Navn: Thina Saltvedt
Stilling: Sjefsanalytiker for bærekraftig finans
Arbeidsgiver: Nordea
– Det er ikke lenge siden du byttet fra olje til fornybart. Fortell – hva slags reaksjoner fikk du?
– Jeg var i en prosess over tre år der jeg begynte å skrive mer om fornybart. Men banken var ikke moden da jeg spurt første gang. Noen var veldig overrasket da jeg skiftet, men de fleste var positive. Jeg fikk svært få negative kommentarer. Folk var mer nysgjerrige på hvorfor. Noen var også litt skeptiske, og internt var det kanskje noen som følte seg litt truet og tenkte kanskje at jeg skulle snakke ned Norges viktigste næring? De fleste syntes det var veldig spennende. Jeg fikk veldig mange gode reaksjoner, klapp på skuldra og heiarop, både eksternt og internt.
– I en kommentar skrev nylig Europower-redaktør Ole Petter Pedersen: «Aldri før har vi tjent mer penger på fossil energi enn nå. Er det da noe problem at andre land er mer på offensiven for ny fornybar energi?» Er du enig?
– Det er en utfordring for oss at vi låser oss for mye til en energikilde verden trenger mindre av. Vi låser både kapital- når det for eksempel investeres veldig mye – som skattepakken for oljebransjen, og vi låser også dyktige hoder eller human kapital. Hvem skal bygge ut den grønne energisatsingen vår? Hvordan får vi tak i arbeidskraft? Dette er en sektor med lav arbeidsledighet. I tillegg låser vi teknologi i en sektor som skal bygges ned. Blir vi konkurransedyktige når det blir så stor konkurranse om teknologi, human kapital og penger?
– Synes du energibransjen får den oppmerksomheten den fortjener?
– Den får definitivt nok oppmerksomhet ja! Men det er på godt og vondt. Det er mye oppmerksomhet rundt strømpriser, og her er det mye meninger som er ute og går – som ikke alltid bunner i fakta. Energipriser påvirker absolutt alle, og når oljeprisen også øker og dermed bensin og diesel-prisen prisen, får det også mye oppmerksomhet. Jeg tenker at en del andre bransjer kanskje heller burde få mer oppmerksomhet.
– Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden?
– I fremtiden vil energimiksen definitivt være annerledes enn i dag. Hvis ikke når vi ikke 1,5 graders målet. Energi er helt avgjørende for at vi skal få løftet utviklingsland og en større del av verdens befolkning ut av de utfordringene de har. Da trenger vi stabil, ren og rimelig energi. Denne bør være fornybar. Vi må dele teknologi med utviklingsland og bidra til å bygge opp fornybart der, slik at de ikke trenger å ta turen innom fossile. Det har vi ikke tid til.
– Hva tenker du om elektrifiseringen av Norge?
– Det er viktig for å nå klimamålet, det er en av de endringene som må til. Vi bruker mye elektrisitet i Norge i forhold til andre land. Og bruken øker med elektrifiseringen av transportsektorene. Her har vi kommet langt i forhold til andre land, og det er jo spennende.
– Det blir en dyr strøm-vinter og prisene har gått opp og ned som en jo-jo. Tror du vi får vi lavere eller høyere strømpriser i årene som kommer?
– Jeg tror at vi må regne med høyere priser enn de lave prisene vi har hatt frem til i år. Men det er ikke gitt at de blir så høye som hittil i år. Vi må nok se på energisparing og finne ut hvordan vi kan slutte å sløse energi. Også må vi bygge ut fornybar energi i et like raskt tempo som vi tar ned fossil energi. Det siste punktet er at vi må få bygget ut mer fleksibilitet i nettet – slik at vi får bedre fordeling og også utjevning av prisene.
– Ja, hvor opptatt er du selv av å spare strøm? Og har du noen strømspare-tips du kan dele?
– Jeg prøver å skru av lys i rom vi ikke er i. Jeg prøver å tenke på om jeg kan lade mobilen på andre tider enn midt på dagen når alle andre bruker mye strøm for eksempel. Det er mye å hente i små grep. Jeg bor i et forholdsvis vis nytt bygg, så det lekker ikke varme. Bor man i eldre hus, er det flere ting man kan se på, som å isolere bedre, skifte vinduer og for eksempel installere varmepumpe. Når strømprisene er høye, er også solpaneler interessant.
– Det er jo noen som mener det er tull å satse på solenergi her oppe i nord hvor det er så mørkt og kaldt?
