DNV GL har laget en rapport der de ser på status for digitaliseringen og teknologiutvikling hos medlemmene i Distriktsenergi. Rapporten presenteres på Distriktsenergis årskonferanse, men vi kan her røpe noen av funnene. I rapporten har man både sett på hva status er i satsingsområdet på teknologiutvikling, hvilke ambisjoner selskapene har og også sett på bruken av FoU-rammen.

– Vi kan i hvert fall si at det generelle bildet er at det ikke står noe dårlig til med Distriktsenergis medlemmer sammenlignet med kraftselskap som ikke er medlemmer, opplyser Jørgen Bjørndalen i DNV GL til Energi Distrikt.

Spørreundersøkelsen ble besvart av 44 selskaper, det vil si omlag to tredjedeler av medlemmene, og inkluderer selskaper med mer enn 20.000 nettkunder og de mindre selskapene.

FoU-rammen

NVEs finansieringsordning for FoU gir nettselskapene muligheten til å gjennomføre forskning- og utviklingsprosjekter for inntil 0,3 prosent av selskapets avkastningsgrunnlag (etter søknad). Ifølge Bjørndalen er det få eller ingen selskap som benytter hele eller en betydelig del av den mulig FoU-rammen. I tillegg er det slik at det er de største selskapene som stort sett benytter seg av rammen.

– Det er ganske få brukere av den rammen sammenlignet med hvor mange nettselskap det er. Av de mindre selskapene som bruker av FoU-rammen, så er imidlertid bortimot alle disse medlemmer av Distriktsenergi, forklarer Bjørndalen.

For de som har brukt FoU-rammen har DNV GL i rapporten regnet ut hvor mye de har brukt og hvor mye de kunne ha brukt. Nesten ingen bruker alt eller i nærheten av alt.

– Det kan være fordi det er relativt nytt. Men det er jo også noen som må betale for dette og det er penger som må legges på toppen av nettleien. Så for de selskapene som synes at gjennomsnittlig nettleie er høy nok fra før av, så kan det bli tungt å legge til en ekstra kostnad på grunn av FoU-satsing, sier Bjørndalen.

Store forskjeller

Det er store forskjeller når det gjelder teknologiutvikling og hvor bevisste selskapene er i sin satsing og på eget ambisjonsnivå.

– Det er stor forskjell på de som ligger langt fremme og nesten ikke tenker på annet enn teknologiutvikling, og de som ikke tenker på det i det hele tatt. Det er mange som ikke har noen digital-strategi eller har teknologiutvikling i sin strategi, men det ser likevel ikke ut til at det står noe dårligere til med selskapene i Distriktsenergi enn med resten av landet, forsikrer Bjørndalen.

Han kan videre fortelle at DNV GL har gjort en undersøkelse globalt der de har spurt om litt av det samme, men mye mer detaljert. En kort oversikt der viste at over 80 prosent av de som svarte, har digitalisering og teknologi i sin strategi. Det er betydelig høyere enn hva respondentene i Distriktsenergi har. Der er det mer 50-50 av de som sier de er opptatt av dette og de som ikke er det.

– Tenker du at bransjen generelt sett har for lite fokus på dette?

– Jeg fornemmer at det ikke hadde gjort noe om de var litt klarere. Nå skal det samtidig sies at ikke alle ønsker å være best og først i klassen. Så når jeg sier at noen kunne vært litt tydeligere så er ikke det ment som kritikk. Det er mer for å konstatere at ikke alle er først ute og at kanskje de som ikke er det, burde hatt en bevisst strategi på de ikke skal være først, men heller en god nummer to, sier Bjørndalen.

I rapporten legges det også frem flere konkrete eksempler på teknologiprosjekter som er satt i gang hos medlemmene. Flere har samarbeidsprosjekter, ikke minst knyttet til Nettalliansen. Andre samarbeider seg imellom eller med selskap som eSmart Systems. Det viser at flere er langt fremme når det gjelder digitalisering og teknologiutvikling.