Navn: Jarand Hole
Stilling: Overingeniør, Energi- og konsesjonsavdelingen
Arbeidsgiver: NVE

– Du har frontet en «ny linje» fra NVE om solkraft - betyr det at solkraften nå er inne i varmen?
– Det er nok egentlig ikke noen ny linje. Helt siden vi i 2019 for første gang begynte å lage framskrivingene våre fram til 2040, har vi sagt at vi tror på 7 TWh solkraft i Norge. Mitt budskap i det siste har bare vært at solkraft ofte glemmes når man diskuterer elektrifisering, ny industri og spør hvor vi skal få kraften fra. Det er et potensiale for å produsere ganske mye strøm fra sol i Norge, men NVE er teknologinøytrale, så sånn sett er det ingen som er inne i varmen eller ute i kulda hos oss. Vårt mandat, som vi blir tildelt fra Olje- og energidepartementet, er blant annet å fremme en samfunnsøkonomisk effektiv produksjon, overføring, omsetning og bruk av energi. Da er vi jo nødt til å se på alle de ulike energiressursene og forsøke å legge til rette for et helhetlig energisystem. Jeg tror at solkraft vil spille en større rolle i dette systemet i fremtiden.

– Hvordan har koronakrisen påvirket deg og din arbeidsplass?
– Jeg tror vi alle har lært ganske mye under pandemien, både om oss selv og samfunnet vi lever i. Jeg er jo heldig som hele veien har hatt en trygg jobb, og jeg er stolt av å jobbe i NVE som har levert på vårt viktige samfunnsoppdrag selv om spillereglene har endret seg så drastisk som de har. Hos oss har det stort sett vært hjemmekontor på alle sammen siden 12. mars i fjor. Rent personlig har jeg begynt å bruke marka mer og sove ute én gang i uken.

– Får energibransjen den oppmerksomheten den fortjener?
– Jeg opplever i alle fall at det er et stort engasjement rundt energi- og miljøspørsmål. Som seg hør og bør, ettersom det både er en veldig spennende bransje, men også fordi dette er et viktig område for Norge. Samtidig tenker jeg også at folk tar energi litt for gitt. Det er vel kanskje et kompliment til alle som jobber i bransjen, men også en utfordring fordi vi ofte opplever at det mangler en grunnleggende forståelse av energi, hva det er og hvordan det oppfører seg. Vi må jobbe med kommunikasjon, samtidig setter jeg pris på alle naturfaglærere som tar i et tak med en entusiastisk og god gjennomgang av energi og effekt. I tillegg går det nok folk litt hus forbi hvor annerledes Norge er, og hvor langt fremme vi ligger på mange områder. Det er ofte vi diskuterer problemstillinger som blir veldig interessante for andre land om noen år. Vi har jo også en fantastisk interessant energi- og industrihistorie, så jeg er faktisk litt usikker på om bransjen får nok oppmerksomhet.

– Hvordan tror du verden får dekket sine energibehov i fremtiden?
– Det spørs jo litt hvor langt fram man ser. Slik jeg ser verden nå, tror jeg det blir med fornybar energi og utslippsfrie energibærere som elektrisitet og hydrogen eller derivater av hydrogen, med hjelp av energilagring i mange ulike former. Som Einstein-fan tenker jeg også at det ligger et interessant potensial i den berømte likningen E=mc^2. For ikke-fysikere som ikke tar koblingen på strak arm, betyr det bare at det ligger mye energi E i en liten bit masse m, først og fremst fordi lysets hastighet c opphøyd i annen er et veldig stort tall.

– Hva tenker du om elektrifiseringen av Norge?
– Jeg tenker at det er en av løsningene for å kutte utslipp i mange sektorer som fremdeles bruker en del fossil energi. Det er ikke løsningen på alt, men helt klart det beste alternativet i mange tilfeller. En omfattende elektrifisering vil samtidig bety at det må bygges mer infrastruktur for å frakte elektrisitet, og kanskje også mer kraftproduksjon, så her er det mange interessante problemstillinger. Først og fremst blir det viktig at vi utnytter den eksisterende infrastrukturen best mulig. Det gjør vi jo både ved energieffektivisering som frigjør kraftproduksjon og kapasitet i strømnettet, i tillegg til å jevne ut strømforbruket slik at vi ikke må bygge ut mer strømnett enn nødvendig.

Det kommer til å bli viktig å tenke helhetlig, og at vi tenker energisystem og ikke bare kraftsystem. Da tenker i alle fall jeg på termodynamikkens første hovedsetning som sier at energi ikke kan oppstå eller forsvinne, bare gå over i en annen form. For eksempel er det jo sånn at energien i strømmen som går inn i et datasenter og prosesserer data, ikke bare forsvinner, den tyter jo ut som varme og kanskje bittelitt lyd. Vi bør forsøke å utnytte energien vi bruker, også etter vi har brukt den til det første formålet.