– Det er jeg ikke enig i. Solpaneler er interessant, og det blir mer interessant jo høyere prisene på kraft blir. Jeg ser mange som installerer solpanel på vegger og tak nå. Nå har man også begynt å se på flytende solpaneler og svarte solpanel som tiltrekker seg mye varme. Så det er stadig fremskritt på dette området. Her tror jeg det kommer til å skje mye.
– Hvor står du når det gjelder vindkraft?
– Jeg ser at vindkraft på land skaper alt for mye turbulens i Norge sånn som det er nå. Kanskje vi ikke tenger vindkraft på land? Det blir spennende å se hva vi kan få til med havvind. Men vi må ta lærdom av vindkraft-konfliktene. Det er viktig at regjering får på plass en arealtildeling, for det begynner å bli utfordrende. Det er konkurrerende interesser på tilgang på arealer. Til havs har olje og gass mye areal, skal de få flere områder å utvide seg på? Et viktig poeng i diskusjonen om hvordan havarealet skal brukes, er at noe skal forbli urørt. Fiskeri er også en vekstnæring som trenger areal, og så skal både havvind og andre energiformer få områder å bygge ut på. Her er det viktig å vite litt hvilke områder vi skal holde oss unna slik at vi slipper de voldsomme konfliktene. Man har nok vært for dårlige på å sjekke hvilke områder som kan brukes, og det har kanskje gått på bekostning av landområder, elver og reindrift. Det kan vi unngå hvis vi gjør det på en ordentlig måte.
– Hva gjør du for å bidra til at Norge skal nå klimamålene?
– Jeg har jo byttet jobb da. Jeg begynte å bli litt skremt av klimaendringene og konsekvensene av det. Og tenkte; Hva kan jeg gjøre? Jeg kan en del om energi og en del om finans. Så da ble det bærekraftig finans – det er det jeg brenner for. En viktig oppgave er å diskutere, informere og bidra til å finne de gode løsningene. På det private og personlige plan kan man tenke gjennom hva man spiser, hvem produserer maten man spiser og justere sitt eget forbruk. Forbruket i Norge er høyt – vi har en bruk og kast-mentalitet. Vi må tenkte på hvordan vi forbruker, det kan faktisk også gi oss økonomiske fordeler. Det er ingen grunn til å ikke gjøre det. Det samme gjelder energiforbruket. Prisene har vært så lave lenge og vi bruker historisk lite av våre inntekt på strøm og transport i forhold til veldig mange andre land. Det har gjort at vi har brydd oss mindre med at vi sløser med energien. De høyere prisene vi har sett i det siste, får oss til å bli med observante på dette. Det er nok sunt.
– Bør vi lete etter mer olje og gass?
– Det Internasjonale Energibyråets (IEA) rapport er jo bibelen. Det har alltid vært den rapporten som politikerne har lent seg mot. Når de gjør helomvending og sier vi ikke behøver å lete etter mer kull, olje- og gassfelt fordi etterspørselen etter kull, olje og gass må ned så mye for at vi skal nå 1,5 graders målet – at det rett og slett ikke er behov for flere. Vi trenger å investere storstilt i fornybar energi. Vi trenger ingen nye olje- og gassfelt. Samtidig som vi bygger ned fossil sektor, må vi øke i minst like stor takt på fornybart, hvis vi skal klare å nå målene.
– Hva tenker du om karbonfangst og -lagring?
– Det er veldig viktig. Det er først og fremst interessant i sektorer der vi per dags dato ikke har noen gode, utslippsfrie alternativer. Som for eksempel produksjon av sement og gjødsel for å nevne noen. Så er det interessant for å kunne lage hydrogen av naturgass før grønn hydrogen blir billigere. Vi vil ikke klar å nå målet med 1,5 grader uten karbonfangst og lagring. Vi kommer ikke til å klare å slutte å bruke fossile energikilder i 2023. Det vil ta noen år før vi kan trappe ned vesentlig, og at vi ser at forbruket av fossil energi går massivt ned. Vi må sikre at vi har nok tilgjengelig fornybar energi for å unngå de store svingningene i energiprisene.
– Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om klima og energi?
– I alle fall IEAs rapport, den ligger gratis på deres hjemmeside. Jeg anbefaler også boka «Grønn vekst» av Per Espen Stoknes, Dag O. Hessens bok «Verden på vippepunktet». En annen bok som jeg skal lese, er «2070», som er skrevet Bjørn H. Samset i Cicero. Den har fått masse priser, så den gleder jeg til!
