Frem til og med 2020 betalte norske strømkunder i underkant av 8 milliarder kroner for elsertifikater.

Det dramatiske prisfallet på sertifikater gjør at kostnaden bare vil være rundt 300 millioner kroner frem til sertifikatordningen avsluttes i 2035.

Det viser en beregning Europower har gjort. Det ligger mange forutsetninger til grunn for regnestykket, og beløpene kan ikke anses som nøyaktige. De fungerer derimot som indikatorer for hvor mye sertifikatordningen har kostet og vil koste norske strømkunder.

Sertifikater i solnedgang

Elsertifikatene har langt på vei utspilt sin rolle. Hensikten med ordningen var å stimulere til utbyggingen av mer fornybar energi, og ble en formidabel suksess. Overutbyggingen vil ende omtrent 15,4 TWh over målsetning på 46,4 TWh - etter at fristen ble fremskyndet ni år.

Overbyggingen har torpedert prisen på sertifikater, til glede for strømkundene som betaler og til fortvilelse for utbyggerne som skulle tjene på sertifikatene.

Inntektene fra sertifikatene er nå så lave at Energi Norge har foreslått å avvikle ordningen, men så langt er det ingenting som tyder på at det vil skje. Fristen for å bygge går ut nå i 2021, men sertifikatene skal selges helt frem til 2035 - om ikke noe uventet skjer.

Fremtidig pris

For å beregne kostnaden til norske strømkunder, har vi tatt utgangspunkt i antall annullerte (brukte) sertifikater hvert enkelt år, og multiplisert med volumveid sertifikatpris.

Se hele beregningen i tabellen nederst i saken.

Pris og volum for perioden fra 2012 til 2019 er hentet fra NVEs sertifikat-rapporter. Et sertifikat-år varer fra 1. april til 31. mars, men i vår oversikt er dette forenklet til kalender-år.

Beregning fremover i tid er naturligvis mer usikker. Både volum og pris må baseres på anslag.

Først pris: Vi har satt sertifikatprisen til 2 kr/MWh i hele perioden frem til 2035. Det er prisnivået sertifikatene har lagt på det siste året.

Riktignok er spotprisen i øyeblikket 1,55 svenske kroner, og 2023-kontrakter omsettes for 1,7 kroner, men vi velger altså 2 kroner per sertifikat. Dette er uansett så lavt i forhold til tidligere priser at desimalene har lite å si.

Norsk/svensk kronekurs de neste 14 årene kan få betydning, men det har vi ikke tatt med i betraktningen.

Fremtidig volum

Så volum: Mengden sertifikat kundene blir pålagt å kjøpe, avhenger av strømforbruk og kvoter. Forbruket varierer med vær og vind, og kvotene blir politisk bestemt - altså to usikre faktorer.

Så sent som i forrige uke foreslo NVE å øke kvotene for 2022, fordi strømforbruket og dermed sertifikatmengde ble lavere enn antatt i 2020.

I vår beregning bruker vi NVE sitt estimat for sertifikatpliktig forbruk frem mot 2035. Det finner vi i bakgrunnsnotatet for den foreslåtte kvotereguleringen.

Estimatet er at forbruket vil være 86,9 TWH i 2022, og deretter øke til 90,2 TWh i 2035.

Dette må kunne sies å være et konservativt anslag på hvor mye det private strømforbruket kommer til å øke de neste årene. Men skulle forbruket bli høyere, vil myndigheten justere ned kvotene - altså den mengden sertifikater strømkunden blir pålagt å kjøpe.

Estimatene for fremtidig forbruk multipliseres med kvotene for hvert enkelt år. Kvotene når sin topp i 2022, og reduseres gradvis mot null i 2035.

Dette regnestykket gir et visst antall sertifikater for hvert år - som er gjengitt i tabellen under.

Norge sponser Sverige

Som man ser i tabellen er de store beløpene i perioden fra 2012 til 2020. Av totalt 8,3 milliarder som norske strømkunder kommer til å betale for sertifikater, er 8 milliarder allerede betalt.

Det rokker ved en annen oppfatning, nemlig at svenske kunder finansierer norsk utbygging.

I følge den siste månedsrapporten til NVE vil den norske sertifikat-utbyggingen ende på rundt 23,9 TWh, altså 10,7 TWh mer enn de 13,2 TWh-ene norske strømkunder skal finansiere. I det perspektivet finansierer svenske strømkunder deler av utbyggingen i Norge.

Men ser man på når utbyggingen har skjedd, forandrer bildet seg. I den perioden produsentene fikk godt betalt sertifikater lå Sverige langt foran Norge i utbygging.

Selv om svenskene på papiret finansierer over 10 TWh av utbyggingen i Norge, er prisene nå så lave at det er snakk om småpenger. De virkelig store pengene var i perioden fra 2014 til 2019, og da hadde svenskene langt større volum godkjent sertifikat-produksjon.

Så det er norske strømkunder som har betalt for svensk kraftutbygging - ikke motsatt.

Mindre og mindre årlig beløp

Tabellen viser kun kostnaden for norske strømkunder. Kolonnen «Antall» viser millioner annullerte (brukte) sertifikater per år. Kolonnen «Pris» viser volumveid pris per sertifikat i norske kroner. Et sertifikat tilsvarer 1 MWh.

Kolonnen «Sum» er beløp i millioner kroner per år. Alle kolonene er basert på faktiske tall for perioden fra 2012 til 2020, mens perioden 2021 til 2035 er basert på estimater.

Prisene er nettopriser. I tillegg må kundene betale moms og administrative kostnader.

År

Antall

Pris kr.

Sum kr.

2012

2,4

151

362,4

2013

3,9

178

694,2

2014

5,3

164

869,2

2015

6,9

145

1000,5

2016

9,6

136

1305,6

2017

11,1

64

710,4

2018

12,6

133

1675,8

2019

14,0

85

1190,0

2020

14,7

12

176,4

2021

16,8

2

33,6

2022

18,1

2

36,2

2023

16,3

2

32,6

2024

16,1

2

32,2

2025

15,6

2

31,2

2026

14,3

2

28,6

2027

13,0

2

26,0

2028

11,0

2

22,0

2029

8,9

2

17,8

2030

7,3

2

14,6

2031

5,8

2

11,6

2032

4,4

2

8,8

2033

2,9

2

5,8

2034

1,4

2

2,8

2035

0,7

2

1,4

Snitt/sum

9,7

46

8289,7