksomhet og fungerer som et symbol på vindkraft-motstand generelt.

De siste par årene har det vært godt med innlegg fra vindkraft-motstandere i lokalavisene. Nå renner det over. Det samme gjelder på reportasjeplass. Mens store kritiske vindkraft-reportasjer tidligere kom ukentlig, kommer de nå daglig.

Blant mange eksempler er NRK-saken der Lise Svalestad står utenfor sitt gule hus i Egersund sammen med sine to små barn. Bakenfor ruver vindturbiner, tilsynelatende så nær at huset står i fare for å bli kappet i to. Vi kan lese om ødeleggende støy og en manipulerende utbygger.

Ingen forsvarere

Etter hvert blir vindkraftrammens største problem synlig: Det er ingen som forsvarer den. Hverken vindkraft-tilhengere eller vindkraft-motstandere. Ei heller politikerne som bestilte den.

Selv om det fra offisielt hold til det kjedsommelige blir poengtert at vindkraftrammen ikke er en utbyggingsplan, er det slik den blir oppfattet.

Det samlede arealet til de 13 områdene som er definert som egnet for vindkraft, er 29.100 kvadratkilometer. Det utgjør rundt 9 prosent av Norges landareal. Trekker man fra arealene som er ekskludert inne i de prioriterte områdene, står bare 16.700 kvadratkilometer tilbake, rundt 5 prosent av Norges landareal.

95 prosent av Norge blir altså definert som lite egnet for vindkraft. Likevel kommer det ikke et eneste positivt ord fra vindkraft-motstanderne. De ser på vindkraftrammen som en plan for realisering av vindkraft.

Det viser innspillene som har kommet i høringsrunden. Det er høyst uvanlig at privatpersoner engasjerer seg i høringsrunder, men i vindkraft-saken er engasjement alt annet enn normalt.

I skrivende stund har 380 privatpersoner og ulike aksjonsgrupper sendt inn innspill, av disse er 85 anonyme. Innspillene har til felles at de avviser vindkraft på generelt grunnlag, og i liten grad kommenterer NVE-forslaget som faktisk er sendt ut på høring. Påfallende mange av innspillene har samme stil som man finner i kommentarfelt, og budskapet er helt klart: Innsenderne vil ikke ha vindkraft.

Noen få offentlige innspill har også kommet. Det er i all hovedsak kommuner som også sier nei.

Heller ikke vindkraft-tilhengere gir synlig støtte til den foreslåtte rammen.

– Næringen etterspurte aldri en nasjonal ramme for vindkraft. Vi tror ikke at en slik plan bidrar til å realisere de beste prosjektene, skriver Energi Norge i en pressemelding.

Eller sagt på en annen måte, bransjen oppfatter rammen som en verneplan. Tross alt definerer vindkraftrammen 95 prosent av landet som lite egnet til utbygging av vindkraft.

Hva så med rikspolitikerne? Avisene er fulle av skeptiske lokalpolitikere, men hva med rikspolitikerne som bestilte vindkraftrammen? De som i tverrpolitisk enighet (med unntak av Ap) skrev at «… for å dempe konfliktnivået ved utbygging av vindkraft, er det fornuftig å innføre en nasjonal ramme for vindkraft.»

Taust. Helt stille. Vindkraft-rammen har ingen forsvarere. Med et hederlig unntak. Kjetil Kjenseth (V), leder for energi- og miljøkomiteen. Venstre vil fortsatt ha rammen, og Kjenseth vil at den skal behandles i Stortinget.

De andre trekker seg når vindkraft-motstanden øker.

– Forslaget om en nasjonal ramme var i utgangspunktet veldig lite kontroversielt. Vi var opptatte av å dempe konfliktene. Hvis det viser seg at det ikke gjør det, er ikke dette et fasitsvar for Høyre, sier saksordfører Tina Bru til Klassekampen.

De få andre politikerne som tar ordet, har som eneste budskap at rammen må behandles i Stortinget, og ikke av regjeringen alene. Men regjeringen har allerede varslet at den uansett ikke vil bli sendt over til Stortinget.

Ingen sentrale politikere tar tak i det faktum at vindturbinene faktisk har en hensikt. Nemlig å produsere mer fornybar energi. Mens stormen øker i styrke, stilner politikerne. Hadde det ikke vært for bompenger, hadde vindkraft-saken dominert valgkampen fullstendig.

Statsministeren

Og så var det statsministeren da. Fem måneder etter at hennes miljøminister Ola Elvestuen sa at en nasjonal ramme vil være et stort fremskritt, går Erna Solberg langt i å skrinlegge hele rammen.

– Det er ikke sikkert at det blir noen nasjonal ramme for vindkraft på land. Vi har ikke tatt stilling til dette enda, sier Solberg i et intervju med Bergens Tidende tidlig i august.

På en fergetur fra Oldeide til Måløy tar landets mektigste politiker avstand fra hele ideen om en vindkraftramme:

– Høyre har egentlig ikke hatt noen idé om at vi trenger en slik nasjonal ramme. Det er andre som har ment at en slik plan er bedre enn dagens system, sier Solberg i intervjuet.

For første gang blir delsetningen fra høringsbrevet nevnt, den som sier at departementet ønsker innspill til «… om det bør fastsettes en nasjonal ramme for vindkraft i Norge». Statsministeren sier at mange ikke har fått med seg at det i høringen blir stilt spørsmål om det faktisk er behov for en nasjonal ramme.

– Har det vært formidlet tydelig nok, spør journalisten.

