Kommentar:Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentens analyser og synspunkter.
Én klimakvote gir rett til ett tonn med CO2-utslipp, og prisen settes ut fra tilbud og etterspørsel. Bedrifter som har virksomhet innenfor såkalt kvotepliktig sektor må kjøpe klimakvoter for å dekke opp for sine klimautslipp. Tanken bak er å sette en prislapp på utslipp, og gi markedet insentiver til å kutte utslippene, samt å gjøre fornybare alternativer mer konkurransedyktige.
Klimakvoter, eller karbonprisen og CO2-prisen som den også kalles, har steget kraftig i år, og på fredag den 30. april satte den nok en ny rekord. Ifølge analytiker Ingvild Sørhus i Refinitiv ble den notert til 49,41 euro per tonn. Det er dobbelt så høyt som gjennomsnittsprisen i både 2019 og 2020, og det er en økning på 50 prosent fra starten av året.
Etter finanskrisen lå prisen på klimakvoter veldig lavt i flere år. I perioden fra midten av november 2011 til slutten av februar 2018 lå den konsekvent under 10 euro per tonn, og hadde således relativt liten effekt på utslippene. Så tok den seg kraftig opp gjennom 2018. Da gikk den fra 7,78 euro til 24,73 på et år. Den svingte litt i 2019 og 2020, men lå i snitt på like under 25 euro, før den i år tok seg kraftig opp. Så langt i år ligger den i snitt på 38,47 euro per tonn.
Tidoblet prislapp
Prisen på klimakvoter sier noe interessant om hvor stort klimaproblemet oppleves her og nå. Hvis vi ser på Norges årlige utslipp de siste årene, og ganger det opp med prisen på klimakvoter, ser vi at verdsettelsen av Norges utslipp har tidoblet seg fra 2013 og frem til i dag. Det skjer selv om utslippene har gått noe ned i samme periode.
I 2013 hadde Norge rett under 54 millioner tonn med CO2-utslipp, og i snitt lå klimaprisen på rett under 35 norske kroner per per tonn. Det ga en samlet prislapp på 1,9 milliarder kroner for Norges utslipp.
Utslippstallene for 2020 er ikke klare ennå, men hvis vi tar utgangspunkt i at de har gått litt ned fra de siste offisielle tallene i 2019, og anslår at de lå på omtrent 50 millioner tonn i fjor, så tilsvarer det en samlet prislapp på 19,7 milliarder kroner for Norges CO2-utslipp.
Legger vi fredagens rekordnotering til grunn, får vi en norsk pris på 494,10 kroner per tonn med CO2-utslipp. Det betyr at prislappen har økt med ytterligere fem milliarder kroner, og i så fall indikerer klimakvotene at Norges totale årlige utslipp verdsettes til 24,7 milliarder kroner.
Da begynner vi å snakke om betydelige beløp. For selv om statsbudsjettet er enormt, så blir det fort snakk om mye penger når et milliardbeløp går mer enn tigangeren på få år. De 1,9 milliardene i 2013 var lommerusk for et norsk statsbudsjett, men når det er snakk om nesten 25 milliarder kroner begynner vi å snakke om betydelig summer.
Til sammenligning har statsbudsjettet for 2021 satt av 22,3 milliarder kroner til politi og påtalemyndigheten.
Slik har prisen på klimakvoter utviklet seg de siste årene:
| År | CO2-utslipp | Klimakvote | Eurokurs | Kvotepris | Klimakvoter |
| 2013 | 53 994 000 | € 4,47 | kr 7,81 | kr 34,93 | kr 1 886 219 470 |
| 2014 | 53 868 000 | € 5,98 | kr 8,35 | kr 49,98 | kr 2 692 199 275 |
| 2015 | 54 129 000 | € 7,69 | kr 8,95 | kr 68,81 | kr 3 724 886 474 |
| 2016 | 53 099 000 | € 5,35 | kr 9,29 | kr 49,72 | kr 2 640 130 951 |
| 2017 | 52 094 000 | € 5,83 | kr 9,33 | kr 54,40 | kr 2 833 658 508 |
| 2018 | 52 218 000 | € 15,92 | kr 9,60 | kr 152,78 | kr 7 977 720 236 |
| 2019 | 50 286 000 | € 24,87 | kr 9,85 | kr 244,96 | kr 12 317 974 250 |
| 2020 | 50 000 000 | € 24,76 | kr 10,72 | kr 265,52 | kr 13 276 215 719 |
| 2021 | 50 000 000 | € 38,47 | kr 10,25 | kr 394,44 | kr 19 721 917 193 |
| Nå | 50 000 000 | € 49,41 | kr 10,00 | kr 494,10 | kr 24 705 000 000 |
Tabellen viser gjennomsnittspriser for hvert år, samt at siste linje viser prisen basert på rekordnoteringen fredag 30. april.
