Debatten om elektrifisering av sokkelen fortsetter med uforminsket styrke. Denne uken meldte blant annet energipolitisk talsperson i Miljøpartiet de grønne (MDG) - Ask Ibsen Lindal - seg på.
I en artikkel i Klassekampen og på radioprogrammet Politisk Kvarter denne uken har Lindal blitt sitert på at han mener Norge bør droppe elektrifiseringen av sokkelen og muligens akseptere at det vil medføre at klimamålene for 2030 ryker.
– Hvorfor mener du det er riktig å ofre klimamålene på kort sikt for å få stengt ned oljebransjen?
– Klimamålene må styrkes - og de må nås. Det må vi holde knallhardt fast på. Min grunnleggende bekymring går på at jeg er redd en full elektrifisering vil båndlegge ressursene vi trenger for å nå målene for resten av samfunnet fram mot 2030. Dette er en stram tidshorisont, og vi risikerer å sitte her i 2030 med en fastlåst oljeproduksjon og reduserte muligheter for å elektrifisere på andre områder, sier han til Europower.
– Kan ikke knipse og få på plass kraft
Han viser til at også NVE-sjef Kjetil Lund og TrønderEnergi-sjef Ståle Gjersvold begge har trukket frem et viktig faktum som han mener understøtter hans poeng;
– De med flere har påpekt at det å rigge kraftnett og produksjon tar tid. Når du støvsuger store deler av kraftoverskuddet og sender det til sokkelen, kan du ikke knipse og få på plass kraft til andre satsinger umiddelbart. Vi elektrifiserer på feil måte. Uten at det samtidig rigges kraftnett og kommer inn ny produksjon av strøm til land, blir det umulig å nå klimamålene i resten av samfunnet.
Uten at det samtidig rigges kraftnett og kommer inn ny produksjon av strøm til land, blir det umulig å nå klimamålene i resten av samfunnet.
Ask Ibsen Lindal
Han utdyper at noe elektrifisering må gjennomføres for å kunne nå målene, men at man da må sikre at det samtidig skaleres opp ny energiproduksjon samtidig, for eksempel fra havvind.
- Vi må legge til grunn en tilrettelegging for samtidig oppskalering av havvind - gjennom konkrete planer - slik at vi har en betydelig produksjon på plass før 2030. Denne må legges der man kan få til produksjon i stor skala og reelle læringseffekter, som i sørlige Nordsjø. Da må det komme en konkret plan på bordet som viser hvordan man kan få til dette parallelt med elektrifiseringen fram mot 2030. Her har vi store forventninger til energimeldingen som legges fram nå i vår, sier Lindal.
– Oljebransjen har fast-track
Lindal har møtt motstand mot sitt synspunkt om elektrifisering blant annet fra Sosialistisk Venstreparti (SV). Til Europower sier han at han mener MDG ser lenger frem enn SV.
– Vi prøver å se to hakk lenger når det gjelder de konkrete realistiske konsekvensene av elektrifiseringen, mener han.
I utgangspunktet stiller alle som ønsker mer kraft likt; man søker og dersom det innvilges blir det bygget ut.
– Ingen andre er i nærheten av å ha de samme vilkårene som oljebransjen. Med rammene som følger med skattepakka fra i fjor, har de fått en fast-track som ingen andre har. Dette gir dem mulighet til å stille seg fremst i køen, få bygget ut og samtidig få det meste igjen på skatten. Og det å bygge og rigge kraftnettet er noe som fysisk må gjøres - og som ofte tar lang tid, sier han.
Ingen andre er i nærheten av å ha de samme vilkårene som oljebransjen. Med rammene som følger med skattepakka fra i fjor, har de fått en fast-track som ingen andre har.
Ask Ibsen Lindal
Dersom elektrifiseringen av sokkelen skal gjennomføres, må det stilles tydelige krav til oljenæringen, mener Lindal.
