Av Espen Fjeld, administrerende direktør i Energi Salg Norge

Dette er et debattinnlegg som står for artikkelforfatterens regning.

Regjeringen er i ferd med å vurdere innføring av strømstøtte til næringslivet. Hardt presset av både partier på Stortinget og organisasjonene i arbeidslivet jobbes det nå under høytrykk for å finne frem til løsninger som ikke har for mange negative sideeffekter.

For regjeringen er det tre forhold som bør være viktig når det vurderes ulike strømstøtteordninger til næringslivet:

  • Ordningen må være målrettet og støtten må stå i forhold til den enkelte virksomhet sitt strømforbruk.
  • Ordningen må ikke føre til konkurransevridning slik at enkeltvirksomheter får et konkurransefortrinn fremfor andre ved å motta støtte.
  • Ordningen må være enkel å administrere, rask å etablere og til slutt rask å avvikle når tiden er inne for det.

I tillegg blir det fra flere hold advart mot å innføre en ordning som gjør at virksomheter mister økonomiske insentiver til å drive strømsparing.

Ingen av de støtteordningene som er oppe til vurdering er uten negative sideeffekter.

  • Kontantbeløp utbetalt uavhengig av strømforbruk er lite målrettet og kan føre til sløsing av offentlige midler. Dette skyldes at en i en slik ordning høyst sannsynlig vil ha et stort innslag av underkompensering og overkompensering. Underkompensering fører til sløsing dersom støtten er så liten at den allikevel ikke hjelper virksomheten til å dekke effekten av økte strømpriser og virksomheten går konkurs. Overkompensering er sløsing når støttebeløpet er større enn effekten av økte strømpriser. Både over- og underkompensering kan unngås dersom kontantbeløpet står i forhold til den enkelte virksomhet sitt strømforbruk.
  • Støtte til enkelte utsatte mindre virksomheter vil føre til konkurransevridning. Dersom strømstøtte gis til en liten frittstående overnattingsbedrift vil denne få et konkurransefortrinn over andre overnattingsbedrifter – også virksomheter som er del av større hotellkjeder. Støtte som følger næringskoder vil i stor grad unngå å skape konkurransevridning.
  • Støtte som utbetales først etter søknad til staten vil medføre en omfattende saksbehandling og praktisering av et regelverk som vil kreve høy grad av innsats både fra søker og utbetalende myndighet. Det er også stor sannsynlighet for at det ved slik støtte vil måtte gjøres evaluering av enkeltsøknader for å vurdere om søker faller innenfor eller utenfor støtteordningen. Det er ikke relevant å trekke direkte parallell mellom landbruk og annen næringsvirksomhet da en ovenfor landbruksnæringen allerede har godt etablerte systemer for søknad om og utbetaling av støtte gjennom Landbruksdirektoratet. Til slutt vil en ved en slik ordning risikere at det ikke blir sammenfall i tid mellom når næringsvirksomheten har behov for støtten og når den utbetales. Støtte som utbetales over nettleieregningen vil kunne løse dette. Denne vil kunne utbetales sammen med fakturering av nettleien for angjeldende måned. Samtidig vil den nesten på automatikk avvikles når strømprisen kommer på et nivå som ligger på eller under innslagspunktet.

Mye peker mot at ordning som er etablert for husholdninger også må kunne benyttes for næringsvirksomhet i en tilpasset versjon.

Nettselskapene har i sine systemer informasjon om næringskoder på alle målere. De har samtidig informasjon om historisk forbruk på hver måler og faktisk forbruk i foregående måned. For å unngå å dra ned insentivet til strømsparing vil en kunne benytte historisk forbruk og ikke faktisk.

Forbruk av strøm i Norge påvirkes i svært liten grad av pris på kort sikt. Det er svært lite som tyder på ekstremprisene som vi har opplevd de siste ti månedene har hatt noen signifikat effekt på forbruket. Dette skyldes blant annet at det finnes få substitutter til elektrisk energi.

For at forbrukere av elektrisitet skal kunne tilpasse sitt forbruk til de høye prisene trengs det tid – tid til å etablere energi fra alternative kilder som f.eks. sol og tid til å etablere systemer for energisparing. Begge deler stiller krav til investeringsmidler og tilgang på teknologi.

Det hersker nok ingen uenighet om at de høye prisene på sikt vil tvinge frem løsninger som gjør at vi bruker mindre elektrisk energi fra strømnettet. Frem til dette er imidlertid næringslivet avhengig av kompensasjonsordninger for å få ned strømkostnadene dersom dette er et mål fra politisk hold.