Navn: Leon Eliassen Notkevich
Stilling: Daglig leder i ÆGE Energy, Tysvær Vindpark og Buheii Vindpark. Styremedlem i Det Norske Kraftselskap, Aabø PowerConsulting, Bergen Power Engineering, Østnorsk Vind og RCG Nordic.
Arbeidsgiver: ÆGE Energy

– Du er jo daglig leder for flere vindparker – hvordan er det å sitte i den posisjonen når innspurten for oppstart er i full gang?
– Det kan jo bli litt hektisk til tider, men med flinke leverandører og medarbeidere går det veldig bra.

– Hvordan har koronakrisen påvirket deg og din arbeidsplass?
– Pandemien har ført til at vi må være ekstra forsiktige, og vi innførte derfor tidlig i fjor vår strenge rutiner for å minimere risikoen for utbrudd på byggeplassene. Det var en usikker tid, men jeg vil berømme dugnadsånden i den norske befolkningen. Dette er mye av grunnen til at det har gått såpass bra, i tillegg til at vi har et fungerende parlament som har samarbeidet om løsningene. Innreiserestriksjonene i vår har gjort det ekstra utfordrende med tanke på turbinleveranser og annet utstyr som kommer fra utlandet. Det er synd vi ikke har klart å få opp en varig vindturbinleverandør i Norge; med de gode vindressursene vi har her til lands, samt en industri med alle forutsetninger for å kunne lykkes med å ta fram denne type teknologi, burde alt ligge til rette for dette. Kanskje har vi hvilt for lenge på laurbærene fra vannkraftutbyggingen på 50- og 60-tallet og inntektene fra olje og gass?

– Får energibransjen den oppmerksomheten den fortjener?
– Det å være selvforsynt med viktige ressurser som mat og ren energi er viktigere enn mange synes å sette pris på i Norge. Elektrifiseringen vil by på nye utfordringer som krever politisk mot. Det ser dessverre ut til å være sviktende villighet blant regionale og sentrale politikere til å stå i stormen og gjøre det de kanskje oppfatter som upopulære beslutninger. De samme partiene som presset på for at utbyggingen skulle komme i gang for bare få år siden, ser nå ut til å ha snudd i vindkraftspørsmålet. Det er synd å merke seg at misinformasjon og konspirasjonsteori får sette agendaen i så viktige spørsmål som energiforsyning, spesielt når utfallet er at vi kan gå mot en mulig underskuddssituasjon i framtiden.

– Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden?
– Det går ubønnhørlig mot at vi må få behovet vårt dekket av fornybare energikilder. Jeg tror for øvrig at det blir mer distribuert energiproduksjon og at sluttkunder blir mer selvforsynte. Integrasjon av solceller i bygningsmaterialer kommer til å være en viktig bidragsyter her. Man må samtidig tenke mer samlokalisering av nytt forbruk og energiproduksjon. Her kunne det med fordel ha vært sterkere lokaliseringssignaler i reguleringen.

– Hva tenker du om elektrifiseringen av Norge?
– Det er veldig spennende, det som skjer nå. Kraftsystemet er i en voldsom endring, og vi kommer til å få mer distribuert produksjon, forbrukere blir produsenter, fleksibilitet på forbrukssiden vil føre til økende behov for smart styring. På grunn av elektrifiseringen kommer vi til å trenge store mengder ny energi også i framtiden. Dette henger sammen. Forbruksøkningen kan ikke dekkes av ny vannkraft alene. Vind til havs snakkes nå om som redningen. Dette er bra, og Norge kommer sent, men godt. Men dette vil ta tid. Utfordringene med kraftforsyningen må løses i form av en miks av produksjonsteknologier. Ingen energikilde kan alene møte det behovet som kommer.

– Hvor opptatt er du av å spare strøm?
– Vi bor i et gammelt hus, men har gjort det vi kan i form av etterisolering og vi har installert varmepumpe. Det er gode tiltak, men det bør være mulig å gjøre mer. Her er jeg teknologioptimist. Jeg er overbevist om at det stadig vil komme nye og spennende løsninger som vil hjelpe oss å være smarte og bevisste forbrukere.