CO2-avgiften kommer i tillegg
Prislappen stopper ikke der. Den totale summen blir faktisk mye større. For i tillegg til klimakvotene, som er en europeisk ordning i regi av EU, har Norge også en egen CO2-avgift. Den har også økt kraftig de siste årene.
I 2013 lå den norske CO2-avgiften på 220 kroner per tonn, og dersom den hadde blitt ilagt alle Norges CO2-utslipp det året ville prislappen endt på 11,9 milliarder kroner. Det var den gangen over seks ganger så mye som prislappen for klimakvotene.
I 2020 lå CO2-avgiften på 544 kroner per tonn. Dermed endte prislappen opp på 27,2 milliarder kroner. Det var fortsatt mer enn klimakvotene, men prislappene har nærmet seg hverandre. I fjor utgjorde den norske CO2-avgiften om lag 40 prosent mer enn klimakvotene.
27,2 milliarder kroner er for øvrig omtrent halvparten av hva Norge bruker på høyere utdanning, forskning og fagskoler. I statsbudsjettet er det satt av 53,8 milliarder til dette.
| År | CO2-utslipp | CO2-avgift | CO2-avgifter |
| 2013 | 53 994 000 | kr 220 | kr 11 878 680 000 |
| 2014 | 53 868 000 | kr 330 | kr 17 776 440 000 |
| 2015 | 54 129 000 | kr 354 | kr 19 161 666 000 |
| 2016 | 53 099 000 | kr 383 | kr 20 336 917 000 |
| 2017 | 52 094 000 | kr 450 | kr 23 442 300 000 |
| 2018 | 52 218 000 | kr 500 | kr 26 109 000 000 |
| 2019 | 50 286 000 | kr 508 | kr 25 545 288 000 |
| 2020 | 50 000 000 | kr 544 | kr 27 200 000 000 |
| 2021 | 50 000 000 | kr 591 | kr 29 550 000 000 |
| Nå | 50 000 000 | kr 591 | kr 29 550 000 000 |
Tabellen viser hvordan CO2-avgiften har økt fra 220 til 591 kroner per år, og hvor mye det ville utgjort hvis alle norske utslipp hadde blitt ilagt CO2-avgift.
Totalkostnaden passerer 50 milliarder
Legger man sammen klimakvotene og den norske CO2-avgiften, blir prislappen veldig høy. I 2013 lå den samlede CO2-kostnaden på 13,8 milliarder kroner, og i 2020 økte den til 40,5 milliarder kroner.
Legger vi til grunn fredagens rekordhøye CO2-pris, og legger sammen prisen for både klimakvoter og den norske CO2-avgifen, ender vi opp med en total prislapp på hele 54,3 milliarder kroner.
Det er i så fall mer enn det statsbudsjettet har satt av til høyere utdanning, forskning og fagskoler. Det er også mer enn alle inntektene som staten drar inn fra avgifter på tobakk og alkohol (20,6 milliarder), motorvogner (21,4 milliarder) og elavgiften på strøm (11,4 milliarder). De utgjør til sammen 53,4 milliarder kroner.
Slik ville de årlige kostnadene for CO2-avgift og klimakvoter ha økt fra år til år hvis alle utslipp ble ilagt både CO2-avgift og krav om kjøp av klimakvoter.
| År | CO2-utslipp | CO2-avgifter | Klimakvoter | Total CO2-kostnad |
| 2013 | 53 994 000 | kr 11 878 680 000 | kr 1 886 219 470 | kr 13 764 899 470 |
| 2014 | 53 868 000 | kr 17 776 440 000 | kr 2 692 199 275 | kr 20 468 639 275 |
| 2015 | 54 129 000 | kr 19 161 666 000 | kr 3 724 886 474 | kr 22 886 552 474 |
| 2016 | 53 099 000 | kr 20 336 917 000 | kr 2 640 130 951 | kr 22 977 047 951 |
| 2017 | 52 094 000 | kr 23 442 300 000 | kr 2 833 658 508 | kr 26 275 958 508 |
| 2018 | 52 218 000 | kr 26 109 000 000 | kr 7 977 720 236 | kr 34 086 720 236 |
| 2019 | 50 286 000 | kr 25 545 288 000 | kr 12 317 974 250 | kr 37 863 262 250 |
| 2020 | 50 000 000 | kr 27 200 000 000 | kr 13 276 215 719 | kr 40 476 215 719 |
| 2021 | 50 000 000 | kr 29 550 000 000 | kr 19 721 917 193 | kr 49 271 917 193 |
| Nå | 50 000 000 | kr 29 550 000 000 | kr 24 705 000 000 | kr 54 255 000 000 |
Unntak, unntak og atter unntak
Med slike enorme milliardbeløp skulle man kanskje tro at klimakvotene og CO2-avgiften ville gitt mye større effekt enn det vi har sett så langt.