– Vi har forsøkt, men det har kanskje ikke vært så interessant, svarer Solberg uten å utdype hva forsøkene har gått ut på.

Statsministeren legger til at hun har stor forståelse for at mange nordmenn engasjerer seg mot vindkraftanlegg.

– Har du endret holdning i takt med den voksende motstanden rundt om i landet?

– Jeg vil gjerne understreke at Høyre aldri har vært det partiet som har stått i fremste rekke for utbygging av vindkraft i Norge. De samme partiene som nå har snudd om vindkraft, er de samme som har kjeftet på oss når vi har snakket om utvikling av vannkraften, sier hun.

Statsministeren blir ikke konfrontert med at det var hennes regjering som i Energimeldingen først lanserte tanken om en vindkraftramme. Heller ikke at Høyre-politikerne på Stortinget stilte seg bak merknaden om at det vil være «… fornuftig å innføre en nasjonal ramme for vindkraft.»

– Jeg har full forståelse for at mange ikke ønsker å se vindmøller i sine turområder eller i sine hytteområder. Vi kan ikke bare høre på grunneierne i vindkraftsaker, sier Solberg til BT.

To dager senere går statsråd og KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad enda lenger:

– Vi tar til orde for å skrote den nasjonale vindkraftplanen, og gi kommunene vetorett, sier han til Fædrelandsvennen.

Flaggermus og reiseliv

Energi har stilt spørsmål til OED om hvorfor det i høringsbrevet - som ble sendt ut bare noen timer etter NVEs forslag var presentert - ble stilt spørsmål om det er behov for en vindkraftramme. Spørsmålet er stilt til ekspedisjonssjef Andreas Eriksen, som har signert høringsbrevet.

– Hva var bakgrunnen for at den nevnte delsetningen ble lagt inn i høringsbrevet, er Energis konkrete spørsmål.

Eriksen svarer fyldig og hyggelig, men ikke på spørsmålet:

– Som det fremgår av høringsbrevet, og som regjeringen senere har kommunisert, ønsker departementet nå innspill til NVEs forslag til nasjonal ramme og til om det bør fastsettes en nasjonal ramme for vindkraft i Norge. Dette blir viktige innspill i utformingen av regjeringens vindkraftpolitikk, skriver Eriksen.

NVE brukte 10 årsverk på å lage rapporten. I tillegg til selve forslaget om hvilke områder som er best egnet, ble det laget 21 underrapporter med alt fra flaggermus til reiseliv som tema.

Kommuner, fylker, fylkesmenn ble engasjert, og Riksantikvaren og Miljødirektoratet var tungt involvert.

I arbeidet med rammen konfererte NVE med Sametinget, reindriften, natur- og friluftslivsorganisasjoner og vindkraftbransjen selv. I alt kom det 240 innspill til rapporten, før den var ferdig. Dette kommer på toppen av de 10 årsverkene NVE selv brukte i arbeidet.

I ettertid er det arrangert fem regionale innspillsmøter, og all konsesjonsbehandling er innstilt inntil vindkraftrammen er ferdig behandlet politisk. Så sier statsministeren plutselig at det ikke er sikkert at det blir noen nasjonal ramme for vindkraft.

Det er NVE-sjef Kjetil Lund uhyre forsiktig med å kommentere:

– På det området tenker jeg som direktør i et direktorat skal gjøre, nemlig at det er opp til politikerne å bestemme, sier Lund til Energi.

Han har selvfølgelig også registrert at konfliktnivået har steget etter at rammen ble lagt frem.

– Noen mener at det er forslaget til nasjonal ramme som har ført til konfliktene, men det er en for enkel analyse. Rammen har riktignok satt vindkraften mer på dagsorden, men de mest konfliktfylte sakene, som på Frøya, har jo ingenting med nasjonal ramme å gjøre. Rammen peker fremover, mens de mest intense konfliktene handler om utbygginger som finner sted nå, sier han.

– Kan det likevel være en faktor at rammen blir oppfattet som en utbyggingsplan?

– Ja, det kan være. Jeg poengterer i alle sammenhenger at dette ikke er en utbyggingsplan, men budskapet har nok ikke nådd frem til alle. Fortsatt blir vindkraftrammen av mange oppfattet som en utbyggingsplan. Noen tror at det i de områdene vi har pekt på, vil det være fast track for utbygging, men dette har aldri vært vår intensjon. Konsesjonsprosessene vil bli minst like omfattende, men heller ikke dette budskapet har nådd skikkelig frem, sier Lund.

NVE-sjefen er en mann som generelt er glad i demokratiet og debatter.

– Det er jo en god ting at folk engasjerer seg, og nå blir vindkraft diskutert over hele landet, sier han.

Nå er han likevel oppgitt over debatten.

– Jeg er virkelig oppgitt over toneleiet i debatten, og over at man i svært liten grad bruker det kunnskapsgrunnlag vi har brukt mye tid på å opparbeide. Svært mange påstander bare slenges ut, og debattformen er veldig skarp. Det er stor mangel på nyanser i denne debatten, sier han.

Høringsfristen for vindkraftrammen er 1. oktober. Dato for når den blir lagt i skuffen er ennå ikke fastsatt.

Det gamle systemet har ikke fungert godt nok. Forslaget til en nasjonal ramme er derfor et stort fremskritt.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen ved overleveringen 1. april

«Høyre har egentlig ikke hatt noen idé om at vi trenger en slik nasjonal ramme. Det er andre som har ment at en slik plan er bedre enn dagens system.»

Statsminister Erna Solberg til Bergens Tidende 3. august