Navn: Rolf Barmen
Stilling: Administrerende direktør
Arbeidsgiver: Fjordkraft

– Fjordkraft har jo vært i hardt vær etter kritikk fra Forbrukerrådet. Nå viser tallene at dere har mistet mange kunder i fjor. Hvordan skal dere snu skuta?
– Det er viktig å understreke at nedgangen fordeler seg på flere merkevarer som ikke har vært utsatt for kritikk fra Forbrukerrådet. Størstedelen av kundenedgangen er knyttet til en engangseffekt som følge av at vi stoppet alt salg i Eidsiva Marked-merkevaren i påvente av at kundene skulle konverteres til Fjordkraft. Det har kommet noen tøffe påstander som vi hele tiden har vært tydelige på̊ at vi ikke kjenner oss igjen i. Det er en kontinuerlig oppgave å være lydhøre overfor kunder og jobbe med tilfredshet. I Fjordkraft er vi heldige som har et fantastisk kundesenter som våre kunder generelt gir svært gode tilbakemeldinger. Samtidig vil arbeidet vi og andre i bransjen gjør i forbindelse med sertifiseringen til Trygg Strømhandel forhåpentligvis bidra til å trygge kundene.

– Hvordan har koronakrisen påvirket deg og din arbeidsplass?
– Jeg er veldig imponert over alle medarbeiderne som måtte hive seg rundt og etablere seg med hjemmekontor. Det er en stor operasjon å flytte et helt kundesenter hjem til kjøkkenbord og stuer, men de ansatte har vist en imponerende tilpasningsevne. Selv om vi løser oppgavene våre på en god måte fra hjemmekontoret, gleder jeg meg til vi er tilbake på kontoret. Det er på jobb vi skaper et bærekraftig medarbeiderengasjement. Koronakrisen har dessuten ført til at vi må stenge ned våre fysiske salgskanaler i lange perioder. For egen del fungerer det greit å jobbe hjemmefra, men jeg ser naturligvis frem til at samfunnet gjenåpnes.

– Får energibransjen den oppmerksomheten den fortjener?
– Energibransjen er jo etter hvert et ganske bredt begrep som favner mange ulike aktører, men generelt vil jeg si ja. Bransjen har fått økt oppmerksomhet i forbindelse med det grønne skiftet og elektrifiseringen av Norge. Så kan man argumentere for at en del av oppmerksomheten skyldes veldig steile fronter i spørsmål om Acer, utenlandskabler og vindkraftutbygging. Det bidrar til oppmerksomhet både med positivt og negativt fortegn.

– Hva tenker du om all konsolideringen og sammenslåingen i kraftbransjen?
– Som leder for landets største sluttbrukeraktør for strøm, med en uttalt konsolideringsstrategi og en historikk for å kjøpe andre strømleverandører, ser jeg naturlig nok positivt på denne trenden. Det er over hundre strømleverandører i Norge, og jeg tror at dette tallet skal ned de kommende årene, uten at det betyr svekket konkurranse.

– Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden?
– Det vil naturlig nok ta tid å fase ut fossile energikilder, men på lang sikt: Gjennom rene fornybare energikilder; vannkraft, sol og vind. Så må verdenssamfunnet kontinuerlig investere i forskning som både kan bidra til økt energieffektivitet, men også ny type bærekraftig energiproduksjon.

– Hva tenker du om elektrifiseringen av Norge?
– Jeg tenker at elektrifiseringen av Norge er en forutsetning for å nå de klimamålene vi har satt oss, og at Norge er i en unik posisjon til å gjennomføre denne elektrifiseringen hurtig. Se bare på utbredelsen av elbiler i Norge. For Fjordkrafts del tenker jeg at det gir oss muligheten til å tilby produkter og tjenester nært knyttet til kjerneproduktet vårt. I bærekraftsrapporteringen vår kaller vi det produkter og tjenester for lavutslippssamfunnet. Det er for eksempel solceller, hjemmeladere, varmepumper og energioptimaliseringssystemer for bedrifter.

– Hvor opptatt er du av å spare strøm?
– Jeg er vel mer opptatt av å erstatte andre energikilder med strøm, enn å spare på strømmen. Der er nok døtrene mine flinkere enn meg, men jeg følger med på forbruksoversikten i Fjordkraft-appen. Og så er jeg selvsagt opptatt av strømsparing og -styring i jobben, ettersom det opptar stadig flere strømkunder.

