Datoen er satt for overgang fra timelange avregningsperioder til 15 minutters intervaller på kraftbørsen. Det skjer den 22. mai 2023, men det påvirker ikke alle.
- Dette gjelder engrosmarkedet, samt høyspentkunder. Det er frivillig for næringskunder og berører ikke privatkunder, sier Ulf Møller, næringspolitisk rådgiver i Energi Norge.
To faser
Innføringen skjer i to faser. Sluttkundene som kjøper strømmen av strømselskapene trenger ikke å forholde seg til det med en gang. De vil fortsatt få oppgitt sin strømpris i timesintervaller den første tiden. Det forteller Torkel Rolfseng, direktør for regulatoriske rammebetingelser i Fjordkraft.
- Jeg tipper det kanskje tar et år, sier Rolfseng.
Det blir imidlertid ikke opp til strømselskapene å regne ut eventuelle forskjeller mellom kvartersprisen de kjøper strømmen for og timesprisen de selger den for. Det skal gjøres automatisk av Elhub.
- For kundene vil det i den første overgangsfasen ikke ha noe å si. For de fleste vil det heller ikke ha noe å si når det kommer, sier Rolfseng.
Han begrunner det med at det er få som har så store avvik i strømforbruket sitt innenfor en enkelt klokketime at det gir utslag at forbruket og strømprisen skal beregnes hvert kvarter.
Mer krevende effektstyring
- De eneste er de som har effektstyringsanlegg som tilpasser seg innen en time. Det er stort sett bare industri som holder på med det, sier Rolfseng.
Med effektprising kan det fort bli dyrt hvis strømforbruket er unormalt høyt i en enkelttime, og blant større industrielle strømkunder lønner det seg derfor fort å gå til anskaffelse av løsninger for å jevne ut strømforbruket. De må imidlertid oppdateres slik at de jevner utover 15 minutter istedenfor 60 minutter, og det er litt mer krevende.
Kvalifisert gjetning
Det vil også Fjordkraft og andre strømselskaper merke. For selv om de lever av å kjøpe strømmen på kraftbørsen Nord Pool, for så å selge den videre til sine sluttkunder, er det ikke så enkelt som at de bare kjøper og selger en vare.
På samme måte som kraftprodusentene må melde inn hvor mye de kommer til å produsere hver eneste time det kommende døgnet, må strømselskapene melde inn hvor mye de og deres strømkunder kommer til å forbruke. Dette gjør de for å bidra til at det skal bli balanse mellom produksjon og forbruk.
- Når du melder i en time, så er det en kvalifisert gjetning på hva forbruket til kundene blir, sier Rolfseng.
Hvis de bommer, må de dekke det opp i regulerkraftmarkedet. Det er en utgiftspost som de fleste strømkunder ikke er klar over, og som sjeldent kommer frem når strømselskapenes rolle i strømmarkedet diskuteres.
- Det er det vi kaller for ubalansekostnader. Vi bommer hele tiden. Det er ikke mulig å forutse været eller all oppførselen til kunder, sier Rolfseng.
Vi bommer hele tiden. Det er ikke mulig å forutse været eller all oppførselen til kunder
Torkel Rolfseng
- Vi må skru modellene
Dette er ikke noe nytt, men det blir enda mer krevende når avregningsperiodene reduseres til et kvarter.
- Jo lengre intervall, jo mindre utsatt er du for svingningene. Det er vanskeligere å prognostisere presist til 15 minutter. Vi må skru modellene så vi takler det, sier Rolfseng.
Han forteller at dette er en vesentlig del av det å drive et strømselskap, og at det fort kan bli dyrt.
- Vi har hatt eksempel på store avvik som gjør at det er mulig å tape mye penger på korte perioder, sier Rolfseng.
For strømselskapene er dette en kostnad. Rent teoretisk kan man av og til komme i pluss, men det er ikke lov å prøve å tjene penger på det i anmeldingen.
- Vi har insentiv for å gjøre det så godt som mulig. Det er ikke lov å spekulere i det. Det blir overvåket. I det store og hele er det en kostnad, sier Rolfseng.
