Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens analyser og synspunkter.
Equinor og partnerne Petoro, TotalEnergies, Shell og ConocoPhillips i Oseberg og Troll-feltene har offentliggjort planer om å bygge en flytende havvindpark i Troll-området. Vindparken som har fått navnet «Trollvind», med installert kapasitet på 1000 MW, skal forsyne Oseberg og Troll-feltene med strøm og skal ifølge planene også kunne levere ekstra kraft til Bergensregionen.
Tvilsomt regnestykke
Årsproduksjonen fra Trollvind er oppgitt til å skulle bli om lag 4,3 TWh (terawatt timer), som betyr at Trollvind skal kunne levere full kapasitet i nær 50 prosent av tiden. Dette er langt unna dokumenterte erfaringer så langt. Ifølge statistiske data for offshore vindparker er det mer realistisk å anta at utnyttelsesgraden over tid neppe blir høyere enn rundt 40 prosent. Derved reduseres årlig kraftproduksjon til om lag 3,5 TWh. Dette vil trolig bare dekke det årlige kraftbehovet til Oseberg og Troll-feltene, samt gi et mindre tilskudd til driften av mottaksanlegget på Kollsnes. Trollvind vil ut over dette, neppe kunne bidra med ekstra kraft til Bergensregionen, som annonsert.
Dersom gassturbinene på Oseberg og Troll skal fases helt ut, må all strøm til feltene tas ut fra det norske stamnettet. Den variable strømproduksjonen fra Trollvind går motsatt vei, inn til stamnettet, for å bli omdannet til jevn vekselstrøm.
Vindkraftindustrien gir ofte inntrykk av at den væravhengige vindkraften er systemekvivalent med stabile og regulerbare kraftverk. Det er en grov misforståelse og tildekker helt avgjørende sider ved vårt vannkraftbaserte kraftsystem. Dette er et meget finstemt system i dynamisk balanse, hvor frekvens og spenning holdes innenfor snevre grenser. Vindkraft bidrar i praksis ikke til slik systembalanse.
Rådyr utbygging
I det norske kraftsystemet er det de tunge roterende komponentene i vannkraftanleggene som representerer en naturlig treghet mot raske frekvensendringer. Gasskraft er også velegnet til å opprettholde systembalansen i en kraftforsyning. Derfor, om gasskraft på norsk sokkel skal ut, er det kun strøm fra land (90 prosent vannkraft), som duger til erstatning.
Vindparken Hywind Tampen, med installert kapasitet på 88 MW, som nå er under bygging, er beregnet å skulle koste 5 milliarder kroner, det vil si enhetskostnaden blir 56,8 millioner kroner per MW (= 1000 kW), installert kapasitet. Det er liten grunn til å tro at Trollvind blir noe billigere og med 1000 MW installert kapasitet, snakker vi fort om en investering på nær 60 milliarder kroner. Og med tillegg for kabel-legging og nødvendige modifikasjoner av plattformer, for å tilrettelegge for elektrisk drift, blir prislappen trolig både 70 milliarder og mer.
Uttalelsene fra Equinor om at denne utbyggingen skal bli selvfinansierende, uten offentlig støtte og med kraftpris på under 1 krone/kWh, står mildt sagt ikke til troende. kWh-prisen blir garantert langt høyere og selvfinansieringen er trolig betinget av at hele investeringen kommer inn under dagens offshore skatteregime, hvor altså det meste, reelt sett, blir betalt av det offentlige.
Av Kjell Traa, Sivilingeniør
Debattinnlegget ble først publisert i Stavanger Aftenblad.
