Denne saken skulle egentlig handle om den splitter nye administrerende direktøren i Hålogaland Kraft i Harstad.

Men allerede under utskrivingen av saken kommer meldingen om at fusjonen med Nordkraft i Narvik så å si er i boks.

I det nye organisasjonskartet står Ida Texmo Prytz (38) oppført som sjef for nettselskapet. Det visste hun allerede før hun tiltrådte som sjef i Hålogaland i begynnelsen av mai.

– Jeg har vært involvert i prosessen underveis. Jeg har kommet med innspill og vært med i loopen, sier hun.

Hele selskapene fusjonerer, ikke bare nettvirksomheten. Texmo Prytz tar alle mulige forbehold om at fusjonen ennå ikke er gjennomført, og at det er eierne som bestemmer til slutt. Men alle eierne er altså positive, og har gitt tommel opp.

– Hvordan er det å starte som toppsjef når du mest sannsynlig vil få en ny rolle om kort tid?

– Det er fremdeles viktig for meg å ta rollen som administrerende i det selskapet Hålogaland Kraft er i dag. En fusjon er en krevende prosess, og det er viktig at en tydelig administrerende har ansvaret. Sammen med ledergruppen skal jeg ta selskapet gjennom denne prosessen på en god måte. Fusjonsprosessen endrer ikke på engasjement for den rollen jeg har i dag, sier hun.

Texmo Prytz ble presentert som ny sjef i november. Mulig fusjon med Nordkraft ble kjent i desember.

– Var du klar over hva som var på gang da du takket ja til jobben?

– Ja, jeg var orientert om at det var en prosess på gang. Jeg har gjennom hele karrieren jobbet i selskaper i endring. Holdningen min er at endringer gir muligheter, sier hun.

Hotell, olje og sjømat

Men la oss ta et skritt tilbake. For den nye sjefen i dagens Hålogaland Kraft har nå en sjef som er helt ny i kraftbransjen. Egentlig skulle hun bli sanger.

– Jeg gikk et år på Musikkonservatoriet i Tromsø. Jeg kom vel til at musikk er fantastisk å holde på med, men at det vil være best å ha det som enn hobby, sier hun.

Siden hun trivdes i deltidsjobben på et hotell, satset hun derfor på en utdanning i den retningen. Hun begynte på Hotellhøgskolen i Stavanger.

– Der synes jeg flere fag var interessante, blant annet økonomi, sier hun.

Hotell-utdanningen ble utvidet med en mastergrad økonomisk analyse, og dermed var hun siviløkonom. Hotell-utdanningen har hun aldri praktisert.

– Man må ha hotellpraksis for å komme inn, men etter studiet har jeg ikke jobbet med hotell, sier hun.

Ikke sanger, og ikke hotell altså - men økonom. Etter studiene var hun ganske snart tilbake i fødebyen Harstad, denne gang med jobb i Statoil.

– Jeg startet som analytiker på Harstad-kontoret. Etter hvert ble jeg leder for enheten for virksomhetsstyring økonomi. Den enheten jobber egentlig med all aktiviteten til Statoil fra 62 grader nord og nordover, sier hun.

– Har du jobbet operativt?

– Nei, men tett opp mot det operative. Særlig da jeg var controller for Nornefeltet, Aasta Hansteen og Snøhvit, sier hun.

Etter seks år i Statoil, skiftet hun tema - fra olje til sjømat. Hun flyttet dessuten fra Harstad til Lofoten. Sjømat-selskapet Insula ble stiftet i 2015. Da Texmo Prytz gikk av som finansdirektør fem år senere, hadde Insula vokst seg til et konsern med 6 milliarder kroner i omsetning.

– Jeg fikk muligheten til å være med å bygge et konsern nesten fra bunnen av. Det var noe helt annet enn å jobbe i Statoil som har vært et stort selskap i flere tiår. I Insula var det ekspansiv vekst hele veien. Vi kjøpte opp mange selskaper og etablerte noen selv, og i dag er Insula et stort sjømat-konsern, sier hun.

– Hotellfag, olje, sjømat - hvor er egentlig sammenhengen?

– Det handler jo mye om energi. I Statoil med energi i form av hydrokarboner, og i Insula med energi i form av sjømat. Nå blir det grønn energi i Hålogaland Kraft, sier hun.

