I forrige uke satte prisen på klimakvoter ny rekord nok en gang, og for første gang passerte CO2-prisen 47 euro per tonn med CO-utslipp.

– Vi ser store bevegelser i CO2-markedet for tiden. Det er nok flere faktorer som bidrar her. Det er vanligvis mye handel i denne perioden siden fristen for å levere kvoter for utslippene man hadde i 2020 er fredag neste uke. Det er nok en del av bevegelsen som skyldes aktører som må dekke seg inn. I tillegg fikk vi jo også enighet om EUs klimalov for et par dager siden, sier Marius Holm Rennesund til Europower.

EU-målet for utslippskutt settes til minst 55 prosent netto utslippsreduksjon sammenlignet med 1990-nivået.

– «Netto» innebærer at økte karbonopptak fra skog- og arealbruksendringer teller mot målsetningen sammen med faktiske utslippskutt, sier Rennesund.

Parlamentet fikk gjennomslag for at det skal settes et tak for hvor mye av målet som kan oppnås med bruk av økt karbonopptak.

– Dette innebærer også at vi antakelig vil se en innstramming av kvotemarkedet etter hvert og dette er med på å dra opp prisen, sier Rennesund.

Han tror imidlertid ikke at klimakvotene vil fortsette den kraftige prisstigningen i tiden fremover.

– Jeg vil tro at prisene vil falle noe tilbake etter fristen for å levere sine kvoter går ut neste fredag, siden vi når ser at den ligger et stykke over det vi anser som fundamentalt riktig pris. Vi skal ikke se bort fra at den kan nå 50 euro før den faller tilbake, sier Rennesund.

Da prisen på klimakvoter passerte 40 euro for første gang i slutten av februar, gjorde Thema en modellkjøring der de kom frem til at CO2-prisen påvirket den norske strømprisen med 0,3 til 0,4 euro per megawattime (MWh) for hver euro. Med en CO2-pris på 47 euro tilsvarer det ca 165 kr/MWh med dagens valutakurs. For sluttkunder betyr det omtrent 16,5 øre/kWh i økt strømpris som følge av den høye prisen på klimakvotene.

Rennesund tror denne beregningen holder seg selv om prisen har økt kraftig.

– Når det gjelder kraftprispåvirkningen ser vi at CO2-prisen har dratt opp prisen i det tyske forwardmarkedet som for tiden følger kortsiktig marginalkostnad for kullkraft tett. Dette vil også påvirke det nordiske kraftmarkedet og gjennomslagsfaktorene vi beregnet tidligere er nok fortsatt gyldige, sier Rennesund.