Realiteten er imidlertid at dette er en regneøvelse som kun viser hvor stor CO2-kostnaden kunne ha vært. For det er mange unntak fra både klimakvotene og CO2-avgiften, og det deles også ut gratiskvoter og CO2-subsidier.
For det første gjelder klimakvotene kun for såkalt kvotepliktig sektor. Det omfatter den norske petroleumsvirksomheten og landbasert industri:
- Treforedling
- Fjernvarme
- Gasskraftverk
- Gassterminaler
- Offshorefelt
- Raffinerier
- Mineralsk produksjon
- Stålproduksjon
- Aluminium
- Ferrolegering
- Kjemisk industri
Totalt sto kvotepliktig sektor for 24,7 millioner tonn utslipp i 2013, og 22,9 millioner tonn i 2019. Det utgjorde henholdsvis 45,7 og 43,8 prosent av de totale utslippene de årene.
Aktører som ikke er en del av kvotepliktig sektor trenger ikke å kjøpe klimakvoter. De som måtte kjøpe klimakvoter fikk også tildelt mange gratiskvoter. Det er for å hindre at de må flagge ut til land som ikke er en del av EUs kvotesystem ETS.
Reell kostnad på under fire milliarder
I 2013 ble det utdelt 17,7 millioner gratiskvoter og i 2019 ble det utdelt 14,8 millioner klimakvoter. Dermed var det i praksis henholdsvis 7,0 og 8,1 millioner klimakvoter det faktisk måtte betales for i 2013 og 2019. Det utgjorde kun 244 millioner kroner i 2013 og to milliarder kroner i 2019.
Med samme forutsetninger som i tidligere utregninger vil de reelle norske kostnadene for klimakvoter ligger på rett under fire milliarder kroner i 2021 hvis prisen stabiliserer seg på fredagens rekordhøye nivå. Det er i ferd med å bli et betydelig beløp, men det er like fullt bare 16 prosent av de 24,7 milliardene det ville kostet hvis det ble ilagt klimakvoter for alle norske utslipp og ingen fikk tildelt gratiskvoter.
| År | Kvotepliktig utslipp | Tildelte klimakvoter | Udekket | Reell CO2-kostnad |
| 2013 | 24 675 466 | 17 680 517 | 6 994 949 | kr 244 360 651 |
| 2014 | 24 958 429 | 17 376 492 | 7 581 937 | kr 378 927 848 |
| 2015 | 25 679 092 | 17 066 459 | 8 612 633 | kr 592 678 235 |
| 2016 | 25 187 342 | 17 098 301 | 8 089 041 | kr 402 194 533 |
| 2017 | 25 389 679 | 16 237 953 | 9 151 726 | kr 497 809 081 |
| 2018 | 25 170 521 | 16 117 068 | 9 053 453 | kr 1 383 161 270 |
| 2019 | 22 882 311 | 14 748 931 | 8 133 380 | kr 1 992 339 128 |
| 2020 | 22 000 000 | 14 000 000 | 8 000 000 | kr 2 124 194 515 |
| 2021 | 22 000 000 | 14 000 000 | 8 000 000 | kr 3 155 506 751 |
| Nå | 22 000 000 | 14 000 000 | 8 000 000 | kr 3 952 800 000 |
Tjener penger på gratiskvoter
Her kan Europowers lesere fra kraftbransjen merke seg at fjernvarmvirksomheten står på listen over næringer som er omfattet av kvoteplikt, men som får tildelt gratis klimakvoter. Det gjør også BKK Produksjon, samt Statnett med sitt gasskraftverk på Nyhamna.