– Det var en syltynn link.

– Ja, kanskje - men fellesnevneren for alle de tre selskapene er verdiskaping, utvikling av prosjekter og bedrifter regionalt her i Nord-Norge. Det har vært veldig givende. Insula leverer sjømat, og det er viktig for arbeidsplasser i Nord-Norge. Dessuten leverer konsernet sunne og gode produkter som er bra for folk og helse, sier hun

– Det samme kan kanskje ikke sies om Statoil sine produkter?

– Jeg tror ikke jeg skal kommentere det.

Arbeidsjakke og høyhælte sko

Men nå er det altså - inntil videre - Hålogaland Kraft som gjelder. Foreløpig pendler hun mellom jobben i Harstad og familien i Lofoten. Snart kommer en mann, to barn og en katt etter til Harstad.

– Jeg pendler frem til sommeren, da kommer resten av familien. Vi har allerede kjøpt hus her, sier hun.

Den nye direktøren har entret selskapet mens mange ansatte fortsatt sitter på hjemmekontor.

– Jeg skulle gjerne møtt alle sammen med en gang, men det går ikke. Vi har hatt allmøte på Teams, og jeg treffer så mange jeg kan personlig. Jeg føler at jeg har blitt tatt veldig godt imot, sier hun.

– Ingen gretne gamle gubber som knirker over at en ung dame uten krafterfaring skal være sjefen?

– Nei, den opplevelsen har jeg ikke hatt i det hele tatt. I løpet av mine første to uker har jeg hatt flere møter med ledergruppen, og det er en flott gjeng, sier hun.

Reiserestriksjoner gjør at dette intervjuet gjøres på telefonen. Bildene er tatt av en lokal fotograf på selskapets produksjonsanlegg i Grovfjord. Iført arbeidsjakke og høyhælte sko ble den nye sjefen vist rundt av Øyvind Strøm og Per-Odd Sjøvoll.

– Føler du deg hjemme på et slikt anlegg, eller er du tilskuer?

– Jeg er tilskuer i den forstand at jeg ikke har den tekniske kompetansen. Jeg vil forstå på et overordnet nivå hvordan verdiskapningen vår skjer, og derfor er det viktig for meg å være tett på de operative, sier hun.

– Hva visste du om kraftvirksomhet fra før?

– Ja, hva visste jeg om kraftvirksomhet? I utgangspunktet ikke mer enn den jevne strømkunde. Det som trigger meg er å jobbe med fornybar energi. Det hørtes veldig spennende ut å få være en del av det grønne skiftet, sier hun.

– Men drift av nett og produksjon er altså et ukjent tema for deg?

– Det er ikke noe jeg hadde detaljkunnskaper om, nei, sier hun.

– Det er et halvt år siden du fikk jobben, og du har sikkert lest deg opp. Hvilke inntrykk har du av bransjen?

– Det er jo en bransje i endring. I likhet med andre markeder blir man mer og mer global. Man har et viktig samfunnsansvar, forsyningssikkerhet er veldig viktig, sier hun.

– Global? Å jobbe i et selskap som Hålogaland Kraft, hvor globalt er egentlig det?

– Vi er jo påvirket av verden rundt oss. For eksempel påvirkes kraftprisen av uregulerbar kraft, det er et stort marked. Kraftbransjen er også viktig for å møte klimautfordringene, og det er jo et globalt problem, sier hun.

Vil sette retning

Da den nye sjefen ble presentert sa hun at Hålogaland kraft «…skal være en viktig og relevant aktør som er med på å sette retning for bransjen...»

– Hva betyr egentlig å «sette retning» for bransjen?

– Jeg tenker at i det grønne skiftet må man ha en god plan og god strategi for gjennomføring. Vi skal være med å mene noe hvis det er diskusjoner om betingelser og rammebetingelser, vi skal være en relevant aktør, sier hun.

Hverken nettselskapet til Hålogaland Kraft eller til Nordkraft har utmerket seg ved å være spesielt innovative. Stødige selskaper, men de har ikke ledet an noe utvikling.

– Ligger det i begrepet «sette retning» at du har ambisjoner om å endre på det?

– Man bør tenke at man skal ligge i front. Det setter krav til både kompetanse og innovasjon og teknologi. Ja, jeg tenker at vi skal tørre å være fremoverlent og være i front, sier hun.

