Dette er et debattinnlegg. Forfatteren er daglig leder i Distriktsenergi.
På Distriktsenergis årskonferanse i Kragerø kom Olje- og energiministeren med det glade budskapet om at regjeringen fremmer forslag om å heve kravet til det funksjonelle skillet til kun å gjelde nettselskaper med mer enn 100 000 kunder. Et etterlengtet budskap som gav spontan applaus blant de vel 200 deltagerne som befant seg i salen når nyheten ble gjort kjent.
Saken har vært gjenstand for flere behandlinger i Stortinget tidligere og de foreslåtte grenser for antall kunder har variert fra å gjelde for alle selskaper uansett størrelse, via 30 000 kunder og ned til 10 000 kunder og nå opp igjen til 100 000 kunder, som er samme krav som gjelder i EU.
Dette representerer ingen reversering
Vi er helt på linje med statsråden i at en endring av grensen for innslagspunktet til kravet om det funksjonelle skillet i realiteten er å sette selskapene i posisjon til å velge organisering fremover av eget konsern selv, og ikke en reversering av et regelverk i klassisk forstand. Nå kan de framtidige årsmøter og generalforsamlinger i selskapene selv bestemme om de ønsker en tilnærming med gjennomgående styrer og bruke ledelsen og kompetansen på tvers av selskapene i konsernet slik de selv ønsker, eller de kan legge seg på en splitting av kompetanse og ledelse som er tilnærmingen til kravet til det funksjonelle skillet.
Det å sette selskapene i stand til å velge tilnærming selv, er slik Aasland selv uttrykker det et valg selskapene er nærmest til å ta og ikke noe som bør bestemmes i Oslo.
Hva er det som gjør at denne saken har vekket så mye diskusjon over så lang tid?
Fra Distriktsenergis side har saken vært det ultimate eksemplet på et skille i politikken der noen partier har ønsket å bruke regelverket, som er byråkratiserende og fordyrende for mindre selskaper som et virkemiddel for å tvinge fram flere sammenslåinger og konsolideringer. Det er for så vidt en ærlig tilnærming, men en svært provoserende tilnærming. I Distriktsenergis oppfatning av politikernes rolle, er at en skal legge til rette for næringslivet for at disse skal kunne gjøre jobben sin på best mulig måte, og ikke sette beinkrok på deler av bransjen, slik det var lagt opp til i dette regelverket. Vår tilnærming er at om selskapene og deres eiere ønsker å slå seg sammen med andre skal de gjøre det, men de skal ikke jages inn i slike prosesser fordi noen stortingspolitikere mener det er til det beste. Vår påstand er at det har rett og slett ikke stortingspolitikerne mulighet til å vite, det vet selskapene best selv. I den anledning minner vi om at det er mange fremoverlente, effektive og svært dyktige nettselskaper med færre kunder enn de 10 største selskapene i Norge.
Ap, Sp og SV ser ut til å ha forstått dette.
Hva svarer SV regjeringen?
I Europower kan vi lese at Aasland ikke har klarert saken med SV, og at Haltbrekken (SV) bekrefter dette. Etter vår mening skulle statsråden strengt tatt ikke trenge det heller. For SV har sammen med SP og AP stått skulder ved skulder i Stortinget, og lagt til grunn at grensen må gå der EU har satt grensen, dvs på 100 000 kunder, slik regjeringen nå foreslår.
Fra komiteinnstillingen (innstilling 183 L (2020-2021) kan vi i den forbindelse lese følgende uttalt om dette fra AP, SP og SV:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til EUs elmarkedsdirektiv, som sier at funksjonelt skille ikke bør gjelde for selskaper med mindre enn 100 000 nettkunder fordi slike skiller vil være unødig byråkratiske og fordyrende for kundene. Disse medlemmer ser ingen grunn til at Norge skal ha strengere regler enn Europa. Det er allerede i dag strenge krav til juridisk og økonomisk separasjon for å fremme konkurranse og sikre nøytralitet for nettselskap. Det finnes ingen kjente brudd på disse grunnleggende prinsippene, og regjeringens forslag er i praksis en teoretisk løsning på et ikke-eksisterende problem. Et funksjonelt skille vil hindre samdrift og ressursutnyttelse mellom nettvirksomheten og den øvrige virksomheten. I praksis vil dette særlig ramme små og mellomstore selskap som vil måtte utvide styre og administrasjon.»
Når denne klare og etter vårt skjønn gode tilnærmingen til hvor grensen for det funksjonelle skillet burde gå ble fremmet i Stortinget, hadde ikke disse tre partiene flertall. Det har de nå. Basert på denne tilnærmingen også fra SV, er det tilnærmet en umulighet at regjeringens forslag om å heve grensen til 100 000 kunder ikke skulle bli vedtatt i Stortinget. SV må stille seg bak.
På Distriktsenergis digitale årskonferansen i fjor ble da også paneldeltagerne Espen Barth Eide (AP) og Ole André Myrvold spurt om de ville følge opp utfordringen med grensen på kravet til det funksjonelle skillet om de kom i regjering. Svaret var klart, det ville de og de også regnet med at SV var med på laget for en slik endring.
Her har regjeringen levert
AP/SP-regjeringen vil sammen med SV, etter all sannsynlighet sørge for at endringen blir gjennomført i tråd med regjeringens tilnærming, med et innslagspunkt for kravet til det funksjonelle skillet på 100 000 kunder.
Det er godt levert, slik vi vurderer det i Distriktsenergi.
