Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens regning.
Av Gunnar Birkeland, CEO i Source Galileo Norge
Det er svært bekymringsfullt at NVE advarer Olje og Energidepartementet mot det de mener er for stort tempo i havvindutbyggingen.
Her står NVE ganske alene i en bransje som over lang tid har utviklet nødvendig kompetanse, erfaring, kapital og teknologi for nettopp å gi Norge en ledende rolle innen flytende havvind som vil gi sårt tiltrengt kraft til land og nye bærekraftige arbeidsplasser.
Vi – bransjen – har påpekt gang på gang at NVE må tilføres betydelig flere ressurser. Industrien selv har bemannet opp og investerer hundrevis av millioner kroner FØR utlysningen kommer ut. Det er tross alt et nytt marked til 1000 milliarder kroner i Norge og 10 000 milliarder kroner i Europa norsk industri skal konkurrere om.
I dette gamet er en operativ vindpark på Utsira Nord hjemmeseier i 2028, uavgjort i 2029 og bortetap i 2030! Når vi passerer 2030, vil en rekke land få etablert havvind parker og det unike momentet med å være først ute og en attraktiv utbygger eller leverandør være over. Det er ikke kapasitet i leverandørkjeden når 2030-bølgen kommer, og pressede turbinleverandører må gå med dem som er først ute. Og vi – Norge – har jo i utgangspunktet alle muligheter til å vinne.
OED har fått tilført flere ressurser og har et godt og åpent samarbeid med industri, fiskere og alle som er opptatt av et levende hav. Vi er også svært glade for NVE sitt utredningsarbeid om de neste områdene for havvind som skal leveres OED i april, og er imponert over prosess og åpenhet. Det som bransjen har påpekt gang på gang er en for langsom saksbehandling grunnet manglende ressurser i NVE.
Men svaret på at NVE ikke har tilstrekkelig med ressurser kan ikke være at OED og industrien skal arbeide senere. Det er ikke oppskriften på hverken kvalitetsarbeid eller suksess. NVE skriver i sitt høringssvar «Med utlysningen av hele arealet til Utsira Nord før NVEs leveranse, forsvinner i stor grad muligheten til å utvide området med mer areal. Det begrenser en eventuell kapasitetsutvidelse.»
Industrien selv mener at OED har alle muligheter til å gi utbyggerne muligheter til å øke kapasiteten utover 1500 MW som området er åpnet for - uten å forsinke utlysningen. Vi så også gjerne at Utsira Nord fikk fire og ikke tre felt på 500 MW. Det hadde gitt flere muligheten til å konkurrere om å få ned kostnadene og bygget enda flere leverandører.
Men nå må vi gå videre med det vi har, og selv om det ikke blir fire felt, er det ingenting i veien for at de tre tildelte felt kan levere like mye kraft og er vinn-vinn for alle.
NVE skriver videre i sitt høringssvar at de er imot å premiere aktører som kan bygge ut tidlig! I all verden! Hva skjedde her? Norge har alle forutsetninger for å bygge tidlig og sikkert.
Ingen samarbeider bedre, ingen er mer åpne, ingen deler mer data, men kremmere er vi åpenbart ikke. Selvfølgelig skal vi premiere de som har modnet et utviklingsløp som gjør det mulig å sette en havvindpark i drift i 2028 og ta tilbake forspranget Equinor (Statoil/Hydro) gav oss. Et forsprang overkjørt av Skottland for ett år siden med sin massive Scotwind-tildeling. Vi skal gi Norge og Europa energisikkerhet, arbeidsplasser, bærekraft og gode levevilkår. Da må vi stå på sammen.
Nå burde følgende vært stilet til Finansministeren, men likevel; Kjære Energiminister, vi skal ikke arbeide senere for vi skal vinne kappløpet. Da er det åpenbart behov for flere gode hoder og hender i NVE.
