Kvam Kraftverk er et «tradisjonelt» norsk kraftselskap. Med sine drøyt 7400 nettkunder er de midt på treet når det gjelder størrelse. Det forteller litt om Kvam Kraftverk og mye om strukturen i norsk kraftbransje.

– Det er like mange selskap som er større enn oss, som det er som er mindre enn oss, kommenterer administrerende direktør Arne Tillung til Energi.

Vi har tatt turen til Norheimsund i Hardanger, der Kvam kraftverk ble etablert i 1913. I tillegg til nett, har selskapet også noe kraftproduksjon, strømkunder og driver noe fibervirksomhet.

Tillung er midt i innspurten for årsoppgjøret når vi kommer på besøk, men tar seg likevel tid til en prat om hvordan situasjonen er i Kvam kraftverk og hvordan selskapet i hjertet av Hardanger har stilt seg for å opprettholde effektivitet og lønnsomhet uten å bli en del av et større selskap.

Ingen flørt med naboene

På alle kanter jobbes det med ulike modeller med samarbeide og fusjoner. Fra kontoret til Tillung kan vi se utover Hardangerfjorden. På den andre siden holder Energiselskapet Hardanger til. De har blant annet et samarbeid med Odda Energi og Kvinnherad Energi når det gjelder kraftomsetning. Kvinnherad har nylig bestemt å fusjonere nettdelen med BKK. Også Kvam har et godt forhold til sine naboer, uten at det er noe formalisert samarbeide. Et av dem er BKK, som stadig knytter til seg nye selskap. Når det gjelder Kvam, har de imidlertid ikke vært på frierføtter enda.

– BKK er nærmeste nabo. Det tåler vi helt fint. Vi ser hva som skjer rundt oss og har jo eiere som teller litt på det. Men det må veies opp mot hva man vil ha. Det ene er hva man representerer i forhold til arbeidsplasser og kvalitet på forsyningssikkerhet. I tillegg er vi en viktig lokal aktør som kjøper mye lokalt av både varer og tjenester. Vi er en samfunnsbedrift og bidrar til lag og organisasjoner, påpeker Tillung.

Foreløpig har det heller ikke kommet noe initiativ fra BKK. Det er heller ikke noe som er ventet med det første.

– BKK samarbeider godt med Kvam Kraftverk på mange arenaer, men er ikke i fusjonsforhandlinger. Vi har heller ingen planer om initiativ mot Kvam med det første, forteller Jarle Hodne, konstituert kommunikasjonsdirektør i BKK, til Energi Distrikt.

Han forteller videre at BKK generelt tror at større selskaper er bra for både kundene og selskapenes offentlige eiere. BKK jobber derfor med flere andre fusjonsprosesser (se blant annet sak om Kvinnherad Energi på side 20-21) og vil nok også varsle om flere initiativ fremover.

Tillung ser likevel ingen grunn til at de ikke skal fortsette som selvstendig selskap fremover.

– Men vi må jo leverer på kvalitet vi også og vi skal levere resultat. Det skal vi få til, sier kraftverkssjefen som i 2017 leverte et overskudd på 14,9 millioner kroner og et utbytte til Kvam kommune på 8,5 millioner kroner, litt høyere enn hva det har ligget på de foregående årene.

Samarbeider med kommunen

Et tema som stadig dukker opp når det gjelder mindre selskap, er evnen til å drifte og vedlikeholde IT-systemer på en lønnsom og effektiv måte med den kompetansen som er nødvendig. Her har Kvam Kraftverk funnet en løsning som involverer kommunen, som er eier av selskapet.

– Vi har mange felles utfordringer. Blant annet samarbeider vi på IT-siden. De drifter fellessystemet, serverparker og de daglige praktiske IT-oppgavene for oss. Det tar vekk risiko fra oss fremfor å sitte med det selv. Kommunen må ha et miljø på det som er oppegående, og det holder våre kostnader nede. Det er en vinn-vinn, forklarer Tillung fornøyd.

Han legger også til at administrasjonen har et svært godt forhold til styret i selskapet. Litt overraskende er det kun én politiker å finne i styret i Kvam kraftverk.

– Det er svært profesjonelt, og med kun én politiker klarer de å fokusere på de rette tingene og å ha kundene i fokus, påpeker kraftverkssjefen.

Droppet ladestasjoner

For å kunne drifte både lønnsomt og sikkert for å tilfredsstille både kunder og eiere, har Kvam kraftverk også droppet litt perifere oppgaver som satsing på varmepumper og ladestasjoner.

Hurtigladere som ble oppført i Norheimsund er overtatt av BKK.

