Elektrifiseringen av oljevirksomheten på norsk sokkel er et tema som begynner å interessere mange. På den ene siden er det litt paradoksalt at vi skal bruke fornybar kraft til å produsere fossil energi, men på annen side er det helt nødvendig hvis Norge skal klare å nå selvpålagte klimamål ved hjelp av elektrifisering.

Utfordringen er at denne elektrifiseringen vil spise mye av Norges kraftoverskudd, og det er mange andre prosjekter som også ønsker å utnytte den samme strømmen. Dermed kan det utløse behov for utbygging av mer fornybar energi på land i Norge, og da er det naturlig å tro at det vil skje i form av mer vindkraft.

Stortingsrepresentant Terje Halleland fra Fremskrittspartiet har tenkt på den sammenhengen, og i et skriftlig spørsmål til olje- og energiminister Tina Bru spør han rett ut:

– Dersom man legger til grunn at kraftbehovet ved en fullelektrifisering av norsk sokkel fra land skal dekkes med vindkraft, hvor mange nye vindmøller vil da måtte bygges på fastlandet?

Behov: 23 TWh i 2030

Halleland legger til grunn at elektrifiseringen av sokkelen vil utløse behov for ca. 15 TWh.

I sitt svar viser Bru til KonKrafts statusrapport. Der er det gjort en analyse med utgangspunkt i forventet forbruk fra anlegg som er i bruk, planlagt, mulig og identifiserte muligheter. Det er derfor knyttet mye usikkerhet til tallene, men hvis man legger de sammen er det snakk om mer enn de 15 TWh som Halleland spurte om.

– Dersom alle disse prosjektene gjennomføres vil det gi et totalt kraftbehov opp mot 23 TWh i 2030, skriver Bru i sitt svar.

Hun oppgir samtidig at gjennomsnittlig effekt for nye turbiner har en effekt på 4,2 MW, og en forventet årlig produksjon på 14,6 GWh. Det er forøvrig noe høyere enn snittet av eksisterende vindturbiner. De har i snitt en effekt på 3,4 MW.

Vindkraft kun når det blåser

Olje- og energiministeren vil imidlertid ikke regne ut hvor mange vindturbiner det utgjør.

– Det gir lite mening og er ikke spesielt relevant å multiplisere opp dette tallet og på den måten stille opp hvor mange vindturbiner som kreves for å møte anslaget for elektrisitetsbehov på sokkelen, skriver Bru.

Det forklarer hun med at det forutsetter at vindturbinene produserer jevnt og trutt. Det gjør de ikke.

– Vindkraft produserer kun når det blåser, og kan ikke alene dekke kraftbehovet på norsk sokkel, svarer Bru.

Hvis vi likevel gjør regneøvelsen, så kommer vi raskt frem til at det ville krevd 1575 vindturbiner å dekke opp for 23 TWh og 1027 vindturbiner å dekke opp for 15 TWh.

Til sammenligning var det ved utgangen av 2020 1164 vindturbiner i Norge.

Selv om vindkraften er ustabil, så er ikke regneøvelsen så meningsløs som det kanskje kan fremstå. For så lenge Norge har den fleksible vannkraften der vannet kan holdes igjen når vinden blåser, så vil vindkraften bidra inn til Norges felles produksjonskapasitet.