Navn: Ove Trellevik
Stilling: Stortingsrepresentant, Høyre/Hordaland
Arbeidsgiver: Stortinget

– Du har jo i et leserinnleggnylig stilt spørsmål ved om kraftutveksling med andre land er et gode eller ikke. Hva tenker du nå etter vinterens priser så langt?
– Kraftutveksling er et gode for samfunnet. Det er det også i dag, hvis du ser hva som påvirker kraftprisen, korrelerer ikke denne med hvor mye strøm som går over kraftkablene. Kraftprisen korrelerer kanskje aller mest med CO2-prisen. Noen vil kanskje si at eksport til utlandet er årsaken til at det er lite vann i demningene. Men husk at vi har mye vann som renner bort på Vestlandet.

– Energi- og miljøkomiteen er jo tredje komiteen du sitter i på Stortinget, hvordan har arbeidet vært så langt?
– Det er jo nytt. Nytt fagområde, nye folk, nye interesseorganisasjoner og nye bedrifter. Og nye journalister fra ulike fagmagasiner. Det er mye nytt å sette seg inn i, men det er veldig spennende arbeid. Det er jo en interessant komité med et bredt ansvarsområde.

– Synes du energibransjen får den oppmerksomheten den fortjener?
– Bransjen får jo veldig stor oppmerksomhet nå, siden det har vært et strømprissjokk. Tradisjonelt har det kanskje blitt sett på som en grå og traust bransje. Og de fleste har tatt det som en selvfølge at det er strøm i stikkontakten. Det har ikke vært en veldig synlig bransje og dermed ikke fått den oppmerksomheten den fortjener.

– Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden? Vil energimiksen være annerledes enn i dag?
– Ja, jeg tror energimiksen vil være annerledes. Europa og etter hvert mange andre land vil prøve å fase ut kull, vi vil nok få innslag av at man forsøker å utnytte vannkraft i alle land, sol- og vindkraft vil komme for fullt. Men også kanskje kraft fra jordens indre, som man gjør på Island? Hvis vi ikke lykkes med fornybar, kan kanskje også atomkraft kan komme på banen.

– Hva tenker du om elektrifiseringen av Norge?
– Det er en nødvendig utvikling. Vi har ikke så mange andre energibærere enn elektrisitet, så slik det ser ut i dag, har vi ikke noe alternativ når utslippene må ned. Men jeg er utrolig positivt overrasket over hvor fremoverlente bedrifter er i omstillingen. Blant annet den voldsomme økningen som Statnett har opplevd i søknader fra bedrifter som ønsker kraft. Så elektrifisering er veien å gå. I det hele tatt er det mye spennende som skjer i energitransformasjonen.

– Det ser ut til å bli en dyr strøm-vinter og prisene har gått opp og ned som en jo-jo. Tror du vi får vi lavere eller høyere strømpriser i årene som kommer?
– Jeg tror vi vil oppleve at det vil være jo-jo fremover de neste ti årene. Selv om de er store planer både i Danmark, England, Sverige og andre land - om mer fornybar kraft, er vi avhengig av sol- og vindkraft. Jeg tror vi går i en fremtid der prisene på kraft vil svinge mye mer. Ser vi langt nok frem, vil nok kraftprisen synke. Men da snakker vi år 2050-60, fordi det er så vanvittig mye energi i sola, vinden og jorden. Det handler om å finne teknologiske løsninger slik at vi kan gjøre nytte av det. Det tror jeg vil komme. Andre løsninger vil tvinge seg frem når kraftprisen er høy. Så omfanget av strøm vil øke og prisene gå ned på sikt.

– Og hvor opptatt er du selv av å spare strøm?
– Jeg bygde hus for 30 år siden, og var da tidlig ute med å kjøpe varmepumpe. Den kjøpte jeg i Danmark. I tillegg hadde jeg en løsning som hentet varmtvann i dypet av i havet. I dag prøver jeg å fordele strømforbruket over døgnet, men det er vanskelig. Jeg er jo også opptatt av brannsikkerhet. Jeg vil i alle fall oppfordre meg selv og andre til å ikke bruke strøm på de dyreste tidspunktene.

– Har du satt deg inn i den nye nettleie-modellen?
– Jeg er veldig positiv til den nye modellen, den vil gi et insentiv til å jevne ut forbruket. Potensialet er nok størst for næringslivet. Da vil vi få utnyttet nettkapasiteten bedre.

– Hvor står du når det gjelder vindkraft?
– Vindkraft blir en stadig viktigere del av energimiksen. De tenker stort i England, Danmark og Tyskland blant annet. Det er bare her vi er skeptiske. Selv om jeg forstår at folk ikke vil å fylle opp hagen sin med vindturbiner. Vi må prøve å ikke ha dem der det forringer naturen. Men dette er et langstrakt land med mye utmark, så det har mye potensiale. Samtidig må dette gjøre i takt og tone med samfunnet. Når man ser kraftprisene øke så mye som nå, tror jeg legitimiteten til behovet for å produsere mer strøm blir forståelig og akseptert.

– Mange mener det er tull å satse på solenergi her oppe i nord hvor det er så mørkt og kaldt. Hva tenker du?
– Muligheten for å utnytte solenergien blir bare bedre og bedre, og prisen på solcellepaneler går ned. Stadig flere her i Norge har det – og er fornøyd. Og siden kraftprisen svinger mer nå, kan det være at regnestykket også blir bedre og bedre. Jeg tror vi vil se mer solkraft i Norge. Jeg har lest at temperaturen i Norge skal være et fortrinn, men jeg kan være enig at det nok ikke er det enkleste landet å få solkraft i om vinteren.

– Hva gjør du for å bidra til at Norge skal nå klimamålene?
– Jeg er ikke så begeistret for overbudspolitikken der man konkurrerer om ambisjoner om hvem som kan by mest kutt i klimautslipp - uten å ha en formening om det er oppnåelig eller realistisk. Jeg kommer fra Kollsnes i Øygarden kommune. Her er det er restbehov på kraft på 1000 MWh, og det har man ikke mulighet til å tilby. Ja, vi har store klimamål, men henger etter med infrastruktur og det som skal gjøre oss i stand til å nå målene. Vi bør ta en fot i bakken og heller finne ut hva som skal til for å nå målene. Nå skal vi bruke 17 milliarder på Langskip og Northern Light, da er det synd å ikke oppnå synergier. Nå havner norske bedrifter som ønsker å etablere seg, i andre deler av verden siden vi ikke har nok kraft og fordi arealplaner tar for lang tid.

– Bør vi lete etter mer olje og gass?
– Absolutt. Olje og gass kommer til å bli en utrolig viktig faktor i energitransformasjonen i Europa. Etter hvert som de stenger ned atomkraftverkene i Europa, fyrer de opp igjen kullkraftverkene. Så vi burde hatt mer gass, spesielt når vi ser hvor mye makt Russland har. Det koker over i energimarkedet, så vi bør lete etter mer og produsere det vi kan i flere tiår. Jeg er begeistret for blått hydrogen, det vil bli kjærkomment i deler av verden der man ikke har tilgang på fornybar kraft. Det er del av løsningen som skal til i energitransformasjonen.

– Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om klima og energi?
– Det er sikkert mye å høre på av podkaster og annet. Jeg har hatt nytte av Stortingsmelding 36 «Energi til arbeid». Den ligger både på skrivebordet og på nattbordet! Sånn er det å bytte komité...