Debattinnlegg Marie Byskov Lindberg, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt
Innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv. Europower og Dagens Næringsliv tilhører samme konsern.
Mange i kraftbransjen og i klimaorienterte organisasjoner har argumentert for at kraftkabler er et klimatiltak som også skaper inntekter. Kablene er en forutsetning for at Norge skal kunne fungere som et «grønt batteri» for Europa i omstillingen til fornybarsamfunnet.
Ofte blir kraftutvekslingen med Danmark brukt som et kroneksempel. Kabler til Danmark har hjulpet danskene med å bygge ut mer vindkraft, fordi de da kan importere norsk vannkraft når det blåser lite, og eksportere når de selv har overskuddsproduksjon. Slik får vi i Norge billig vindkraft i stadig lengre perioder.
Kraftutvekslingen med Danmark fungerer godt av flere grunner. Den viktigste er at den nordiske kraftmarkedsmodellen, med små prissoner, gir effektive prissignal for når det lønner seg å eksportere eller importere.
Men i Storbritannia, dit den kontroversielle NorthConnect-kabelen skal gå, er kraftmarkedet helt annerledes. Dermed vil ikke kabelen kunne utnyttes like godt. Det blir derfor feil å bruke Danmark som eksempel på effekten av en ny kabel til Storbritannia.
For å få til en like effektiv kraftutveksling med Storbritannia har man flere muligheter. Én mulighet er at britene endrer sin nåværende markedsmodell, til mindre prissoner. En annen er at de forsterker sitt eget kraftnett.
Alternativt må myndighetene i Norge og Storbritannia bli enige om å avvike fra dagens EU-reguleringer, som legger føringer på hvordan kraftflyten skal foregå.
Med dagens reguleringer følger kraftflyten prissignalene i ulike prisområder. Kraftprisene i henholdsvis Norge og Storbritannia avgjør om vi får eksport eller import. I perioder med mye vind i Skottland kan britene være nødt til å importere kraft likevel, hvis prisen for hele Storbritannia er høyere enn i Norge.
Denne situasjonen forekommer stadig vekk i Tyskland, der de må stenge ned sine egne vindparker for å kunne ta imot import fra Danmark.
Det pågår derfor en dragkamp innad i EU om hvordan markedsdesignet skal se ut og hvor grensene for ulike prissoner skal trekkes.
I Norden har vi mange små prisområder og effektive prissignaler. Dermed er det først og fremst kraftbalansen i et gitt geografisk område som bestemmer kraftprisen. NVEs beregninger viser at en annen markedsutforming i Storbritannia, med inndeling i mindre prissoner, vil gjøre NorthConnect mer lønnsomt totalt sett.
Et eget prisområde for Skottland ville også gi en betydelig mindre økning i kraftprisen i Norge.
Samlet sett kan det nesten halvere økningen i strømprisen for norske forbrukere, ifølge NVE.
Samtidig vil produsentoverskuddet, altså den ekstra inntjeningen til kraftprodusentene, gå noe ned. NVE antar at produsentoverskuddet reduseres med 32 prosent over hele perioden.
Totalt ville lønnsomheten til hele prosjektet likevel øke med 3 milliarder norske kroner over hele prosjektets levetid, dersom Skottland blir et eget prisområde.
I tillegg til de store utslagene som markedsutformingen er ventet å gi, er kraftmarkedet utsatt for en rekke usikkerhetsmomenter som gir utslag på analysene. Det er stor usikkerhet knyttet til fremtidige priser på gass, kull og CO2, samt hvordan Storbritannia velger å regulere kraftmarkedet sitt når de er ute av EU. Alt dette får innvirkning på lønnsomheten og klimaeffekten av prosjektet.
Europa står foran en gigantisk utfordring når landene skal kutte samtlige utslipp frem mot 2050. Den norske vannkraften er svært verdifull og kan spille en viktig rolle i denne sammenheng.
Myndighetene bør derfor jobbe for å sikre at eksisterende og fremtidige kabler blir regulert på en måte som både gir best mulig klimaeffekt og maksimal samfunnsøkonomisk nytte. Dette må opp til diskusjon og inn i forhandlingene i neste runde av NorthConnect.
Marie Byskov Lindberg , seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt
