Ved Universitetet i Oslo kan du studere femårig mastergrad i Materialvitenskap for energi- og nanoteknologi. Du vil tidlig inkluderes i forskningsmiljøet og få innsikt i teknologier som kan revolusjonere fremtiden.

Ida Christensen er blant dem som allerede hadde sikret seg jobb før endte studier. Hun er nå forsker og utviklingsingeniør i Elkem, en av verdens ledende produsenter av metaller og materialer, og jobber med batteriteknologi.

– Det er en varierende jobbhverdag og veldig interessant å jobbe med en teknologi som er i stor utvikling, sier hun, og forteller at etterspørselen etter batterimaterialer vil øke med ti ganger innen 2030.

Christensens arbeid er en del av Elkems planer om å starte en batterifabrikk på Herøya i Porsgrunn i 2023.

– Fabrikken skal produsere anode-materialer, primært grafitt, som skal brukes i elektriske bilbatterier. Jeg jobber med å verifisere grafitten som skal brukes. Dette gjør jeg ved å teste materialet i små myntceller, som er små klokkebatterier, sier hun.

Selv om hun nå jobber med batterier, handlet masteroppgaven hennes om nanopartikler og hvordan de kan brukes til antibakterielle formål.

– Nanoteknologi er den raskest voksende teknologien og anvendes allerede i dagens marked innen elektronikken, genteknologien og kjemien.

Solceller og vedlikehold

I tillegg til batteriteknologi dekker materialvitenskap for energi- og nanovitenskap også andre fornybar energiteknologier som solceller, hydrogen og fotokatalyse. I tillegg står gassrensing sentralt.

Tidligere student Bjørn Lupton Aarseth er nå doktorgradsstudent og forsker på drift og vedlikehold av solcelleparker i et forskningsprosjekt for Forsvarets forskningsinstitutt, Institutt for Energiteknikk og Universitetet i Oslo.

I forskningsprosjektet som Ranvei Isaksens og Bjørn Lupton Aarseth er en del av, brukes det droner for å overvåke og avdekke feil i solcellepaneler. Foto: UiO

I prosjektet brukes det droner og infrarøde kameraer for å avdekke feil i panelene.

– Min forskning består av å bruke dataanalyse for å finne ut hvilken betydning svikt i paneler har for produksjonstapet og hvorvidt det vil lønne seg om et panel byttes ut eller repareres, sier Aarseth.

Solcelleteknologien blir stadig mer lønnsom, og slår fossile og andre fornybare energikilder på pris, sier han.

– Når paneler blir billigere, vil drift og vedlikehold utgjøre en større del kostnadsbildet.

– Gull verdt

Ranvei Dahl Isaksen går det siste året på materialvitenskap for energi- og nanoteknologi. Hun skriver masteroppgave som er knyttet til Aarseths doktorgrad og har han som veileder.

Ranvei Dahl Isaksen har allerede sikret seg jobb etter studiene som energi og miljø-rådgiver i Cowi. Her ved en av solcellepanelene hun forsker på som en del av masteroppgaven. Foto: Privat

– Mens han analyserer store datasett, studerer jeg noen få solcellepanel i detalj. Her ser jeg på hvordan effekten går ned når det oppstår feil. Disse funnene kan så brukes for å danne antagelser for samtlige solcellepanel i en stor solcellepark.

Isaksen sier store deler av studiet er rettet mot miljøvennlig energi som solceller, hydrogen og batteriteknologi.

– Dette gir oss en kompetanse som er gull verdt i det grønne skiftet, sier hun.

Forskningsbasert undervisning

Studentene blir raskt inkludert i forskningsmiljøet, ifølge professor Anja Olafsen Sjåstad ved Kjemisk institutt.

– Undervisningen er forskningsbasert og gis i stor utstrekning av eksperter tilknyttet Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi (SMN) ved UiO, sier hun.

Studentene får god kompetanse og innsikt i metodikk som er direkte relevant for en rekke teknologier knyttet til miljøvennlig energi, forteller hun.

Studentene får god kompetanse og innsikt i metodikk som er direkte relevant for en rekke teknologier knyttet til miljøvennlig energi.

Professor Anja Olafsen Sjåstad ved Kjemisk institutt.

– De får et godt teoretisk og praktisk grunnlag med perspektiver knyttet til nanoteknologi og bruk av simuleringer. Mange av studentene begynner med forskning allerede på bachelor i form av en prosjektoppgave.

Den avsluttende masteroppgaven kan spenne fra ren eksperimentell til en fullstendig teoretisk oppgave.

– Ofte har studenten flere veiledere, med ulik bakgrunn i kjemi og fysikk, samt med tilhørighet her ved UiO eller i forskningsinstituttsektoren og i industrien.

Sjåstad legger til at studieprogrammet har en aktiv studentforening.

– De sørger for at studiestartuken på programmet er helt rå. Foreningen har kontakt med næringslivet og arrangerer bedriftspresentasjoner. Mange av studentene våre får jobb allerede før de er ferdige, og 80 prosent har jobb innen tre måneder etter endt utdannelse, sier hun.