Teknologiselskapet Itera og kraftmarkedsspesialisten Thema Consulting gikk i fjor sammen om å utarbeide en rapport om strømbransjen. Rapporten tok for seg alle deler av strømbransjen og inkluderte et eget priskapittel. Der kom det blant annet frem at det dyreste strømselskapet hadde tre ganger så høyt påslag som det billigste.
Nå er de ute med en ny rapport, i det som blir halvårige gjennomganger av det norske strømmarkedet. Her kommer det blant annet frem at snittpåslaget har gått litt ned. I snitt tar de 17 undersøkte strømselskapene et påslag på 9,5 øre/kWh for strømkunder med lavt strømforbruk, og 7,2 øre/kWh i snitt for strømkundene med noe høyere forbruk.
Det er ned fra henholdsvis 10,2 og 7,7 øre/kWh målt i fjor sommer. Det laveste påslaget er nå nede i 3,3 øre/kWh (Tibber og Vibb), og det høyeste påslaget i utvalget er 10,5 øre/kWh (Hafslund Strøm spotpris).
Prisgjennomgangen viser også at mens noen aktører har redusert påslaget for spotprisproduktet med over 10 prosent har andre økt samme påslag med over 10 prosent. Dette gjør det vanskelig for forbrukere å følge med på og forstå pris-mekanismene, og det underbygger forbrukerrådets kritikk av strømbransjen.
Samtidig må det påpekes at tallene i rapporten ikke er gjennomsnittstall for hele strømbransjen.
– Vi har analysert påslaget på spotprisproduktene fordi dette er de vanligste strømavtalene, sier Kristian Enger, ansvarlig for energi-satsningen i Itera.
Han forteller at de har luket bort alt av spesialavtaler og tilbudspriser og utelukkende sett på spotpris-avtaler som frontes på strømselskapenes hjemmeside. Det er også bare 17 strømselskaper som er evaluert.
– Vårt utgangspunkt er å analysere de mest kjente og mest tilgjengelige prisplanene. Ikke de som er laget for å komme best ut på en strømkalkulator. Det er de største og de mest førende strømselskapene, men vi har tatt med noen nykommere fordi de er med på å sette nye premisser for bransjen, sier Enger.
Strømbransjen bør lære av finansbransjen
Med tanke på at strømselskapene det siste året har fått mye og hard kritikk for uforståelige strømavtaler, til dels skjulte prispåslag og mangelfull varsling ved prisøkninger, benytter vi anledningen til å spørre Itera om kritikken er på sin plass.
- Vi mener at bransjen har et betydelig forbedringspotensiale når det kommer til åpenhet og det å være transparent. Det er veldig store forskjeller i prispåslagene, og det er ikke så lett å forstå hva man betaler for, sier Enger.
Han trekker parallellen til bransjer som bank og forsikring, og viser til at de har funnet gode måter å kommunisere priser på. Her mener han at strømbransjen har mye å lære, og at de største aktørene må gå i front.
Krevende for lavprisselskaper
Flere av de nye strømselskapene har utnyttet strømselskapenes noe frynsete rykte i sin egen markedsføring. En av de er strømselskapet Klarkraft. De har blant annet kjørt en dobbeltsideannonse i Aftenposten hvor de skrev «Etter flere konfrontasjoner og samme opplevelse av å bli flyttet på dyrere og dyrere produkter ble vi så forbanna at vi startet vårt eget strømselskap».
Enger er klar på at det er en åpning i markedet for nye strømselskaper som fokuserer på lave priser og enkel kommunikasjon. Spørsmålet om det er bærekraftig for strømselskapene på lang sikt, er han litt mer usikker på.
– Disse nye aktørene som Klarkraft har et veldig lite påslag som skal dekke alle deres kostnader. Vi vet det er både dyrt og tidkrevende å bygge kundemasse i strømbransjen og dette vil også gjelde for nye lavpris-aktører, sier Enger.
Han viser til at strømsalg er et «numbers game» hvor alle aktører må ha mange nok kunder til å dekke de faste kostnadene.
– Strøm er lavinteresse og det å komme inn med nye merkevarer og vinne kundenes tillit, det er krevende. Vi stiller derfor spørsmål ved om forretningsmodeller kun bygget på lav pris er sterk nok til langsiktig lønnsom drift, sier Enger.
Han viser til at det er en del forskjeller i strømselskapenes forretningsmodeller, og at det for flere av strømselskapene ikke bare er påslaget de lever av.
– Tibber har også lavt påslag, men de kan ta igjen noe av inntjeningen på tilleggsprodukter og økosystemet rundt dette, sier Enger.
Samtidig forteller han at det er en korrelasjon mellom størrelsen på strømselskapene, og hvor høyt påslaget er. Mange av de største har størst påslag.
– Dette er mønstre vi kjenner igjen fra finansbransjen, sier Enger.
Strømpris ligner på bankrenter
Han håper og tror at rapporten de lager hvert halvår skal gjøre strømmarkedet mer transparent, og viser til at det har skjedd når de har laget tilsvarende rapporter for bank og finansnæringen.
- Diskusjonene om åpenhet og kommunikasjon omkring bankrenter minner svært mye om diskusjonene strømbransjen og forbrukerrådet nå har. Vi mener at objektive sammenligninger og tydelighet er til beste for alle parter, sier Enger.
Han tror at strømselskapene samlet sett har godt av mer åpenhet og tydelig kommunikasjon av avtaler og betingelser, selv om det på kort sikt kan gå utover marginene.
– Spørsmålet er hvor mye penger man skal tjene på å ha liten skrift. I det lange løp er bransjen tjent med å være tydelig på hva man betaler for og hvor mye man betaler, sier Enger.
