Hvert år bruker Bærum kommune minst 100 millioner kroner på strøm til kommunens bygg og kommunale leiligheter. Kommunen eier rundt 2300 boliger, og eiendomsmassen bestå stort sett av leiligheter.
Europower har sett dokumentasjon på at en leietaker i en kommunal velferdsbolig i Bærum, har måttet akseptere at kommunen inngikk strømavtale på vegne av hen, og avtalen er en nokså dyr avtale. Det er i selve leiekontrakten presisert at kommunen skal inngå avtale om levering av strøm på vegne av leietakeren hos Los:
«Bærum kommune gis fullmakt til å bestille nettleie fra Hafslund og strøm fra LOS på vegne av leietaker. Avtalen Los tilbyr, strøm til innkjøpspris, 1 måned gratis fastbeløp, deretter månedlig fastbeløp på kr 49 samt påslag som dekker myndighetsbelagte el sertifikater. Strømavtalen fra Los har ingen bindingstid.»
Det er hva som står om strøm i leiekontrakten.
Avtalen som skisseres over, heter «Spot 49» er den dyreste spotprisavtalen som Los har.
Rammeavtale med Entelios
Til Europower forteller ansvarlig for energianskaffelser i kommunen, Petter N. Haug Sandbu, at Bærum Kommune har en rammeavtale for levering av strøm med Entelios, som er et datterselskap i Agder Energi-konsernet.
Avtalen er seksårig og ble inngått i 2019. Den strekker seg derfor til 2025, og er inngått sammen med nabokommunene Asker og Drammen. Det er denne avtalen som i hovedsak benyttes for kommunens eiendommer.
– Denne avtalen prissikrer 80 prosent av vårt forbruk i år og neste år. De øvrige 20 prosentene betaler vi til markedspris. Det betyr at dette og kommende år er det 80 prosent av volumet som er sikret. Deretter trappes det ned til 60 prosent og så til 40 prosent. Vi har årlige runder der vi vurderer strategien ruundt prissikring og vurderer dette i forhold til markedssituasjonen, sier Sandbu.
Årlig har kommunen hatt strømutgifter på rundt 100 millioner kroner i 2021 og flere tidligere år.
– Men nå har jo kostnadene steget betydelig, så dermed blir kostnadene større, sier han.
Skal forhindre leveringspliktig strøm
Tilbake til strømregningene i velferdsboliger. I likhet med Entelios er Los et datterselskap i Agder Energi-konsernet. Til Europower forteller Sandbu forteller at det blir gjort unntak for enkelte av velferdsboligene, og der blir det inngått andre strømavtaler enn den som Entelios leverer. Men han understreker at dette er midlertidige avtaler. Leietaker får råd og veiledning om hvordan de bytter strømleverandør ved iinnflytting, slik at de unngår leveringspliktig strøm og en økonomisk ugunstig avtale.
– Det er viktig at vi skiller mellom velferdsboliger og institusjonsboliger når vi skal beskrive blant annet bruken av rammeavtaler. I institusjonsboliger er det kommunen som står ansvarlig for etablering og opprettholdelse av strømavtalen til boligene. Det vil si at det ikke er beboerne som etablerer og drifter strømavtalen. I denne type boliger benyttes Bærum kommune sin rammeavtale med Entelios med tilhørende prissikring, sier han.
Han forteller at enkelte som får tilbud om velferdsbolig kan ha problemer med å tegne en avtale om levering av strøm, og andre har problemer mer kredittverdighet og kan dermed ha vanskeligheter med å få inngått en avtale.
Som hovedregel skal leietager/beboer i en sosialbolig selv etablere og vedlikeholde strømavtalen. Men for å sikre at det blir bestilt strøm til boligen, har kommunen innført en klausul i leiekontraktene som gir kommunen fullmakt til å tegne avtale for levering av strøm når leietakeren flytter inn. Dersom det ikke er inngått en slik avtale når leietaker flytter inn, får boligen såkalt leveringspliktig strøm, som er dyrere enn ordinær strøm.
– Dette har vi gjort fordi vi har sett at ved innflytting er det mange leietagere ikke klarer å få dette i orden selv. De får dermed leveringspliktig strøm som er svært kostbart. Avtalen kommunen inngår med Los for enkelte beboere må anses som midlertidig og har ingen bindingstid. Det er derfor viktig at leietakerne får råd og veiledning for å bytte leverandør, forteller han.
Kommunen har ikke noen oversikt over hvor mange leietakere som har Los-avtalen.
– I og med at strømabonnementene er registrert på leietager og ikke på kommunen, har vi ikke oversikt over hvor mange som har Los-avtalen.
– Valgt fordi det er en vanlig avtale
Hos Los forteller Rolf Bjarne Eriksen, som er leder for salg og kundeopplevelse, at selskapet har en avtale med Bærum Kommune.
– Det stemmer at vi har en avtale med Bærum kommune om å tilby strøm til kommunale boliger. Vi har også avtale med enkelte andre kommuner. Formålet med avtalen er at kommunen skal kunne hjelpe beboere som flytter inn med en strømavtale fra dag én. I kommunale boliger er det ofte korte leieforhold, og for at man skal slippe at en beboer blir stående uten strømavtale, har kommunen mulighet til å hjelpe beboere med å inngå avtale om strøm hos oss, sier han til Europower.
Avtalen som Bærum Kommune tegner til alle leietakere, heter «Spot 49», og slik forklarer Eriksen hvorfor det er denne avtalen som er valgt;
– Spotpris 49 er valgt fordi det er en standard spotprisavtale, helt uten binding. Beboere står fritt til å velge en annen avtale, dersom de ønsker det.
