Navn: Bengt Eidem
Stilling: Kommunikasjonsdirektør
Arbeidsgiver: Tensio
– Tensio tapte jo akkurat en rettssak mot to kunder etter strømbrudd – frykter dere at denne dommen vil få kunne føre til en strøm av slike søksmål?
– Nei, jeg tror ikke det. Vi har veldig få tilfeller som er berørt av temaet som ble prøvd i den saken, og i tillegg handlet dette om en midlertidig forføyning som betyr at retten ikke har anledning til å grave seg veldig dypt ned i problemstillingene.
– Det har vært ekstremt mye fokus på strøm og kraft denne vinteren – blir det i overkant mye?
– Nei, i stort synes jeg ikke det. Alt fokuset gjør at flere forstår og lærer mer om energiforsyningen, og det er et ubetinget gode. Dessuten er det i overkant komplisert for «hvermansen» å henge med på hva som skjer og hvordan det ene påvirker det andre, og da er det ikke rart at folk stiller spørsmål og at det blir fokus på temaene.
– Hvordan vil verden får dekket sine energibehov i fremtiden? Og vil energimiksen være annerledes enn i dag, tror du?
– Energibehovene kommer i alle fall til å bli dekket, hvis ikke går det galt. Energitilgang er helt grunnleggende for folk og samfunn, og derfor er energipolitikk også tett knyttet til sikkerhetspolitikk. Det kommer til å bli veldig mye mer utslippsfri energi, men det kommer også til å være fossil energi i miksen i mange tiår fremover. Det store spørsmålet er rundt atomkraftens fremtid, og akkurat nå ser det ut til at den også kommer til å bli en viktig del av en utslippsfri miks i fremtida.
– Hva tenker du om elektrifiseringen av Norge?
– Elektrifiseringen er helt nødvendig, og derfor er det både bra og veldig spennende at vi står midt oppe i et historisk viktig elektrifiseringskapittel for Norge. Forhåpentligvis kan AS Norge gjøre internasjonal business på at vi leder an i den globale utviklingen på området. Elektrifisering av oljeplattformer med kraft fra land er jeg derimot mer skeptisk til. Tvilsom klimaeffekt, og antagelig en tvilsom bruk av fellesskapets ressurser. Vi skal gjennom en storstilt omstilling av samfunnet i årene som kommer, og da bør vi bruke penger og fornybar energi på de områdene som gir oss mest langsiktig klimaeffekt, og på områder det er sannsynlig at bidrar til å posisjonere Norge for langsiktig grønn verdiskaping. I dette bildet er jeg redd for at elektrifisering av oljeplattformer med kraft fra land er en strategisk bommert.
– Tror du vi får lavere eller høyere strømpriser i årene som kommer?
– Høyere priser det neste tiåret enn det forrige tiåret, men fortsatt en utvikling der Norge vil skille seg ut med lavere priser enn det som er normalt andre steder i Europa og verden.
– Og hvor opptatt er du selv av å spare strøm?
– Min rolle i husstanden, til stor irritasjon for min kjære, er å lukke vinduer og dører, slå av lys, og å skru ned temperaturen på badet. Jeg har vokst opp med nøysomhet i mine omgivelser, og har et håp om at noe av det også skal overføres til mine barn. Men jeg jobber i oppoverbakke, nøysomheten har litt dårligere vekstvilkår i Norge nå, enn da jeg vokste opp på 70- og 80-tallet.
– Hvor står du når det gjelder vindkraft?
– Jeg er for vindkraft først og fremst fordi vi trenger det for å dekke våre energibehov. I tillegg er jeg blant dem som synes at et vindkraftanlegg både kan være flott å se på og fungere som et godt utflukts- og turområde. Men jeg synes ikke vindkraft passer overalt, og jeg ville nok blitt en ganske streng konsesjonsgiver om det hadde vært min jobb.
– Skal du ha solpanel på taket ditt?
– Jeg tror de fleste vil ha en eller annen form for solproduksjon tett på seg i løpet av et par tiår, det henger sammen med at det blir stadig billigere, og at det etter hvert kan integreres på de underligste steder. Men jeg er ingen stor fan av at fellesskapet skal subsidiere de stort sett ressurssterke forbrukerne som installerer solcellepanel på taket sitt. Alternativet til at velstående folk betaler dette selv, er at de litt mindre velstående naboene må være med å ta deler av regninga, og det har jeg ikke så stor sans for.
– Hva gjør du for å bidra til at Norge skal nå klimamålene?
– Det viktigste jeg gjør er å jobbe i Tensio, der jeg sammen med 500+ gode kolleger jobber for å legge til rette for et kraftsystem og ei strømforsyning som muliggjør reduserte klimagassutslipp og mer grønn verdiskaping i Trøndelag.
– Bør vi lete etter mer olje og gass?
– Nå som vi står midt oppe i Ukraina-krisen, er det lettere å se at vi må fortsette med det. Verden blir trolig ikke et bedre sted av at Norge forsvinner som produsentland. Men samtidig som vi produserer olje og gass, så må vi ha fullt trøkk på å omstille samfunnet vårt til ei utslippsfri fremtid. Norges viktigste bidrag til å avslutte den globale olje- og gassalderen kommer ikke til å være at vi slutter å produsere olje og gass - vårt viktigste bidrag vil være å drive frem ei utvikling som vise frem for verden at en helektrisk og utslippsfri fremtid er mulig.
– Hva tenker du om karbonfangst og -lagring? Er det månelanding eller luftslott?
– Det er nok en nødvendighet skal verden klare å nå klimamålene. Men det er langt til månen.
– Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om klima og energi?
– Da vil jeg benytte anledningen til å trekke frem to kommentatorer som over tid har vist seg frem med svært skarpe penner i skjæringspunktet energi og politikk. For hvermansen er Kjetil Alstadheim i Aftenposten antagelig mest kjent. En for mange mer skjult skatt er Europowers Haakon Barstad, han er et must-read for alle energipolitikk-nerder.