– Jeg gjorde en avtale med BKK om at de overtok ladestasjonene i Norheimsund. Vi satte dem opp da behovet meldte seg og drev dem en stund. Så innså vi at det var mye bedre for kundene som bruker hurtigladere at det er BKK som styrer dette og at man kan bruke de samme appene rundt omkring. Det ble litt puslete for oss med bare en stasjon. Vi får holde oss til kjerneområdene, sier han.

Tjente ikke på strømsalg i fjor

Et av kjerneområdene er kraftomsetning. Som de fleste andre som selger strøm, vil heller ikke Tillung oppgi hvor mange strømkunder selskapet har. Han kan imidlertid fortelle at de i tillegg til å selge strøm i konsesjonsområdet, også har kunder i Oslo og Bergen.

Selskapet satser på enkle avtaler og har stort sett tjent penger på det. Fjoråret ble likevel utfordrende og endte i null.

– Da solgte vi strømmen for billig, oppsummerer Tillung.

Kvam Kraftverk er et av selskapene som er med i Fjordkraft-alliansen. Det gjør at Fjordkraft sørger for å handle inn kraften.

– Vi får drive med ting vi kan og ikke alt annet fiksfaks, sier Tillung.

– Vi får drive med ting vi kan og ikke alt annet fiksfaks, sier Tillung.

Oppgraderer

Noe som ikke er fiksfaks, men som må fikses, er det ene av to kraftverk som selskapet driver. Skulafossen kraftstasjon i Strandebarm er under oppgradering. Kraftverket har i dag en årlig produksjon på rundt 25 GWh. Oppgraderingen av anlegget fra 1950 er i full gang. Byggingen av nytt stasjonsbygg som skal ligge i fjellet, gjøres parallelt, slik at det ikke er behov for å stanse produksjonen under byggetiden. Går alt etter planen vil det nye anlegget i full drift etter sommeren neste år.

Det andre kraftverket, Kaldestad kraftverk, ligger omtrent vegg i vegg med kontorbygget til Kvam kraftverk. Det har en årlig produksjon på rundt 30 GWh.

Beredskap

Tillung mener kraftproduksjonen er viktig av flere hensyn.

– Ettersom vi tenker forsyningssikkerhet, så er disse stasjonene også viktig i beredskapssammenheng. I tilfelle vi får skikkelig storm og uvær og de store linjene ramler ned, så er vi i stand til å bygge det opp ved hjelp av stasjonene pluss 22 kV linjene, forklarer han.

Samtidig rister han på hodet og minner seg selv om at slik skal man ikke tenke; nett og produksjon sammen.

– Det er litt trist at vi ikke får tenke beredskapsmessig dette med nett og produksjon i sammenheng. Da må man håndtere det via avtaler i stedet. Det er viktig å forsyne kundene våre, men vi må jo tilpasse oss lovverket, påpeker han.

Dermed er vi tilbake til diskusjonen om funksjonelt skille. Mange har sett på den praktiske gjennomføringen av et funksjonelt skille, men konsekvensen beredskapsmessig har ikke blitt særlig belyst.

– Vi er mange som føler på denne situasjonen. Vi skal levere og vi skal levere sikkert. Det er vanskelig å kombinere dette med at vi er pålagt å tenke i bokser. Vi har regnskapsmessig skille i dag og har ikke noe problem med selskapsmessig skille. Men funksjonelt skille ser jeg ikke poenget med, sier Tillung som er lettet over at han fortsatt har mindre enn 10.000 kunder.

Elektrifisering av ferger

Han forteller videre at selskapet har fokusert mye på å holde en løpende oppgradering av nettet. Det gjør at det i motsetning til hos en del andre nettselskap ikke er behov for store oppgraderinger i nettet. Det gjelder til og med rundt fergeleiet i Tørvikbygd, der det fra nyttår skal gå elektrisk ferge over til Jondal.

Ladepunktet må Kvam kraftverk ta seg av. Arbeidene har så vidt begynt og skal være klare til fergene kommer i prøvedrift fra nyttår.

– Fergene vil spise av kapasiteten i nettet. Vi må ta høyde for at hver gang de er inne og lader, har et effektuttak på et par megawatt. Det er makseffekten vi må dimensjonere ut ifra. Det skaper utfordringer, men det er likevel ikke slik at vi må øke kapasiteten i nettet. Det er kun mindre tilpasninger som må til, forklarer Tillung.

Fergene vil spise av kapasiteten vår i nettet. Vi må ta høyde for at de hver gang de er inne å lader, har et effektuttak på et par megawatt.

Fergene vil spise av kapasiteten vår i nettet. Vi må ta høyde for at de hver gang de er inne å lader, har et effektuttak på et par megawatt.