Kommentar: Bakgrunnen for den spesielle regneoperasjonen er et spørsmål fra Carl I. Hagen (Frp) til olje- og energiminister Tina Bru (H). Hagen er i utgangspunktet ikke stortingsrepresentant, men er for tiden inne som vararepresentant.
– Hvor mange vindmøller må bygges for å produsere nok strøm til alle biler, busser, traktorer, anleggsmaskiner, ferger med mer når det forutsettes at alle fossildrevne (kjøretøy) er forbudt i 2030, skriver Hagen.
At den tidligere Frp-lederen ikke er spesielt glad i verken elbiler eller vindmøller kan være bakgrunn for spørsmålet.
– Hvis det forutsettes at den økte strømmengden kun skal dekkes av vindmøller til land og til havs vil det være nyttig for befolkningen å få kunnskap om hvor mange vindmøller som må bygges for å sikre nok strøm, skriver han.
Han setter opp en rekke kriterier for spørsmålet:
– Det bes skilt mellom antall vindmøller som trengs når det blåser tilstrekkelig og hvor mange som må bygges i tillegg for å fylle den store batteriparken som må til for å dekke strømforbruket når det er vindstille, skriver Hagen.
Som statsråd er Tina Bru forpliktet til å svare når stortingsrepresentanter sender skriftlig spørsmål. Hun har derfor beordret NVE til finne frem alle kalkulatorer de har for å gi Hagen et svar.
Alle nye biler elektrisk
I regnestykket må NVE se helt bort i fra at det faktisk er et kraftoverskudd i Norge, og kun regne på ny ikke-eksisterende vindkraft. For å kunne gjøre beregningen har NVE satt opp en lang rekke forutsetninger. Først på forbrukssiden:
- 100 prosent av nye personbiler, lette varebiler og bybusser er elektriske innen utgangen av 2025.
- 100 prosent av nye tyngre varebiler er elektriske innen utgangen av 2030.
- 75 prosent av nye langdistansebusser er el- eller hydrogenkjøretøy i 2030.
- 50 prosent av nye lastebiler er el- eller hydrogenkjøretøy i 2030.
- 70 prosent av nye ikke-veigående kjøretøy er elektriske i 2030.
- I tillegg egne beregninger for elektriske ferger og landstrøm til skip.
Ut i fra dette har NVE beregnet at kraftforbruket til transport vil være 9 TWh i 2030. I 2040 vil forbruket være 15 TWh.
1000 turbiner i 2040
Så over til produksjonen Hvor mange vindturbiner må til for å skaffe henholdsvis 9 TWh og 15 TWh? For husk, Hagens strenge forutsetning var at all strømmen kun skal komme fra vindmøller.
NVE legger følgende til grunn:
- Vindkraft på land: NVE tar utgangspunkt i gjennomsnittet for vindturbiner installert i Norge i 2020. En slik turbin har en kapasitet på 4,2 MW og produserer 14,6 GWh/år.
- Havvind: NVE bruker en gjennomsnittlig havvindturbin installert i Europa i 2019. En slik turbin har installert kapasitet på 7,2 MW og NVE estimerer produksjonen til 31,5 GWh/år.
Hva er så svaret etter alt dette? Hvor mange turbiner trengs det for å lade transportsektoren?
– Gitt forutsetningene over, vil produksjonen fra ca. 600 vindturbiner på land dekke kraftforbruket til transport i 2030, og ca.1000 vindturbiner på land dekke fullelektrifisering av transportsektoren i 2040, heter det i svaret fra statsråden.
Da er det altså tatt høyde for den pussige forutsetningen om at hele forbruket kun skal dekkes av vindturbiner.
– Hvis strømmen kommer fra vindturbiner til havs, vil det tilsvarende antallet være ca. 270 vindturbiner i 2030, og 470 vindturbiner i 2040, skriver Bru.
Gavepakke til Hagen
Om Carl I. Hagen vil være fornøyd med svaret? Mest sannsynlig.
Han vil neppe dvele ved opplysningen om at vindkraft-produksjonen i Norge allerede utgjør over 11 TWh. Heller ikke at den samlede norske kraftproduksjonen nærmer seg 150 TWh.
Hagen kommer ikke til å legge nevneverdig vekt på at det norske kraftoverskuddet i 2022 er beregnet til 22 TWh.
I stedet kommer Frp-veteranen til å argumentere med at det vil kreve 1000 vindmøller å elektrifisere bilparken, når alternativet er at folk flest kan kjøre rundt i fullstendig vindkraft-frie fossilbiler.
