Kommentar: Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentens analyser og synspunkter.

Om man har fulgt med i mediebildet de siste to ukene, er det slående hvordan kraftbransjen har skiftet gir. Nå er det bransjefolkene, ikke motstanderne, som setter agendaen.

Noen av presseoppslagene har sammenheng med kulde og høyt forbruk. Ekstremt høye priser gir alltid strømmen rikelig med spalteplass.

Men det er noe mer, et underliggende budskap med et lengre perspektiv. Kort fortalt er budskapet: Skal Norge faktisk elektrifiseres slik alle prater om, må det endringer til. Store endringer.

Synkroniserte presseoppslag

Kampanjen til sjefene i ti store nettselskaper er det tydeligste eksempelet. 9. februar sendte de ut en felles kronikk om at det trengs en nasjonal strategi for elektrifisering, publisert blant annet her i Europower Energi.

– Skal vi nå målene om utslippskutt og utvikling av nye grønne næringer må strømforsyningen holde tritt med utviklingen, var et hovedbudskap.

Men kronikken var lang, ganske kjedelig skrevet og fikk lite oppmerksomhet. Særlig når man tar i betraktning det alvorlige budskapet.

Langt mer effektivt er det når noen av de samme nettsjefene forteller om konkrete eksempler. Det er neppe tilfeldig at sjefene i BKK, Lyse og Tensio i løpet av noen få dager opptrer med samme budskap i ulike medier.

De forteller om at nettkapasiteten allerede er sprengt, og verre vil det bli. Ketil Tømmernes, direktøren i BKK Nett, lot seg intervjue av Bergens Tidende.

– Vi har nå ti gode og solide industriprosjekt som er sett på vent da vi ikke kan levere kraft. Det er ikke politisk vilje til å ta de nødvendige grepene for rask utbygging, sa Tømmernes.

Håvard Tamburstuen, administrerende direktør for Lyse Elnett, stilte opp i Stavanger Aftenblad.

– Det er en stor utfordring å henge med. I dag har vi områder i strømnettet der vi må si nei til nye næringslivsaktører som vil koble seg på. For mange er dette kritisk nå. Strømnettet er ikke en utømmelig kilde, sa Tamburstuen.

Trygve Kvernland i Tensio presenterte det samme budskapet i Enerwe.

– Skal vi nå målene frem til 2030 så haster det med å ta grep i form av en nasjonal strategi for elektrifiseringen. Litt enkelt sagt kan vi si at nettselskapene er regulert av myndighetene for å være bakpå og vente, mens de neste årene krever at vi alle er frempå, sa Kvernland.

– Strøm kan bli et knapphetsgode

Ved siden denne samkjørte kampanjen, er lignende problemstillinger tema i andre medieoppslag.

I den omfattende saken «Sju grunner til at Norge kan trenge mer vindkraft» intervjuer NRK flere fagpersoner. Saken er en lang argumentasjonsrekke for at det må bygges mer vindkraft.

Det som er slående er fraværet av vindkraftmotstandere. Mens Motvind Norge og lignende har preget de fleste vindkraft-oppslag de siste årene, er det nå ekspertene som slipper til. Stikkord er NTNU, Sintef og Cicero.

Et annet eksempel er en felles kronikk fra trioen Trine Kopstad Berentsen (Solenergiklyngen), Frank Sagvik (Akershus Energi) og Erik Marstein (IFE). Der går de til angrep på regjeringens energipolitikk under tittelen «Strøm kan bli et knapphetsgode i vannkraftlandet Norge»

– Vi skal elektrifisere sokkelen og transportsektoren, og skaffe fornybar kraft til den grønne industrien. Og vi skal oppfylle nasjonale og internasjonale klimaforpliktelser innen 2030. Men hvem skal tette gapet mellom politikk og virkelighet, skriver de.

Eidsiva-sjef Øistein Andresen kritiserer ikke regjeringen direkte i sitt innlegg, men forteller heller om hvor mye EU skal bygge ut. Innlegget ble publisert i Aftenposten.

– EUs planer innebærer at det må bygges over 3000 TWh ny vind- og 1000 TWh solenergi for å nå målet om netto nullutslipp innen 2050. I Norge er utbygging av vindkraft kontroversielt. Allerede i dag er tettheten av vindkraft på kontinentet langt større enn i Norge, skriver Andresen i samarbeid med Kjell Roland.

Sjefen selv

Denne uken hadde selveste NVE-sjefen et stort oppslag i Aftenposten. Kjetil Lund kan naturligvis ikke kritisere myndighetene, han er jo myndighetene personlig. Over to sider i papirutgaven drøfter han i stedet kraft oppimot klima og natur.