– Det høres ut som du nå setter en helt ny ambisjon for selskapene. Er det riktig forstått?

– Å si at jeg setter en helt ny ambisjon, vil være å strekke det langt, men jeg tenker at det vil være viktig fremover å berede grunnen for behovene i fremtiden. Eksempelvis på dette med kompetanse og teknologi og den biten der, sier hun.

Diffuse synergier

– Tilbake til fusjonen, hvilke fordeler kan Hålogaland Kraft oppnå i en eventuell fusjon?

– Generelt står man sterkere sammen. Det grønne skiftet er på trappene, og vi kan ta ut synergieffekter med å jobbe sammen. Det er mange muligheter, sier Texmo Prytz.

– Synergieffekter og det grønne skiftet er ganske generelle begrep. Hva slags synergier er det egentlig snakk om?

– Det kan eksempelvis være å levere på det grønne skiftet. Innovasjonsbiten er jo et typisk eksempel der man ved å jobbe sammen kan gå i bresjen, sier hun.

– Kan du være litt mer konkret? Hvordan kan for eksempel kraftproduksjonsdelen i de to selskapene fungere bedre sammen?

– Det vil være det samme der, at man optimaliserer, jobber på tvers og tar ut kompetanse i miljøene. Det handler om å utvikle seg sammen, sier hun.

Samtidig som Nordkraft og Hålogaland snakker sammen, er Bodø Energi og Troms Kraft i ferd med å slå sammen nettselskapene. Det kan bety at Harstad og Narvik får et stort nettselskap som er både nord og sør for seg.

– Hva tenker du om det?

– De er i en prosess, og vi er i en prosess. Jeg tenker at det er naturlig at det skjer, det er jo konsolidering jevnt over i denne bransjen, spesielt på nett. Men vi konsentrerer oss om den prosessen vi er inne i, sier hun.

– Ligger det an til et enda større nettselskap i Nord-Norge?

– Det skal ikke jeg spekulere i, sier Texmo Prytz.

Hålogaland Kraft

Hovedkontor: Harstad
Eierkommuner: Harstad, Kvæfjord, Ibestad, Tjeldsund, Gratangen og Lødingen
Omsetning 2018: 587 mill. kr
Resultat før skatt: 89 mill. kr
Ansatte: 94
Nettkunder: 26.500
Strømkunder: 20.500
Kraftproduksjon: 170 GWh

Person

Navn: Ida Texmo Prytz (38)

Stilling: Administrerende direktør, Hålogaland Kraft

Karriere

2001 - 2002: Student, klassisk sang, Musikkonservatoriet, Tromsø
2002 - 2004: Hotell-resepsjonist, Clarion Hotel With, Tromsø
2004 - 2007: Student, Hotellhøgskolen, Stavanger
2007 - 2009: Student, siviløkonom økonomisk analyse, UiS
2009 - 2010: Konsulent, PWC, Stavanger
2010 - 2014: Finansanalytiker og leder for virksomhetsstyring, Statoil, Harstad
2014 - 2016: Controller, Norne og Snøhvit, Statoil, Harstad
2016 - 2019: Konserncontroller, Insula (sjømat-konsern), Leknes i Lofoten
2019 - 2020: Finansdirektør, Insula, Leknes i Lofoten
2020 - d.d.: Administrerende direktør, Hålogaland Kraft, Harstad

Min beste arbeidsdag: Å levere resultater sammen med gode kollegaer. Når det er tommel opp og klarsignal for et prosjekt vi har jobbet med sammen, er det en god dag.

Min tyngste arbeidsdag: Ingen konkrete, men jeg liker ikke følelsen når prosjekter vi har jobbet mye med får tommel ned og ikke blir gjennomført.

Mitt klokeste valg: Mannen min og jeg trivdes veldig godt i Stavanger, men det var et klokt valg å flytte tilbake til Nord-Norge. Her er vi nærmere familien og har alle muligheter.

Skulle ønske: At vi til tross for korona fortsetter å jobbe med det grønne skiftet. Nå som mye annet må prioriteres, håper jeg at samfunnet samtidig fortsetter omleggingen mot det grønne skiftet.

I Bransjen

Toppsjef – enn så lenge