Kommentar: Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentens analyser og synspunkter.
Et av Norges største nettselskap har nettopp varslet at man setter opp nettleien med fem øre fra og med mai, på tross av merinntekter fra Statnett til nettselskapene på totalt fire milliarder. Forklaring på dette er at høye strømpriser gir større kostnader til nettap, siden nettap må dekkes inn fra kraftbørsen.
Prisøkningen i nettleien vil for en husholdning på 20.000 kWh bety 1000,- kroner årlig. En mindre sum i forhold til strømavtalen - som det siste halvåret har engasjert og frustrert mange i Norge, men stor nok til å skape ytterligere irritasjon. Siden nettselskapene ikke kan gjøre noe med strømprisen, har de gjort nok til å redusere omfanget av nettap?
Samlet nettapkostnad for nettselskapene i 2021 var på svimlende fem milliarder kroner. Regelverket sier at nettselskapene kan øke nettleien når man har mindre inntekter. Men regelverket sier også at man skal redusere nettleien ved merinntekter, noe det har vært i flere år før 2021. Spørsmålet er om regelverket gir tilstrekkelig incitament for nettselskapene for å etablere mer effektiv drift og dermed redusert nettap.
Nettleien består av et fastledd (en fast kostnad som skal dekke drift og vedlikehold av strømnettet), et energiledd som henger sammen med strømforbruket og offentlige avgifter. Økningen på fem øre pr kWh kommer på energileddet. I Sverige er motsatt, der dekkes nettap med den faste «Elnätsdelen», og ikke «El-delen» som er forbruksavhengig. Selv om nettapkostnader i Sverige defineres som en «opåverkbar kostnad», er det åpenbart at nettselskapets effektivitet i å redusere nettap, direkte påvirker kostnader.
Norges nettselskaper har for flere år siden installert AMS-målere, betalt av forbrukerne over nettleien. Hensikten med AMS-måleren er å forenkle måleravlesning og øke kvaliteten på måleravlesninger, men også å bruke måleverdier og andre kvalitetsverdier fra måleren for å forbedre og effektivisere driften og dermed redusere nettleien over tid. Et par år er gått, og reduksjonen i nettleien er lite synlig, selv med svært lave nettapkostnader i 2020. Har dermed nettselskapene gjort tilstrekkelig for å utnytte AMS-data for effektiv drift og tiltak mot nettap?
Svaret på dette er nei, det kunne vært gjort mer. Digitalisering, dataanalyse og IoT er områder som kun delvis er tatt i bruk hos nettselskapene. En AMS-måler, sammen med måler i nettstasjon og annen sensorikk, må kombineres med analyseapplikasjoner og digitaliserte prosesser for å utnytte verdien i dataene. Gjør man dette, vil man ha et godt grunnlag for kontroll over strømflyten i nettet og effektiviteten av komponenter i infrastrukturen, og kunne foreslå riktige investeringer og tiltak i nettet for å redusere omfanget av nettap. Økt nettleie bør derfor ikke være redningsplanken for de nettselskap som ikke har gjort nok for å redusere nettap.
Tapene i vinterperioden øker per kWh, og denne perioden knyttes nært til elektrisk oppvarming når belastningen er høy i nettet. Samlet nettap er cirka10 prosent i Norge (derav 3,8 prosent i lokalt distribusjonsnett) (tall fra 2020), men i vinterperioden kan det være betydelig større. En reduksjon i uttak av maksimal effekt i kuldeperioder vil både redusere tapene i nettet og redusere behovet for kostbare nettforsterkninger, men strømkundene får ikke per i dag noen økonomisk gevinst om de reduserer sitt uttak av kW. 1. juli 2022 kommer det nye nettleiemodeller, som skal gi motivasjon for atferdsendring. Slik forslaget er nå, vil den faste delen bli mindre, mens en større del skal knyttes til strømforbruket. Dette vil kunne hjelpe. Forhåpentligvis vil ikke den nye nettleien bli en sovepute for nettselskapenes vilje og evne til å fortsatt jobbe for en reduksjon i fremtidige kostnader.
Det er også andre faktorer som påvirker nettap, i bransjen betegnet ikke-tekniske tap. Strømtyveri er et kuriøst eksempel som er lite aktuelt Norge. Manglende kontroll på dokumentasjon er et mye mer aktuelt problem. Forbedringer innenfor dokumentasjon er nettselskapet ansvar og en åpenbar unødvendig kilde til kostnader. Bruk av AMS-data til å kontrollere og avdekke dokumentasjonsfeil, er et ytterligere viktig tiltak for nettselskapene.
Det er lett å forstå at nettselskapene har utfordringer med kostnader - når nettap må dekkes inn av kraftkjøp med dagens priser. Nettap er en uunngåelig faktor med overføring av strøm, spesielt i et langstrakt land og store avstander mellom produksjon og forbruk, men det er også mange tiltak som nettselskapene kan gjøre for å redusere nettap.
For å slippe enda en utfordrende prisdiskusjon i media, bør nettselskapene sørge for økt bruk av AMS-data og andre datakilder for å kontrollere og redusere nettap og dermed nettleien. Det er ikke holdbart å skyve kostnadene direkte over til forbrukerne. For faktisk må forbrukerne da betale for noe de ikke får (eller har bedt om).
Jens Haug, Direktør produkt og plattform i Embriq
