Navn: Nikolai Astrup
Stilling: Stortingsrepresentant
Arbeidsgiver: Høyre/Stortinget
– Høyre har nylig sagt at krigen i Ukraina bør føre til en raskere utbygging av havvind. Forklar hva som ligger i dette?
– Russlands angrep på Ukraina gjør at Europa vil ha behov for å bli uavhengig av russisk gass, og flere land varsler forsert utbygging av fornybar energi som et av svarene på det. Norge har Europas beste vindressurser til havs, og et enormt potensial for havvindproduksjon. En større satsing på havvind vil både gi bedre krafttilgang i Norge, men kan også bidra positivt til den europeiske energiomstillingen. Vi mente også før krigen i Ukraina at regjeringens havvindsatsing var for lite for sent, men situasjonen vi står i nå gjør det enda mer presserende å få fortgang i utrullingen av havvind.
– Det har vært ekstremt mye fokus på strøm og kraft denne vinteren – blir det i overkant mye?
– Denne vinteren har vi sett priser på strøm som vi aldri før har opplevd over så lang tid, og det er helt naturlig at det blir veldig mye oppmerksomhet om dette. Mange har utfordringer med store strømregninger, og på kort sikt er svaret at staten må stille opp for dem som nå sliter.
– Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden? Tror du energimiksen vil være annerledes enn i dag?
– Europa og verden skal gjennom en enorm energiomstilling på veldig kort tid, og resultatet vil bli at fornybar energi får en dominerende plass i fremtidens energimiks. Det må til for å nå klimamålene, men mer lokal energiproduksjon vil også være positivt i et sikkerhetspolitisk perspektiv.
– Hva tenker du om elektrifiseringen av Norge?
– Vi når ikke klimamålene, verken i Norge, Europa eller globalt, uten elektrifisering av samfunnet. Norges mål må være at vi skal ha rikelig, rimelig og ren energi til å videreutvikle norsk industri og næringsliv, nå klimamålene og sikre rimelig strøm til husholdningene. Heldigvis har vi veldig gode forutsetninger for å få det til.
– Tror du vi får vi lavere eller høyere strømpriser i årene som kommer?
– Situasjonen vi står i nå er ekstraordinær, og har vært preget av skyhøye gasspriser, og høye CO2- og kullpriser. Hvordan situasjonen i Ukraina utvikler seg, vil ha stor betydning for hvordan strømprisene vil være i tiden fremover. Vi kan komme til å oppleve knapphet i Europa og svært høye strømpriser så lenge krigen vedvarer. På sikt vil strømprisene bli vesentlig lavere enn i dag, fordi omstillingen fra fossile til fornybare innsatsfaktorer vil forutsette en overkapasitet av fornybart. I lange perioder vil det kunne gi svært lave kraftpriser i Norge og Norden.
– Og hvor opptatt er du selv av å spare strøm?
– Jeg bor i et gammelt hus, og bruker derfor ganske mye strøm. Men jeg har tatt flere grep for å redusere strømforbruket. Blant annet har jeg installert bergvarmepumpe hjemme, byttet ut alle vinduene og har skiftet ut alle lyspærer fra halogen til LED. Akkurat nå er jeg i gang med å etterisolere.
– Hvor står du når det gjelder vindkraft på land?
– Vindkraft på land er den rimeligste og raskeste måten å øke kraftproduksjonen, og i våre nordiske naboland skal det bygges ut 40 TWh med ny vindkraft de neste fire årene. Det vil også vi ha glede av. De siste åtte årene er det bygget ut 16 TWh ny kraftproduksjon, hvorav om lag halvparten er vindkraft. Jeg mener det er mulig å bygge ut mer vindkraft på land i Norge, forutsatt at det er lokal forankring og vilje til å gjøre det.
– Skal du ha solpanel på taket ditt?
– Jeg vurderer å installere solpaneler på taket på hytta.
– Hva gjør du for å bidra til at Norge skal nå klimamålene?
– Det er snart ni år siden jeg byttet ut fossilbilen til fordel for elbil, og jeg gjør en del Enøk-tiltak hjemme. Det viktigste er imidlertid de politiske tiltakene som kan bidra til at alle deler av samfunnet blir utslippsfrie, og da er økt CO2-avgift, støtte til ny teknologi, offentlig innkjøpsmakt, krav og reguleringer blant de viktige tiltakene. Vi må politisk legge til rette for at det grønne valget også et er det lønnsomme valget. Da starter en snø ball å rulle som ikke lar seg stanse.
– Bør vi lete etter mer olje og gass?
– Norsk sokkel må utvikles, ikke avvikles. På kort og mellomlang sikt vil norsk gass bli enda viktigere i lys av krigen i Ukraina, men på lengre sikt kan norske gassressurser brukes til å produsere utslippsfritt blått hydrogen som kan få stor betydning for den europeiske energiomstillingen. Allerede i dag er det teknisk mulig å blande inn 20 prosent blått hydrogen i gassrørene som går til Europa. Industrien i Europa, som skal omstille seg fra fossile til fornybare innsatsfaktorer, vil kunne bli en avtaker av blått hydrogen.
– Hva tenker du om karbonfangst og -lagring? Er det månelanding eller luftslott?
– Karbonfangst- og lagring vil være en viktig del av løsningen på veien mot netto null. Lagringspotensialet på norsk sokkel er 80 milliarder tonn CO2. Produksjon av blått hydrogen vil forutsette CCS, og det er heldigvis langt rimelige å fange CO2 fra naturgass før den brennes enn etterpå. Langskip og Northern Lights er viktige satsinger for å bidra til å utvikle mer kostnadseffektive fangst- og lagringsteknologier.
– Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om klima og energi?
– Det er heldigvis mange gode kilder til informasjon, og man bør holde seg med mer enn én.
