Kommentar av Ole Petter Pedersen, ansvarlig redaktør i Europower.
Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentens analyser og synspunkter.
SVs Lars Haltbrekken er aktiv i debatten om hvordan vi skal få kontroll på strømprisene. Partiet foreslo nylig å opprette et statlig selskap som skal kjøpe strøm og selge til dels billig videre til forbrukere og næringsliv, for eksempel ved at husstander får kjøpt de første kilowattimene til en sterkt redusert pris.
Haltbrekken selv understreker at alle detaljer ikke er på plass, og kanskje har han hatt behov for å flytte oppmerksomheten bort fra kaoset han var med på å forårsake, da flertallet på Stortinget like før jul la et enormt press på nettselskapene for å få dem til å utsette innføringen av en svært lenge planlagt endring i nettleia. For eksempel vil ikke SV ha en makspris, slik Rødt tirsdag tok til orde for.
Forslaget er verdt å reflektere over, men mest av alt illustrerer det kanskje hvor langt det politiske Norge har beveget seg fra sine forfedre.
Industrialisert av strøm
Nasjonen er i stor grad industrialisert ved hjelp av strøm. Da for eksempel aluminiumsverket på Sunndalsøra startet opp i 1954, var det et resultat av utbyggingen av Aura kraftverk, som sto klart året før. Bauxitten som brukes i produksjonen finner veien mer enn halve jorda rundt til de innerste fjorder på Nordmøre, rett og slett fordi verket kunne få billig kraft fra områder i nærheten.
Vi har mange slike industrisamfunn, og skal vi ha en betydelig fastlandsindustri i Norge på lang sikt, når alt må drives av fossilfrie energikilder, er det nærliggende å tenke at vi må bruke det konkurransefortrinnet vi har: et stort innslag av strøm som er stabil og som koster ganske lite å produsere.
Ingen politiske beslutningstakere kan ha forutsett at vi skulle få så høye og varierende strømpriser som vi har nå. Det er heller ikke så veldig konstruktivt å lete etter hvem som har skylda for at vi har havnet i denne situasjonen. Men det er viktig å diskutere hvordan vi løser problemet. For det er et problem at strømmen selges for mange ganger den faktiske produksjonskostnaden. Denne følelsen av urettferdighet folk opplever, må vi som samfunn klare å håndtere. Dette angår også kraftbransjen, selv om det er politikerne som setter reglene.
Strøm til selvkost?
SVs forslag minner litt om en annen idé som har dukket opp etter hvert som strømprisene har klatret oppover: At vi behandler strøm på samme måte som vann, avløp og renovasjon – tjenester det offentlige leverer til den enkelte innbygger etter et selvkostprinsipp. I praksis betyr det at leverandørene ikke skal kunne ta mer betalt enn hva det koster å produsere strømmen.
Samfunnsøkonom Anders Karlberg, som også har bakgrunn som trader i kraftmarkedet, foreslår i Energi og Klima at vi heller oppretter et kraftfond, litt etter modell fra oljefondet. Karlberg mener i motsetning til Haltbrekken at markedet sikrer den beste utnyttelsen av ressursene. Krafthandel er i stort et pluss for nasjonen. Den statlige grunnrenta kan utbetales til innbyggerne, i stedet for bare å havne i statskassen, foreslår Karlberg.
Forslagene har alle til hensikt å rette opp den store urettferdigheten svært mange føler på, når strømregningene nå dukker opp i nettbanker og innbokser.
Akkurat her og nå løser regjeringen problemet med stadig sterkere støttetiltak. Før vi kommer til neste vinter, må krisetiltakene helst være avløst av en mer permanent løsning – med mindre vi bare skal begynne å leve med strømprisene slik de har blitt.
Hvordan den permanente løsningen skal være, er en debatt hele bransjen bør engasjere seg i, så resultatet blir best mulig.
