Navn: Elisabeth Sæther
Stilling: Statssekretær
Arbeidsgiver: Olje- og energidepartementet
– De store sakene har jo stått i kø den siste tiden –med havvind, vindkraft på land og nettleiemodell – for å nevne noe. Hvordan har det vært for dere i OED?
– Det er spennende og utfordrende, og det er klart at det til noen tider av døgnet kan være slitsomt, men alt i alt er jeg sikker på at jeg snakker for både meg, Terje, Amund og Jorid når jeg sier at vi er utrolig privilegerte som får lov til å ha den jobben som vi har - selv om det ikke bestandig er en dans på roser.
– Ja, for er det å jobbe i OED slik du hadde trodd?
– Haha, fordelen med å få spørsmålet om å bli statssekretær dagen før man tiltrådte, er at jeg ikke hadde hatt noen tid å tenke på hvordan det ville bli – eller hvorvidt jeg ville det. Så sånt sett måtte jeg jo bare hive meg inn det, slik de fleste som blir statssekretær for første gang må, for det er ikke så enkelt å forberede seg. Men det er på den ene siden helt fantastisk å få lov til å være med og lede et departement med så vanvittig mange flinke ansatte og et utrolig spennende fagfelt. Så skal jeg ikke legge skjul på at det er litt overveldende også av og til. Det er jo igjen vanvittig mange dyktige ansatte, så det å skulle klare å ta de gode, politiske beslutningene på basis av fagkunnskapen både fra embetsverket og andre, det er et tungt ansvar.
– Energibransjen har jo fått ekstremt mye oppmerksomhet det siste året – hvordan synes du bransjen står seg i spotlighten?
– Det er for det første helt forståelig. Strømprisen i seg sjøl engasjerer jo noe vanvittig. Som tidligere ansatt i kraftbransjen, vet jeg at vi er vant til et stort påtrykk både fra kunder og media. Det har jo samtidig vært en veldig spesiell situasjon både med den tragiske krigen i Ukraina som har rystet energisituasjonen i hele Europa. Det påvirker oss selv om vi er bedre stilt. Vi er bekymret for at energien er for dyr, mens andre steder er man bekymret for om man har energi nok i det hele tatt. Men jeg synes at energibransjen er dyktig til å kommunisere ut i de store sammenhengene, selv om jeg ikke hadde blitt overrasket hvis noen hadde sagt at de ikke alltid blir forstått.
– Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden? Vil energimiksen være annerledes?
– Ja, det tror jeg. Helt klart. Uten tvil et stadig større innslag av fornybart. Sett med norske øyne, tror jeg vi fortsatt vil ha et av verdens best tilpassede kraftsystem som fundamentet for et lavutslippssamfunn. Men en framtid hvor det er enda mer uregulerbar energi, blir en stor utfordring for verden som helhet og for Norge også. Men vi har et ganske så solid utgangspunkt - sammenliknet med andre land.
– Hva tenker du om elektrifiseringen av Norge?
– Det er en avgjørende brikke for å få ned utslippene. Det er jo en snuoperasjon som utfordrer hele samfunnet -også kraftbransjen som skal sikret at det er lys i lampa 24 timer i døgnet samtidig som effektbehovet blir større og uregulerbar kraft skal inn i systemet.
– Tror du vi får vi lavere eller høyere strømpriser i årene som kommer?
– Jeg vil ha lavere strømpriser!
– Må vi innstille oss på at strømprisene går mye opp- og ned? Er det den nye hverdagen vår?
– Ja, i framtiden er det nok i større grad en del av hverdagen vår. Mer svingninger i produksjon vil påvirke prisbildet. Blant de grepene vi jobber med på mellomlang sikt, er skattegrep som vil gjøre det lettere for kraftprodusentene å tilby fastprisavtaler for husholdninger, men ikke minst også for næringslivet, slik at de kan hoppe over på det for å beskytte seg mot store prissvingninger i fremtiden.
– Og hvor opptatt er du selv av å spare strøm?
