Av Trygve Mellvang Tomren-Berg, daglig leder i Norsk Fjernvarme

I Norges største fjernvarmeby, Oslo, nådde produksjonen av fjernvarme nesten 2 terawattimer i 2021, først og fremst basert på spillvarme fra avfall og byens kloakk. Dette er 2 terawattimer som ellers måtte blitt levert fra strømnettet – og blitt produsert på annet vis. Denne gjenbruken av energi i Oslo sparer både samfunnet for milliarder i strømnettutbygging og naturen for inngrep.

Likevel går fortsatt mye overskuddsvarme tapt i byen, varme som kunne ha bidratt til å avlaste kraftnettet enda mer. Utfordringen er nemlig ikke tilgangen på varme eller manglende distribusjon, men markedet for varmen.

Mangler vannbåren varme

Det står hundrevis av store bygninger oppå fjernvarmenettet i Oslo, som ikke kan koble seg på fjernvarme. Grunnen er at bygningene ikke er bygd med vannbåren varme, altså såkalt energifleksible oppvarming.

Oppvarmingsbehovet til disse byggene alene tilsvarer produksjonen fra halvannet Alta-kraftverk årlig – rundt 850 gigawattimer. Og disse byggene kan altså bare forsynes med strøm. Slik er det også i alle andre byer i Norge.

Det er dessverre altfor lite debatt om det enorme strømforbruket til oppvarming som er låst til kraftnettet i Norge – og de store besparelsene i energisystemet som kan bli realisert med mer bruk av energifleksibel oppvarming. Det mangler rett og slett tall for det. Det vi derimot vet er at mange titalls terawattimer strøm brukes til varme samtidig som Norge har enorme varmeressurser som ligger ubrukt.

Overskuddsvarme går tapt

I dag er det bare avfallsforbrenningen som har krav til gjenbruk av overskuddsvarmen for å få lov til å drive sin virksomhet. Det har vært en stor suksess og har ført til at rundt 3 terawattimer av denne industriens varme hvert år blir gjenbrukt istedenfor å gå tapt.

I annen industri er det også en del overskuddsvarme som blir gjenbrukt, men også 20 terawattimer varme som går til kråkene hvert år.

I tillegg kommer nå den nye strømbaserte industrien, som datasentre eller grønn hydrogenproduksjon, som avgir masse overskuddsvarme.

Googles planlagte datasenter i skogen i Telemark vil alene avgi 1 terawattime med varme i året, uten at det foreligger noen plan om gjenbruk av varmen.

Bruk strømmen to ganger

Vi kan ikke fortsette å sløse med slike varmeressurser. Spesielt ikke når analyser viser at kraftoverskuddet i Norge snart er borte, som følge av den storstilte elektrifiseringsbølgen det grønne skiftet krever. Overskuddsvarmen må bli utnyttet – slik at strømmen kan bli brukt to ganger.

Men da må det altså være et marked for den gjenbrukte varmen. Og det store potensialet ligger i oppvarming av store bygninger i byene.

For å realisere «altakraftverkene» i de eksisterende bygningene må de konvertere oppvarmingen fra elektrisk til vannbåren varme. Siden konvertering kan være kostbar for den enkelte bygningen, men gi store besparelser for samfunnet, bør det offentlige få på plass støtteordninger som monner. Gjerne gjennom ENOVA eller Husbanken.

Et større marked for konvertering vil også bidra til nye, innovative og mer kostnadseffektive løsninger. Det finnes allerede teknologi som bruker det varme tappvannet i en bygning til varmeløsninger – eller løsninger hvor varmerør legges utenpå bygningen ved en fasadeoppgradering.

Gjelsvik må på banen

For de nye bygningene er det, kanskje overraskende for mange, kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) som sitter med nøkkelen til mer vannbåren varme. Han har nemlig ansvaret for byggereglene som setter krav til energifleksible løsninger.

I dagens byggteknisk forskrift er det kun krav om at 60 prosent av oppvarmingsbehovet i bygg over 1000 m² skal kunne dekkes av vannbåren varme. Resultatet er at altfor mye av oppvarmingen i nye bygg bare kan dekkes av elektrisitet. Et enkelt grep som å utvide energikravet til 80 prosent av oppvarmingsbehovet for nye bygg over 500 m² ville endre dette.

En satsing på konvertering av varmesystemer i eksisterende bygninger og endring av byggereglene, er selvsagt bare ett av svarene på utfordringene det grønne skiftet gir Norge. Men det er et svar som bør opp på prioriteringslisten til regjeringen.

Det vil kunne realisere store mengde konfliktfri energi, distribuert i usynlige løsninger som bokstavelig talt ligger i folks bakgård. Det vil rydde plass i strømnettet i byene til elektrifisering av transport og gi et marked for nye spillvarmekilder.

Det ble produsert 7,5 terawattimer fjernvarme i rekordåret 2021. Den rekorden kan knuses, hvis regjeringen vil.