– Kravene burde vært entydige: "Ok, hvis dere elektrifiserer, må dere samtid være med å bygge opp en kraftproduksjon som erstatter den man bruker på sokkelen. Dere må også bidra til å bygge ut nødvendig grunninfrastruktur". Da hadde man fått en katalyseringseffekt hvor oljenæringen kunne tatt seg av oppskaleringen og samtidig hentet ut læringseffektene og stordriftsfordelene. Dessverre er det lite som tyder på at det vil komme noen slike krav i forbindelse med den elektrifiseringen som nå er tenkt.
Han fortsetter tankerekken;
- Det er ikke gitt at ny produksjon bare må komme i form av havvind. Personlig mener jeg vi må la oljeselskapene kunne bruke dette vinduet til også å skalere opp andre teknologier, som for eksempel utslippsfri gassproduksjon med deponering av avgassene. Det viktigste er at vi får ny, utslippsfri kraft med på kjøpet i en eller annen form når det elektrifiseres, sier han.
Frykter ny, stygg runde med vindkraftdebatt
Lindal viser til analyser fra Statnett, som anslår at hvis man elektrifiserer hele samfunnet - uten å ta hensyn til ny industri, trenger man rundt 80 TWh.
– Og den produksjonen må komme et sted fra. Det eneste sannsynlige - slik jeg ser det nå - er at vi får et voldsomt press på vann- og vindkraft på land. En ny runde om vindkraft kan fort bli enda styggere enn runden vi har hatt nå. Alternativt må vi bygge ut flere mellomlandsforbindelser, noe vi ikke er motstandere av, men som fort tar lang tid.
– Risikerer at ny industri blir lagt til kontinentet
Han frykter at man gir etter for oljenæringens elektrifiseringsønske, vil samfunnet sitte igjen med svarteper. Og at Norge dermed kan ha brukt opp store deler av kraftoverskuddet på å elektrifisere oljevirksomheten på sokkelen.
– Og uten kraftoverskuddet risikerer vi å miste nye grønne industrisatsinger på land. Risikoen er at vi står der i 2030 og ikke har riggen klar for å kunne bygge opp noe å gå over til etter oljen. Hvis vi ikke har infrastrukturen, risikerer vi at ny industri blir lagt til kontinentet, for der bygges det ut ut mye billig vind- og solkraft - i et akselererende tempo.
Lindal mener det fremover blir viktig å legge til rette for en rask oppskalering av havvind.
– Men denne satsingen bør som nevnt helst bygges ut som en særskilt satsing. Dagens MDG-politikk er at det burde vært mulig å bygge ut 100 TWh (~23 GW) havvind innen 2030 om man satte alle kluter til - selvfølgelig som en del av en felles satsing med våre naboland hvor vi også legger til grunn høy grad av kraftutveksling. Vi er klar over at dette er et vel ambisiøst, så det kommer også et annet forslag på helgens landsmøte om en satsing tilsvarende 8-10 GW innen 2030 i stedet. Til sammenligning har Storbritannia, som så langt har bygget ut 178 TWh med havvind, vedtatt et mål om å bygge ut 40 GW ny havvindproduksjon innen 2030, så helt urealistiske er ikke planene våre.
– Kompleks problemstilling
Men Lindal ser at elektrifisering generelt er en problemstilling som ikke er så enkel å forklare.
– Jeg synes dette er komplisert å kommunisere på en enkel måte, og i denne saken fortjener jeg nok ingen pris i tydelig og konsis kommunikasjon. Jeg synes det er en himla kompleks problemstilling. Det som bekymrer meg er at det stadig må overforenkles, slik at man og først og fremst har fokus på å pushe overordnede ambisiøse kuttmål uten en klar plan hvor dette i praksis skal henge sammen. Jeg etterlyser ingen kinesisk femårsplan, men uten et overordnet, realistisk veikart som viser hvordan man skal ivareta målene for hele samfunnet under ett risikerer vi å bli nyttige idioter for olja, som stikker av med hele kaka og oppnår full grønnvasking og styrket legitimitet på veien.
Det som bekymrer meg er at det stadig må overforenkles, slik at man og først og fremst har fokus på å pushe overordnede ambisiøse kuttmål uten en klar plan hvor dette i praksis skal henge sammen.
Ask Ibsen Lindal