– Å herrefred. Jeg har ikke peiling! Men jeg sier det til deg for å bjuda litt på. Det er mannen min som ordner alt det, han driver og setter på timer på oppvaskmaskinen om natta og sånt. Det er jo litt pinlig, men der har du meg. Det er selvsagt et stort alvor i at det er så mange som sliter med å få endene til å møtes på grunn av de høye prisene. Strømstøtteordningen har vært et viktig grep for denne regjeringen for å hjelpe folk med å få økonomien til å gå rundt. Når man får en så stor ekstrakostnad for en vare man er hundre prosent avhengig av i hverdagen, har jeg stor forståelse for at det er tungt for mange. På lang sikt er det ikke tvil om hva den eneste løsningen er; det er fornybar kraft, mer nett og selvfølgelig også mer effektiv bruk av energi.
– Det har vært mye snakk om den nye nettleiemodellen, hva vil du si til de nettselskapene som har sittet midt opp i det?
– De jobbet godt sammen med flere organisasjoner på forbrukersiden, og kom med et forslag som de mente var godt og var gjennomførbart. Etter en lengre vurdering i departementet, besluttet vi som kjent å gå for det. Det som ble tungen på vektskåla for oss, var at både nettselskapene og de store forbrukerorganisasjonene som sto bak forslaget, hadde forpliktet seg til å drive et stort informasjonsarbeid for å forberede kundene på den omleggingen som kommer, sånn at mange slipper å få ubehagelige overraskelser når omleggingen trer i kraft 1. juli. Det er et arbeid jeg gleder meg til høre mere om, og som jeg har store forventninger til.
– Hvor står du når det gjelder vindkraft?
– Jeg er jo fra Mosjøen, hvor vi har en vindpark på Øyfjellet. I Mosjøen er det et stort aluminiumsverk som er hjørnesteinsbedriften i kommunen vår. Når jeg hører dem snakke om hva vindkraften har betydd for deres konkurransekraft, så blir jeg helt overbevist om at vindkraft på land og nye prosjekter fortsatt har en plass i fremtiden. Konfliktnivået har vært høyt, og det har helt sikkert vært både gode og dårlige prosjekter – eller grep i prosessen som burde vært annerledes. Men nå er vi der vi er. Vi satt strengere krav til konsesjonsbehandlinga, vi har sagt tydelig fra til utbyggere om at har de ikke kommunen med på lag når de skal melde inn nye prosjekt, kan de bare snu i døra. Jeg håper at vi fremover vil se flere nye vindkraftprosjekter som har kommunen på lag, og som gjerne skaper ringvirkninger i lokalsamfunnene og som til slutt vil få konsesjon. Så er det sikkert mange prosjekter som ikke får konsesjon. Men det har vært viktig for oss å ikke skrinlegge vindkraft på land. Rett og slett fordi det er kraftproduksjon som er ren, lønnsom og som det er et stort potensial for i Norge. Dette er noe som virkelig engasjerer meg, men det betyr ikke at jeg ikke tar konfliktnivået på alvor. Men har et ønske om at vi gjør det på riktig måte denne her gangen.
– Har du bestilt solpanel til å ha på taket ditt?
– Nei, vi bor i blokk, og har geotermisk jordvarme. Så får vi jo strømmen fra ren, norsk vannkraft, det blir jo ikke feil det heller...
– Bør vi lete etter mer olje og gass?
– Ja. Når det er sagt, er jeg helt sikker på at det at vi begynner å se sokkelen i et bredere perspektiv, at vi får havvind, at vi får på plass mer CO2 lagring fra industrien – som vi er helt avhengig av for å innfri klimamålene, at vi bygger et marked for produksjon og forbruk av blått hydrogen, det gjør at vi får brukt kompetansen i oljenæringen – til en grønnere portefølje. Men leting er en del av framtidas aktivitet på norsk sokkel, det er jeg ikke i tvil om.
– Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om klima og energi?
– Jeg tar sjansen på at ikke alle av Europowers lesere har lest regjeringens tilleggsmelding som behandles av Stortinget nå. Den føler jeg meg litt programforpliktet til å anbefale, men anbefaler den på det varmeste. Ellers så jeg den siste sesongen av «Borgen» - som har et visst tilsnitt av energipolitikk. Den underholdt - selv om jeg ikke skal påstå at jeg kjent meg igjen fra hverdagen i OED.