– Hvor står du når det gjelder vindkraft?
– Vindkraftutbygging er i mange tilfeller en svært krevende balansegang mellom behovet for mer fornybar energi og naturvern. Vindkraft spiller allerede en viktig rolle i energiforsyningen, og det er ikke tvil om at vi har behov for mer vindkraft om Norge skal elektrifiseres. Jeg mener det er umulig å si nei til vindkraft, men det er også vanskelig å si ubetinget ja. Det kan være forskjell på allerede eksisterende vindkraftprosjekter og vindkraftutbygginger med høyt konfliktnivå. Det kan også være ulike vurderinger av vindkraft til havs og på land, i urørt natur eller i områder som allerede er utbygd.

– Skal du ha solpanel på taket ditt?
– Jeg skal i hvert fall ha det på kontortaket, for vi har inngått en avtale med huseier om å legge solceller på hovedkontoret vårt i Bergen. De av medarbeiderne mine som har solceller, virker veldige fornøyde, selv om det naturlig nok vitses en del om solceller i Bergen. Men vi har dagslys her også, og mer skal ikke til for at det produseres strøm. Jeg har ikke konkrete planer om solceller på huset per nå, men det er noe jeg vil vurdere.

– Hva gjør du for å bidra til at Norge skal nå klimamålene?
– Jeg er opptatt av at vi må starte med de tiltakene som gir størst effekt. Alle kan gjøre noe, og privat har jeg for eksempel byttet til elbil, men det er som sjef i Fjordkraft jeg kan gi det største bidraget. Vi har bestemt at alle våre leverandører må være klimanøytrale, et initiativ vi vant FNs klimatiltakspris for i 2018. Det er et tiltak jeg mener alle bedrifter både kan og bør gjennomføre. Det vil gi en dominoeffekt og utslippskutt som virkelig monner. Vi har også lansert Klimahub.no der bedrifter kan registrere eget klimaregnskap. På den måten gjør vi det enkelt for bedrifter og privatpersoner å velge klimanøytrale leverandører.

– Får vi lavere eller høyere strømpriser i årene som kommer?
– Det vil først og fremst bli mer svingninger i kraftprisen, men om vi ser over en lengre periode vil vi trolig se høyere strømpriser i årene fremover. Det blir bygget ut mer og mer vind- og sol-produksjon. Dette er ustabile kraftkilder som vil gi store svingninger i prisen. I årene fremover forventer vi oss økt forbruk grunnet mer elektrifisering og ny industri i forbindelse med dette, som for eksempel batterifabrikker og hydrogenproduksjon. Prisene på kraft i Norge vil øke i og med at vi får en større kraftflyt mellom Norden og Europa. I oktober 2021 starter prøvekjøringen på kabelen til Storbritannia og den vil være i full drift i 2022. Prisene på kraft er betydelig høyere i landene rundt oss.

– Bør vi lete etter mer olje og gass?
– Det er et vanskelig spørsmål. Med tanke på klima- og naturvern, nei. Samtidig har jeg respekt for at verdiskapning og sysselsetning også tillegges vekt i en slik diskusjon.

– Hva tenker du om karbonfangst og -lagring?
– Jeg er teknologioptimist og tror innovasjon og ny teknologi vil spille en avgjørende rolle for å nå klimamålene. Vi har fortsatt store utslipp fra fossil energi og jeg tror karbonfangst og -lagring vil være en del av løsningen.

– Har du flyskam?
– Nei, jeg har ikke flyskam. Jeg mener alle må tenke over nødvendigheten av flyreiser, både på jobb og privat, men jeg kommer ikke til å slutte å fly. Jeg og familien er for eksempel avhengig av fly når vi skal besøke slekt i Finnmark. Koronapandemien har naturlig nok begrenset antall jobbreiser i stor grad, og jeg er helt sikker på at vi kommer til å samhandle mer digitalt også etter pandemien. I Fjordkraft har vi dessuten vedtatt en ny reisepolicy og et konkret mål for reduksjon av utslipp fra flyreiser. I sum gjør det at jeg kommer til å fly mindre.

– Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om klima og energi?
– Jeg anbefaler Energiogklima.no, nettavisen til Norsk klimastiftelse som skriver mye interessant om bærekraft og norsk og internasjonal klimapolitikk. Jeg synes også at NRKs klimaredaksjon har noen virkelig gode dybdesaker om klima om miljøpåvirkning, som for eksempel nylig publiserte «Blålys for havet».