Flere av de får tildelt flere klimakvoter enn de bruker, og dermed tjener de penger på å selge de videre.
| Virksomhet | Kvotepliktige utslipp | Tildelte klimakvoter | Reell CO2-kostnad |
| Sarpsborg avfallsenergi | 42 082 | 0 | kr 10 308 407 |
| Statkraft varme avd. trondheim | 24 588 | 11 238 | kr 3 270 216 |
| Bkk produksjon | 24 553 | 1 990 | kr 5 527 032 |
| Hoff varmesentral | 9 522 | 18 710 | -kr 2 250 692 |
| Drammen fjernvarme | 5 900 | 3 682 | kr 543 321 |
| Bkk varme | 5 480 | 2 206 | kr 801 999 |
| Mo fjernvarme | 3 320 | 1 345 | kr 483 796 |
| Lyse neo avd. fjernvarme | 1 306 | 721 | kr 143 302 |
| Statkraft varme avd. gardermoen | 883 | 4 419 | -kr 866 179 |
| Oslofjord varme avd. sandvika | 881 | 4 139 | -kr 798 080 |
| Skagerak varme avd. tønsberg | 681 | 0 | kr 166 818 |
| Be varme | 348 | 2 756 | -kr 589 864 |
| Eidsiva bioenergi avd. elverum | 337 | 0 | kr 82 552 |
| Oslofjord varme avd. ahus | 282 | 1 662 | -kr 338 045 |
| Agder energi varme avd. kristiansand | 228 | 1 661 | -kr 351 028 |
| Eidsiva bioenergi avd. børstad, hamar | 223 | 4 082 | -kr 945 301 |
| Oslofjord varme avd. lysaker | 140 | 4 518 | -kr 1 072 435 |
| Statnett reservekraftanlegg nyhamna | 63 | 0 | kr 15 432 |
| Totalt | 120 817 | 63 129 | 14 131 252 |
Tabellen viser utslipp og tildelte gratiskvoter til aktører i kraftbransjen.
2,6 milliarder i CO2-kompensasjon
Når det gjelder den norske CO2-avgiften er det heller ikke så enkelt. Den gjelder ikke for alle, men er en avgift som ilegges bensin, mineralolje, naturgass, LPG og klimagassene HFK og PFK. Her er det imidlertid flere variasjoner.
I praksis er det bare olje- og gassvirksomheten som må betale både CO2-avgiften og klimakvotene. De står for ca. 14 millioner tonn CO2-utslipp i året. Med full CO2-avgift for alt ville det gitt staten en inntekt på 8,3 milliarder kroner i 2021. Inntekten er imidlertid beregnet til å utgjøre 6,0 milliarder, så noen unntak er det.
| År | Inntekt |
| 2015 | 5,0 milliarder kroner |
| 2016 | 5,1 milliarder kroner |
| 2017 | 5,2 milliarder kroner |
| 2018 | 5,2 milliarder kroner |
| 2019 | 5.4 milliarder kroner |
| 2020 | 5,9 milliarder kroner |
| 2021 | 6,0 milliarder kroner |
Dessuten har statsbudsjettet satt av 2,6 milliarder kroner til CO2-kompensasjon for industrien, samt 255 millioner kroner til fiskerinæringen.
Godt på vei mot 2000 kroner per tonn
En av bærebjelkene i den norske klimasatsingen, er å øke den kombinerte prisen for CO2-avgiften og klimakvoter til 2000 kroner per tonn med CO2-utslipp i 2030. Med fredagens rekordhøye karbonpris er vi allerede oppe i 1085,10 kroner per tonn. Vi er dermed godt over halvveis.
Det er vel og bra, men denne gjennomgangen viser at det neppe er her det reelle slaget om klimaavgifter vil stå. For så lenge CO2-avgiften og klimakvotene bare gjelder for deler av utslippene, og så lenge det utbetales CO2-kompensasjon og gratis klimakvoter, så blir ordningen veldig hul.
Her er det åpenbart mange muligheter for lobbyister å få sine næringsinteresser til å fremstå fremoverlente og klimavennlige, samtidig som de sikrer seg unntak og dermed skyver den reelle regningen over på andre.
Høye avgifter = mange unntak
For det er nærmest en naturlov at høye avgifter vil føre til mange unntak. Bare se på merverdiavgiften og elavgiften. Der er det noen som betaler full sats, noen som slipper unna med lavere sats, og noen som slipper helt. Det er sannsynligvis tvingende nødvendig også med klimaavgifter, men det bør skje i full åpenhet.
Slik det er nå går den politiske diskusjonen om opptrappingen av klimaavgiftene først og fremst på om bilene skal slippe unna eller ikke. Den politiske debatten er interessant nok å følge med på, men denne gjennomgangen har vist at det bare er toppen av isfjellet.