– Hvor opptatt er du av å spare strøm?
– Jeg er vel sikkert over gjennomsnittlig opptatt av det, og har jo også relativt god innsikt i hva som er effektivt og ikke. Det er jo oppvarming det er mest å hente på, så jeg senker temperaturen når det er unødvendig med komforttemperatur. Jeg er også opptatt av å spare effekt når det er relevant, slik at ikke det er min varmtvannsbereder som gjør at strømnettet må bygges ut.

– Hvor står du når det gjelder vindkraft?
– Personlig synes jeg det er synd at vi har hatt en så aggressiv debatt om vindkraft i Norge, ofte basert på løse påstander. Det jeg syntes har vært litt overraskende er hvilken rolle folk oppfatter at NVE har. Vi er jo pliktige å ta alle søknader som kommer til oss til behandling, og der er hovedjobben å vurdere om nytten av kraftverket er større enn ulempene ved å bygge det. Jeg har sett at mine kolleger ofte blir fremstilt som de som vil bygge vindkraft i Norge, men slik jeg kjenner de som jobber med konsesjonsbehandling i NVE er jo dette folk som har peiling på natur og er opptatt av alt fra sjeldne mosearter til flaggermus. Det er jo i stor grad politikk, men på grunn av ledetidene i prosessene tror vi ikke det kommer til å komme noe særlig ny vindkraft hverken på land eller til havs før 2030. Hva som skjer etter det, er mer åpent.

– Skal du ha solpanel på taket ditt?
– Ja. I første omgang skal jeg snart flytte inn i ny leilighet i en gammel bygård, så der er jeg litt mer usikker, men på sikt er nok ikke det et spørsmål en gang. I mitt hode gir det mening å utnytte tak og fasader i bygg, som allerede er utbygd areal, til å produsere strøm når det er noe vi kommer til å trenge mer av. Vi følger jo blant annet med på utviklingen av bygningsintegrerte solceller. Dersom man uansett skal ha både tak og fasade, kan man jo like gjerne bruke materialer som gir nytte og verdi utover beskyttelse mot vær og vind. Det blir jo til slutt et spørsmål om merkostnaden ved å gå fra en vanlig takstein, til en takstein som produserer strøm fra solen, svarer seg mot strømregningen man får når man kjøper strøm fra nettet. I tillegg til det estetiske naturligvis, men der skjer det mye.

– Hva gjør du for å bidra til at Norge skal nå klimamålene?
– Vel, for det første jobber jeg jo med mange viktige problemstillinger innenfor energi som i aller høyeste grad er knyttet tett til Norges klimamål. Det er jeg stolt av. I tillegg gjør jeg jo det jeg kan på privaten, etter som det tross alt er summen av det du og jeg forbruker som gir utslippene i verden. Hvis jeg skal trekke frem noe, så spiser jeg mye mindre kjøtt, kjøper kvalitet og reparerer ting der det er mulig, og flyr mindre.

– Får vi lavere eller høyere strømpriser i årene som kommer?
– Vi oppdaterer jo vår langsiktige kraftmarkedsanalyse hver høst, og der sier vi at vi tror på en relativt stabil, men moderat økende strømpris på lang sikt. En ting som er interessant, er jo at etter hvert som vi får mer og mer fornybar strømproduksjon inn i det europeiske kraftmarkedet, betyr jo det at stadig mer av produksjonen tilbyr strøm med null i marginalkostnad. Dette er litt forenklet, men det er jo sånn fordi at når vinden blåser forbi en vindturbin, kan den jo like godt produsere strøm når den først står der.

– Bør vi lete etter mer olje og gass?
– Dette er det ikke min oppgave som byråkrat i NVE å mene noe om. Vi jobber stort sett med olje- og gassnæringen for å kunne forstå kraftforbruket fra sektoren fremover i tid, og hvordan dette kommer til å påvirke kraftsystemet. Det er stort sett knyttet til eksisterende felt, og ikke letevirksomhet.

– Hva tenker du om karbonfangst og -lagring?
– Jeg tror karbonfangst og -lagring er en del av veien til et samfunn uten klimagassutslipp. Kanskje først og fremst i industri med prosessutslipp der elektrifisering eller endring av prosesser ikke er gode alternativer, og i produksjon av blått hydrogen.

– Har du flyskam?
– Absolutt! Men det går stort sett fint - da de fleste reisene mine er her i Norge, på strekninger det går nattog. Det er jo en genial måte å reise på; legge seg til å sove der du er, våkne opp der du skal være. Dessuten tror jeg mye reising har blitt gjort overflødig av digitaliseringshoppet vi har foretatt oss under denne pandemien. Samtidig vil jeg fremdeles oppleve mye mer av både naturen og kulturen denne verden har å by på, så jeg gleder meg til vi flyr utslippsfritt.

– Hva vil du anbefale andre å lese, se på eller høre på for å lære mer om klima og energi?
– Da kommer jeg nok ikke unna å anbefale mitt store idol, Dag O. Hessen. Han er både kunnskapsrik og ekstremt god til å formidle. Jeg anbefaler alle å lese bøkene hans, eller bare søke etter navnet hans der man hører podcast, så kommer det opp en drøss med interessante podcastepisoder. Da får man jo også lære mer om natur, som henger utrolig tett sammen med klima- og energispørsmål.