– Det finnes ikke opplagte svar på de veivalgene vi står overfor i energi og klimapolitikken. Dette er politiske spørsmål. Svarene avhenger av hvor opptatt du er av å kutte norske klimagassutslipp, versus kraftkrevende industri, versus naturinngrep. NVEs oppgave er ikke å foreta disse veivalgene. Men det er vår oppgave å forsøke å belyse de avveiningene, skriver han.

Mer oppsiktsvekkende er det at NVE-sjefen i et TU-oppslag påpeker et opplagt, men likevel politisk betent faktum: «Å elektrifisere sokkelen kommer med en pris for samfunnet»

– Jeg tror det har blitt klarere for folk at det å elektrifisere sokkelen kommer med en pris for samfunnet, fordi det presser opp strømprisen og øker presset på kraftnettet. Dermed kan det bli mer krevende å nå de andre målene, sier Lund til Teknisk Ukeblad.

Skuldertrekket fra Rotevatn

Like mye som kuldebølgen, kan det være klimameldingen til statsråd Sveinung Rotevatn som har vært katalysator for alle oppslagene. Klimameldingen ble lagt frem 8. januar.

Som Europower Energi kommenterte er kraftbransjen knapt nevnt i meldingen. Dette til tross for at den viktigste metoden for å redusere klimautslipp er å elektrifisere. Meldingen er på 212 sider. Først på sidene 197 til 199 kommer regjeringen inn på hvor den nye energien skal hentes fra.

– Med utsikter om kraftoverskudd og styrket utvekslingskapasitet har Norge et godt utgangspunkt for å ta i bruk mer elektrisitet mot 2030, skriver Rotevatn.

Altså ikke noe budskap om mer kraft og større nettkapasitet. Tvert imot, det kan virke som om Rotevatn mener at det som er planlagt holder.

Da er det ikke rart at nettsjefene i de store selskapene reagerer. Dette er stikk motsatt av deres budskap.

Rotevatn sitt budskap står også i skarp kontrast til en rapport regjeringen mottok en måned senere. 8. februar oppsummerte Prosess21 hvordan prosessindustrien skal gjøres grønnere.

Prosess21 er et rådgivende forum opprettet av regjeringen. Forumet gjør sine anslag frem mot 2050, og skriver følgende:

– Dersom anslaget slår til, vil vi i Norge måtte bygge ut ny kraftproduksjon på 56 TWh utover dagens normalårsproduksjon, i tillegg til det som er under bygging, bare for å komme i balanse. Dersom vi fortsatt skal ha rikelig med kraftproduksjon som sikrer relativt lave kraftpriser i Norge, må vi bygge enda mer.

Det må kunne sies at det er enorm kontrast i budskapene i disse to meldingene. Nesten like stor kontrast som mellom regjeringens «…Norge har et godt utgangspunkt…», og BKK-budskapet i oppslaget «Kraftdirektør slår alarm: Straumnettet taklar ikkje elektrifiseringa av Noreg».

Krever svar, nå

Dette var bakteppet da Sp nylig foreslo at Stortinget skulle utsette behandlingen av klimameldingen i påvente av Tina Brus energimelding.

– Det vi ber om er at de får fart på seg og legger frem en energimelding slik at vi kan se disse to meldingene i sammenheng, særlig fordi klimameldingen krever ekstremt mye energi, sa Sandra Borch i Sp til NTB.

Sp fikk alle de andre opposisjonspartiene med på anmodningen, men den ble ikke imøtekommet. Tina Bru svarer at det vil være uforsvarlig. Klimameldingen skal behandles innen 23. mars. Når energimeldingen kommer er ikke avklart.

Ole André Myhrvold, også han Sp, har uansett ikke tålmodighet til å vente på energimeldingen. Han har sendt Tina Bru et spørsmål som statsråden må svare på innen en ukes tid.

– Hva anser statsråden at vil være effektbruk og effektreserve i 2030 med de planene for elektrifisering som nå foreligger, og hvordan har regjeringen tenkt å sikre at det økte kraftforbruket også blir fulgt opp med nødvendig sikring av effektreserve, vil Myhrvold ha svar på.

Må komme opp med en plan

I sum begynner dette å ligne på et press imot regjeringen. De kan ikke lenger vise til at Norge har et godt utgangspunkt. De må komme opp med en plan for hvordan landet faktisk skal elektrifiseres videre.

En plan om hvordan 50 til 100 nye TWh må komme på plass i løpet av de neste tiårene, og en plan om hvordan all denne strømmen skal fraktes.

Dessuten må de forklare hvordan kraftsystemet skal henge sammen de aller kaldeste dagene – de dagene da forbruket er høyt og vindturbinene står stille.