Både NO1 (Østlandet), NO2 (Sørlandet) og NO5 (Vestlandet) har i morgen tirsdag en døgnpris på 142,8 øre/kWh, eller 146,3 euro/MWh.
Dermed stiger en allerede ellevill strømpris til et enda et høyere nivå. Mandag ble det satt ny døgnpris-rekord i Sør-Norge (NO1 og NO2) med 132,4 øre/kWh. Tirsdagens pris ligger altså ytterligere ti øre høyere, og inkluderer også NO5 (Vestlandet).
Likevel, mandag hadde den høyeste timeprisen med 255 øre/kWh, mens høyeste timepris tirsdag er 223 øre/kWh.
Norge har hatt høyere døgnpriser tidligere, men det var i Midt-Norge. Nord Pool opplyser til Europower at 22. februar 2010 var prisen 506 euro/MWh i NO3 (Midt-Norge).
Men i Sør-Norge har altså døgnprisen aldri vært høyere enn den er i morgen tirsdag. Med nesten 143 øre som utgangspunkt, ender prisen på 230 øre/kWh ut til forbruker - nettleie og avgifter inkludert.
Lengre nord i landet er prisnivået mye lavere i morgen, med 19,5 øre/kWh (før avgifter) både i Midt-Norge og Nord-Norge.
– Produserer maksimalt
Det høye prisnivået er forårsaket av de samme faktorene som har vært kjent i markedet lenge. Svak hydrologi, relativt lite vindkraft, og skyhøye priser på gass. Men nå har i tillegg lave temperaturer sneket seg innover landet.
– De lave magasintallene i Sør-Norge gjør at produsentene setter vannverdien veldig høyt. Samtidig gjør de høye prisene at produsentene produserer maksimalt. Det går derfor mot en strammere og strammere situasjon i Sør-Norge, sier Lorents Hansen, porteføljemanager i Energi Salg Norge.
– Holder ikke produsentene igjen noe vann tilbake for å opprettholde produksjonen gjennom vinteren?
– De har ingen økonomiske insentiver for å holde igjen vann. Prisen i spotmarkedet er så mye høyere enn kontraktmarkedet hvor de kan sikre seg. De må forholde seg til minimumsnivå i magasinnivået som er lovregulert, men utover det så er det bare økonomiske motiver som styrer produsentene i øyeblikket, sier Hansen.
– Kan vi komme i situasjon der vi må begynne å rasjonere?
– Statnett har definert kraftsituasjonen som stram i NO2 og NO5, men det innebærer ifølge Statnett at sannsynligheten for rasjonering er under 20 prosent. Så lenge Statnett ikke definerer situasjonen som mer anstrengt, så har ikke sørnorske produsenter noen insentiver i det hele tatt til å spare på vannet, sier Hansen.
– Prisområdene må analyseres hver for seg
Når han ser på værmeldingene ti dager fremover, er Hansens vurdering at energibalansen kommer til å styrke seg - men det gjelder hele Norden.
– Meldingen tilsier at balansen vil være på minus 4,3 TWh om ti dager. I siste publiserte tall fra NVE var minus 9,7 TWh, så det ligger an til en styrking av den hydrologiske situasjonen, sier han.
Analytikeren tror ikke dette vil bety mye for prisnivået i Sør-Norge.
– Bedring av den hydrologiske påvirker den nordiske systemprisen, men slik situasjonen er nå med svært store prisdifferanser, må man analysere hvert enkelt prisområde hver for seg. Den hydrologiske balansen i Sør-Norge er fortsatt ekstremt lav. Særlig i NO5 (Vestlandet) som fortsatt ligger godt under tidligere bunnoteringer, sier Hansen.
Han legger til at de nye kablene til Tyskland og England har forsterket situasjonen med høye priser i Sør-Norge.
– Når man kobler områder med i utgangspunktet lav pris, med områder som har høyere pris, så vil prisene øke i de billige områdene. Slik fungerer markedet, det er helt naturlig, sier han.
