KRONIKK: Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentenes analyser og synspunkter.

Av Inge R. Gran, adm. dir. SINTEF Energi

Koronaviruset har ført til store krisepakker fra regjeringen. Men når pandemien er nedkjempet er fortsatt klimakrisen høyst reell. Da er spørsmålet: er regjeringen klar for å femdoble innsatsen på energi- og klimaforskning i Norge?

Da Norge stengte ned i mars 2020 visste vi ikke hva vi hadde i vente. Vi visste ikke hvilke konsekvenser pandemien ville få for helsen vår og dem vi er glade i, eller jobbene våre.

En frykt var at næringslivet skulle bremse opp. Derfor bestemte regjeringen seg for en motkonjunkturløsning der staten ga støtte til flere næringer for å unngå konkurser og de påfølgende menneskelige konsekvensene av dette.

Forskningsinstituttene i Norge fikk også en bit av regjeringens krisepakke i form av ekstraordinær grunnbevilgning. Hensikten var å støtte oppunder nyskaping og gjøre norsk næringsliv enda mer innovativ og konkurransedyktig i fremtiden. Mer om dette om litt.

Men først vil jeg oppklare en vanlig misforståelse:

Overskudd investeres i mer forskning

Mange av de jeg møter tror at SINTEF, og SINTEF Energi som jeg leder, er statlige institutt. Det er vi ikke. Vi er ideelle organisasjoner med eiere som ikke tar ut utbytte. Alt vi får i overskudd skal vi investere i enda mer forskning og laboratorieinfrastruktur for å skape nye ideer og verdier.

SINTEF ble startet i 1950 av professorer fra NTNU (da NTH) som ønsket å gjøre oppdragsforskning for norsk næringsliv. Gjennom mer enn sju tiår har SINTEF vært med på å utvikle blant annet flerfaseteknologien som gjorde oljeeventyret mulig.

Fortsatt er SINTEF sin hovedoppgave å sørge for å styrke norsk næringsliv og skape nye arbeidsplasser. De siste årene har vi fått en ny viktig oppgave: Å skape klimavennlige løsninger som tar hensyn til natur og mennesker.

Staten risikoavlaster og setter fart

Hvert år gjør vi kortsiktige og langsiktige forskningsprosjekter med næringsliv i hele Norge. Hovedvekten av prosjektene vi gjør med våre kunder er forskningsprosjekter hvor bedriftene betaler egeninnsats for å delta og staten betaler en andel.

Grunnen til at staten er med å finansiere forskningen er for å gi bedriftene en risikoavlastning og få flere bedrifter til å delta i forsknings- og utviklingsarbeid. Vi har tidligere målt verdien av innovasjoner som kom ut fra et havvindsforskningsprosjekt – og vi fant at den potensielle verdien var over 100 ganger innsatsen som staten hadde lagt inn.

Gjennom forskningsstøtte setter staten fart på norsk næringsliv, og gjør den mer konkurransedyktig og bærekraftig.

Blue-sky ideer

Hvert år får SINTEF cirka 7 prosent grunnfinansiering av staten. Grunnfinansieringen er verdifull støtte som vi blant annet bruker til å utvikle ny forskning og teknologi som ikke næringslivet ennå har sett potensialet i. Dette omtales ofte som "blue sky-forskning". Grunnfinansieringen brukes også for å gjennomføre EU-prosjekter sammen med norske bedrifter– som åpner for helt nye markedsmuligheter.

I 2020 fikk vi økt ekstraordinær grunnbevilgning som jeg nevnte innledningsvis, som har gjort det mulig for oss å øke vår innsats for å komme opp med nye ideer. I 2020 har vi blant annet:

  • utviklet digitale tvillinger for havvindparker,
  • sett på hvordan vi bedre kan overvåke fremtidens høyspente sjøkabler,
  • forsket på hvordan sensorer i kabler sammen med kunstig intelligens og maskinlæring kan brukes til å forutse feil og når kabelen må byttes ut,
  • undersøkt hvordan droner kan kartlegge vassdrag effektivt,
  • studert hvordan avanserte simuleringsmodeller kan gjøre vannkraftturbiner mer effektive for fremtidens drift,
  • utviklet konsepter for mer miljøvennlige datasentre,
  • jobbet med 3D printing av mer effektive varmevekslere,
  • og forsket på kulde- og varmebatterier basert på faseendringsmaterialer.

Dette er bærekraftig teknologi som vi mener kan ha stort potensiale for norsk næringsliv.

Hvordan unngå en miljøkatastrofe

Nylig presenterte USAs president Joe Biden nye klimamål for landet sitt, som dobler kuttene Obama hadde forpliktet seg til under Parisavtalen i 2015.

I sin nye bok "Hvordan unngå en miljøkatastrofe" oppfordrer Bill Gates myndighetene til å femdoble sin satsing på klima- og energiforskning. Bill Gates har stort engasjement for klima, og som forretningsmann vet han også at en slik satsing vil føre til flere arbeidsplasser og nytt næringsliv. Han mener at når staten og bedriftene går sammen om forskning, vil man lykkes.

Mitt inntrykk er at også norske politikere ser at forskningsmidlene de deler ut bidrar til omstilling, og vi har også sett at den ekstraordinære innsatsen som ble satt inn i 2020 har fungert. Tar regjeringen utfordringen til Gates og flerdobler sin forskningsinnsats for klima?