I dag legger FNs klimapanel frem første del av tre rapporter som utgjør den sjette hovedrapporten om klimaendringene. Europower fikk forhåndtilgang til rapporten, og skal her forsøke å presentere de viktigste funnene og det som er mest relevant for kraftbransjen.
Funnene blir selvsagt viktig på generell basis for alle, men rapporten påvirker også energibransjen på flere måter. For store deler av klimatiltakene som må til for å redusere oppvarmingen består i å gå over fra fossil til fornybar energi. Klimaendringene påvirker også værforutsetningene som avgjør hvor mye elektrisitet som kan produseres fra vannkraft, vindkraft og solenergi.
– En realitetssjekk
I rapporten kommer det frem at den globale gjennomsnittstemperaturen allerede har økt med 1,1 grader siden perioden 1850-1900, og at den globale oppvarmingen trolig vil nå 1,5 grader allerede tidlig på 2030-tallet. Det er ti år enn tidligere anslått. I den tidligere spesialrapporten om 1,5-gradersmålet ble det anslått å skje en gang mellom 2030 og 2052. Den siste hovedrapporten bygger imidlertid på mer omfattende og mer detaljert datagrunnlag, og forskerne er derfor tryggere på sine konklusjoner nå enn de tidligere har vært.
– Denne rapporten er en realitetssjekk. Vi har nå et mye bedre bilde av tidligere, nåværende og fremtidig klima, noe som er essensielt for å forstå hvor vi er på vei, hva som kan gjøres og hvordan vi kan forberede oss, sier Valérie Masson-Delmotte, leder av Working Group I i IPCC.
Working Group I (WGI) er ansvarlig for forskningen som viser klimaendringenes fortid, nåtid og fremtid, og det er de som har utarbeidet det som er den første delen av FNs sjette hovedrapport om klimaendringene. Denne tar for seg klimaets nåværende status, mulige klimafremtider, regionale risikovurderinger og hvordan begrense fremtidige klimaendringer. Så blir det opp til Working Group II å vurdere konsekvensene av klimaendringene og hvordan verden kan tilpasse seg, mens Working Group III tar for seg skadebegrensning, og hvordan redusere drivhusgassene.
Forskerne i Working Group I konkluderer med at hvis vi fortsetter med dagens klimautslipp, så vil vi passere 2-graders oppvarming rundt midten av århundret. Det hadde kanskje ikke vært så ille hvis det stoppet der, men med mindre vi kommer ned i netto null, så vil temperaturene fortsette å øke frem mot 2100.
Ti år igjen med dagens utslipp
– Oppvarmingen er høyere enn tidligere beregnet. Mesteparten av økningen skyldes forsterket oppvarming i årene etter 2012. I tillegg forklares en mindre andel av økningen av at metodene for beregning av historisk oppvarming er forbedret og oppjustert, sier Cicero-forsker Jan Fuglestvedt i en pressemelding.
Fuglestvedt var en av nestlederne i Working Group I. Han er én av fem Cicero-forskere som har jobbet med denne rapporten.
Dersom vi skal klare å holde oss innenfor 1,5 graders oppvarming, kan det ikke slippes ut mer enn 400 gigatonn CO2. Det tilsvarer ti år med dagens utslipp, og deretter null.
– Å stabilisere menneskeskapt oppvarming vil kreve netto null utslipp av CO2, sier Fuglestvedt.
Fem scenarioer
Klimarapporten opererer med det de kaller illustrerende scenarioer for utviklingen fremover. De har satt opp fem varianter som viser alt fra en ønsket til en særdeles uønsket utvikling. Utviklingsbanene for disse scenarioene er ikke så ulike for de nærmeste 10-20 årene. Der viser alle scenarioene en temperaturstigning på rundt 1,5 grader de kommende 20 årene, men så blir det store forskjeller i hvordan den globale oppvarmingen utvikler seg i årene etterpå.
Det må påpekes at det er store forskjeller i realismen for de forskjellige scenarioene. Ytterpunktet SSP5-8.5 har for eksempel fått mye kritikk fordi den viser en urealistisk utviklingsbane der det ikke gjøres tiltak, og bruken av kull øker kraftig. På den andre siden er det flere som påpeker at scenarioet med lavest temperaturøkning, SSP1-1.9 er for optimistisk. Det viser en bane der temperaturen går ned etter midten av århundret.
| Scenario | 2021-2040 | 2041-2060 | 2081-2100 |
|---|---|---|---|
| SSP1-1.9 | 1,5C | 1,6C | 1,4C |
| SSP1-2.6 | 1,5C | 1,7C | 1,8C |
| SSP2-4.5 | 1,5C | 2,0C | 2,7C |
| SSP3-7.0 | 1,5C | 2,1C | 3,6C |
| SSP5-8.5 | 1,6C | 2,4C | 4,4C |
Tabellen viser beste estimater for den globale oppvarmingen. Hver av scenarioene har imidlertid større slingringsmonn enn det som oppgis her.
Kort oppsummert representerer de fem scenarioene følgende utvikling:
- SSP1-1,9: CO2-utslippene reduseres til netto null rundt 2050, etterfulgt av netto negative utslipp.
- SSP1-2,6: CO2-utslippene reduseres til netto null etter 2050, etterfulgt av netto negative utslipp.
- SSP2-4,5: CO2-utslippene forblir på dagens nivå fram til ca. 2050.
- SSP3-7,0: CO2-utslippene fordobles i 2100.
- SSP5-8,5: CO2-utslippene tredobles i 2100
Mer ekstremvær
Rapporten slår fast at det blir mer vanlig med ekstremvær som følge av klimaendringene.