– Hvor står du når det gjelder vindkraft?
– Her mener jeg at også vind på land må være en del av løsningen for å møte behovet for ny kraft i framtiden, men vi trenger en debatt om lokalisering, tydeligere prosesser og krav og mer lokal involvering. Samtidig må det dryppe mer lokalt, slik det gjorde da vannkraften ble bygget ut. Det er et godt forslag å la mer av skatten tilfalle kommunene for å bøte på noen av ulempene som oppleves lokalt, men jeg mener samtidig sterkt at dette bør gjelde for framtidige prosjekter og ikke få tilbakevirkende kraft for prosjekter som allerede har gjort sine investeringsbeslutninger basert på ett sett rammevilkår. Et slikt krumspring ville vært svært ødeleggende for investeringslysten i Norge – og ikke bare innen vindkraft: Dette kan få uheldige følger også innen andre sektorer. Hvordan ville folk for eksempel ha reagert om det plutselig ble innført nye særskatter på en bil eller et hus man har eid i fem-ti år?

– Skal du ha solpanel på taket ditt?
– Jeg har vurdert dette en stund, og det kan hende jeg tar skrittet. Da vil jeg i så fall installere et batteri i garasjen også, litt fordi det er morsomt å teste ut, men også fordi vi utvikler løsninger for dette gjennom Det Norske Kraftselskap og har stor tro på mulighetene som ligger i bruk av batterier i kraftsystemet.

– Hva gjør du for å bidra til at Norge skal nå klimamålene?
– Jeg forsøker å bidra først og fremst ved å være med å realisere ny, fornybar kraftproduksjon. På privaten kjører vi elbil, vi lager ikke mer mat enn det vi spiser, og vi prøver å ikke kjøpe noe dersom vi ikke trenger det. Men vi er ikke fanatiske. Dette er enkle tiltak som ikke føles som noe heft.

– Hva blir de viktigste energisakene i høstens stortingsvalg?
– Dersom jeg fikk bestemme, mener jeg at det bør lages en plan for hvordan Norge skal fortsette å være selvforsynt med kraft også i framtiden. Det tar tid å utvikle nye energiprosjekt. Derfor er det viktig med stabilitet og langsiktighet i slike prosesser. Politikerne må ikke være redde for å ta upopulære beslutninger. Man bør videre sette tydelige og langsiktige mål for havvind og vind på land, og så bør man begynne å ta inn over seg at også solenergi i større skala kan bli aktuelt i Norge om ikke alt for lenge. Dersom jeg fikk ønske meg en ting til, så måtte det være at vi trenger ny regulering som tillater deling av nabostrøm mellom sluttkunder. Slik det er i dag blokkeres mange gode prosjekter av monopoltankegang og gamle strukturer. Dersom vi får en løsning på dette vil det også bli mindre behov for vindkraft på land (hint, hint).

– Får vi lavere eller høyere strømpriser i årene som kommer?
– Jeg tror elektrifiseringen kommer til å gå raskere enn mange antar, og at vi derfor kommer til å se en økning i kraftprisen. På lengre sikt vil det derfor også bli mindre eksport, og mer innslag av europeiske priser. Mange spår priser rundt 40 øre/kWt. Det tror jeg er riktig, men kraftprisen vil også svinge mer enn før.

– Bør vi lete etter mer olje og gass?
– Nei. Men vi bør benytte muligheten vi har nå til å ta i bruk den kunnskapen som olje og gassnæringen har utviklet over flere tiår for å dreie fokus og kapital inn mot utvikling av havvind. Dette skjer allerede, og mange spennende aktører har meldt seg på. Her må politikerne følge opp med smart og framtidsrettet regulering. Norge kan bli en stor eksportør av kunnskap, teknologi og fartøyer dersom vi spiller kortene riktig.

– Har du flyskam?
– Nei.

– Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om klima og energi?
– Det finnes mange gode podkaster, og jeg hadde blant annet æren av å få delta i Greenstats podkast (GreenPod) om havvind og hydrogen. Denne kan anbefales. De har også mange andre gode podkaster i denne kategorien. I tillegg synes jeg både Energi Norge og Energi & Klima har mange interessante sendinger.