– I sommer har verden blitt rammet av flere alvorlige ekstremværhendelser, som hetebølgen i USA og Canada, dramatiske flommer i Vest-Europa og Kina, og skogbranner i Tyrkia og Italia. Det er skremmende. Dessverre forteller Klimapanelet oss at slikt ekstremvær vil komme oftere og bli mer intenst, og er forårsaket av våre utslipp, sier miljødirektør Ellen Hambro i en pressemelding.
Dette vil skje allerede ved 1,5 graders oppvarming.
– De største temperaturendringene vil blant annet skje i våre nærområder. I Sør-Norge og Europa kan temperaturen på varme dager øke dobbelt så mye som den generelle oppvarmingen, mens for de kalde dagene i Arktis kan temperaturen stige tre ganger så mye som den globale temperaturøkningen, sier Cicero-forsker Bjørn Samset.
Samset er ansvarlig for det første kapittelet av rapporten, det som går på dagens klimastatus. Der kommer det frem at klimaendringene fører til at sommeren blir lenger og vinteren kortere, det blir flere hetebølger og flere episoder med styrtregn og regnflom i Europa.
Rapporten tar ikke for seg Norge spesifikt, men NVE har tidligere oppjustert forventet tilsig til vannmagasinene som følge av klimaendringene. Dersom klimapanels prognoser slår til, er det derfor grunn til å tro at det kan bli enda mer vann fra nedbøren til vannmagasinene. På den andre siden kan klimaendringene også føre til mindre snø, og dermed mindre tilsig derfra.
Utslippskutt betyr noe selv om 1,5-graders målet ikke nås
Det blir svært krevende å nå 1,5-graders målet, men det er ingen grunn til å gi opp dersom det ikke innfris. Rapporten slår fast at det også har stor betydning å redusere utslippene uansett, og de har regnet på hvor mye temperaturøkningen utover 1,5 grader påvirker klimaet.
– Hver halve grad med oppvarming medfører en merkbar endring i intensiteten til og hyppigheten av hetebølger, styrtregn og tørke. Styrtregn vil bli omtrent syv prosent mer intenst for hver grad temperaturen øker, sier Cicero-forsker Jana Sillmann.
Hun er en av hovedforfatterne bak kapittelet om regionale klimaendringer og klimarisiko.
Rapporten konkluderer med at såkalte tiårshendelser vil skje hyppigere som følge av klimaendringene. For ekstreme nedbørshendelser anslår de at det som tidligere bare ville skjedd hvert tiende år, vil skje 1,5 ganger så ofte ved 1,5 graders global oppvarming og 1,7 ganger så ofte ved to graders oppvarming. Dersom klimatiltakene skulle feile skikkelig, og den globale oppvarmingen ender på hele 4 grader, så vil en tiårshendelse sannsynligvis bli hele 2,7 ganger så hyppig.
Forskerne har også regnet på hvor mye våtere det i så fall vil bli, og de har kommet frem til at det blir 10,5 prosent våtere ved 1,5 grader, 14,0 prosent våtere ved 2 grader og hele 30,2 prosent våtere ved 4 graders global oppvarming.
Issmelting og økt havnivå kan påvirke norsk vær
Selv om vi klarer å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, har havnivåstigningen akselerert. Den øker nesten dobbelt så raskt som for 20 år siden. Ved ytterligere issmelting kan det føre til hyppige episoder med spring- og stormflo når vi nærmer oss år 2100. Cicero skriver at det som tidligere bare inntraff hvert hundrede år, kan inntreffe årlig dersom det slår til.
– Ifølge rapporten er det meget sannsynlig at den nordligste grenen av Golfstrømmen vil svekke seg gjennom århundret og panelet kan ikke utelukke at denne grenen ikke vil kollapse før 2100. Dersom det skulle skje, vil det meget sannsynlig forårsake brå endringer i vær- og nedbørsmønstre i Norge, sier Samset.
I rapporten står det at globalt median havnivå økte med 0,2 meter mellom 1901 og 2018.
Mengden is i Arktis varierer mye gjennom året, og det svinger også fra år til år. Klimarapporten har imidlertid kommet frem til at det er veldig sannsynlig at menneskelig påvirkning er hovedårsaken til at isbreene fra 1990-tallet og den arktiske isen fra 1979-1988 har falt med omtrent 40 prosent i september og 10 prosent i mars.
På den annen side har det ikke vært noen signifikant trend i den Antarktiske sjøisen fra 1979 til 2020 som følge av motgående trender og store interne variasjoner. Klimarapporten mener det er veldig sannsynlig at menneskelig aktivitet har bidratt til observert issmelting i i Grønland de siste to tiårene, men de ser kun begrenset bevis for menneskelig påvirkning på istapet i Antarktika.
Menneskeskapte klimaendringer
FNs nye klimarapport slår fast at man nå vet mer om klimaendringene enn før, og at man derfor kan anslå utviklingen fremover med større sannsynlighet enn i de tidligere rapportene.
Rapporten slår fast at hvert av de siste tiårene har vært varmere enn det foregående. Samtidig har nedbørsmengden økt siden 1950, og denne økningen har gått raskere fra og med 1980-tallet.
Det vises til at FNs klimapanel i den fjerde rapporten fra 2007 slo fast at det var uomtvistelig at klimasystemet gikk gjennom en oppvarming, og at den femte rapporten fra 2013 slo fast at den menneskeskapte påvirkningen er tydelig. I denne sjette rapporten slår de fast at menneskelig påvirkning har bidratt til en global temperaturøkning på mellom 0,8 og 1,3 grader siden perioden 1850-1900, og deres beste estimat er at økningen er på 1,07 grader.
