KOMMENTAR: Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentens analyser og synspunkter.
Selv om Norge i svært liten grad benytter gass, har den stor innvirkning på de europeiske strømprisene, og de smitter over til det nordiske og det norske strømmarkedet.
Det ble spesielt tydelig i forrige måned. Aldri før har den norske strømprisen vært så høy i en mai-måned, og det forklares i stor grad med en kombinasjon av at gassprisen var unormalt høy samtidig som det ble satt prisrekord for klimakvotene.
– En høy gasspris kombinert med stigende CO2-pris er en eksplosiv cocktail for høyere strømpriser i Europa, skrev Entelios i sin markedskommentar for mai måned.
CO2-prisen passerte for første gang 50 euro per tonn med CO2-utslipp i mai med en toppnotering på 56,90. Gjennomsnittsprisen for hele måneden endte på 52,26 euro. Det presset strømprisen opp med 18,3 øre/kWh, og sikret norske kraftprodusenter en ekstrainntekt på 2,2 milliarder kroner i mai måned alene.
Gassprisen gikk femgangeren
Samtidig var gjennomsnittsprisen for gass levert til Europa på sitt høyeste på svært lenge, og den var omtrent fem ganger høyere enn i mai i fjor.
Gassprisen oppgis som regel i enheten BTU (British Thermal Unit), mens produksjonen på norsk sokkel som regel oppgis i antall standard kubikkmeter (Sm3). Omregnet til norske kroner per standard Sm3 lå gassprisen på 2,62 kroner i mai.
Det er hele 4,7 ganger så mye som i mai i fjor. Uten valutakonverteringen har imidlertid prisen økt enda mer. I løpet av året som har gått har kronen styrker seg kraftig opp mot utenlandske valutaer, og da spesielt mot den amerikanske dollaren. For målt i dollar er gassprisen nå hele 5,7 ganger høyere enn for bare ett år siden.
Vi må tilbake til september i 2018 for å finne en måned der snittprisen var høyere, og det var en unntaksmåned. I tiden før det var gassprisen også markant lavere enn det den var nå i mai.
Mye penger og mye energi i norsk gass
Ifølge det internasjonale energibyrået IEA, står gassen på årsbasis fortsatt for 20,1 prosent av kraftproduksjonen i Europa. Norge leverer for øvrig ca. 20-25 av gassen som Europa bruker, og omtrent 30 prosent av den går til kraftproduksjon.
For Norge som gassnasjon er derfor høye gasspriser veldig bra. Hver dag produserer Norge omtrent litt i overkant av 300 millioner Sm3, noe som tilsvarer omtrent 3,4 TWh med primærenergi.
Brukt i et noenlunde moderne kombinert gasskraftverk vil det kunne gi omtrent 1,9 TWh om dagen. Ettersom omtrent 30 prosent av den norske gassen går til europeisk kraftproduksjon, tilsvarer det en daglig gasskraftproduksjon på like under 0,6 TWh.
Rent pengemessig betyr den høye gassprisen at Norge produserte gass for omtrent 800 millioner kroner om dagen, eller ca. 25 milliarder kroner i løpet av mai måned.
Gasskraften blir dyr når CO2-utslippene koster
På den andre siden er gass en fossil energikilde med relativt store CO2-utslipp. For selv om det er snakk om omtrent halvparten av det kullkraften slipper ut, så blir det fort snakk om store mengder når man legger til grunn at hver MWh fra gasskraften samtidig fører til omtrent et halvt tonn med CO2-utslipp.
Disse utslippene koster penger i form av klimakvoter, og med en rekordhøy CO2-pris betyr det at gasskraftverkene måtte ha ganske høye strømpriser for å kunne gå i balanse i mai.
En gjennomsnittspris på 2,62 kr/Sm3 tilsvarer en energipris på 23,6 øre/kWh for primærenergien. Brukt i et typisk kombinert gasskraftverk vil imidlertid kostnaden ligge på omtrent 42,9 øre/kWh.
Så kommer prisen på klimakvoter på toppen av det igjen. Den lå i snitt på 52,26 euro per tonn, og det tilsvarer en norsk pris på 527,30 kroner. Hvis vi legger til grunn at det må kjøpes en halv klimakvote for hver MWh, så utgjør det en kostnad på 26,4 øre/kWh.
Det betyr at gasskraftverkene har en teoretisk beregnet samlet gjennomsnittlig kostnad på 69,3 øre/kWh for gass og klimakvoter.
Ser vi på prisstatistikken hos kraftbørsen Nord Pool ser vi at det kun er i 19 av de totalt 744 timene i mai måned at den nordiske systemprisen har ligget over dette prisnivået. Det skyldes delvis at det nordiske markedet ikke har helt like priser som resten av Europa som følge av begrenset kapasitet på mellomlandsforbindelsene, men en viktigere forklaring ligger nok i at det er store forskjeller i hva som er de reelle kostnadene for hvert enkelt gasskraftverk.
For dette er en beregnet gjennomsnittskostnad, og regnestykket har mange variabler som vil variere for hvert enkelt gasskraftverk. Det er store forskjeller på gassen som leveres, prisen som betales, virkningsgraden på gasskraftverkene og tidspunktet for når man kjøper inn klimakvotene. Alt dette gir store utslag for hva de faktiske kostnadene blir for hver enkelt aktør.
Gasskraftverkene med de største kostnadene vil stenge ned produksjonen først, mens de som har lavere kostnader kan klare å tjene penger selv om både gassprisen og CO2-prisen er høy. Det at den beregnede kostnaden er såpass mye høyere enn systemprisen kan være en indikasjon på at de gasskraftverkene som produserte trolig hadde en lavere kostnad enn det som fremkommer i dette teoretiske regnestykket.
Regneøvelsen gir likevel en interessant pekepinn på hvor dyr gassen har vært for gasskraftverkene i mai når CO2-kostnadene tas med.
Høyere strømpris, men lavere utslipp
Når gassen blir dyr, er dette svært gunstig for fornybare energikilder. Vannkraften, som allerede er svært lønnsom, tjener ekstra godt når gasskraften og CO2-prisen presser strømprisen opp. Det samme skjer også med vindkraften. Den kan da gå fra å være marginalt lønnsom uten subsidier, til å bli langt mer lukrativ for investorene.
For strømkundene er det selvsagt frustrerende å måtte betale mer for strømmen, og her i Norge er det nok ekstra frustrerende å se at den går opp på tross av at vi har tilnærmet 100 prosent av kraftproduksjonen vår fra fornybar vann- og vindkraft.
Strømprisene settes på kraftbørsen hver time, og der får alle kraftprodusentene den samme prisen. Det betyr at så lenge Europa fortsatt trenger gass og andre fossile energikilder for å dekke opp for hele strømforbruket, så vil gassprisen og CO2-prisen påvirke strømprisene også i Norge og Norden.
Det er en naturlig konsekvens av å sette en prislapp på CO2-utslipp slik det gjøres med klimakvoter. Det gjør de fornybare alternativene mer konkurransedyktig, og de fossile energikildene med størst utslipp presses først ut. Samtidig gir det økte kostnader, og noen må plukke opp regningen.
Uten CO2-prisen ville strømkundene fått billigere strøm, men utslippene ville vært markant høyere.
Europa trenger mye mer fornybar energi
Frem til nå har gassen vært en av verdens viktigste klimatiltak fordi den har erstattet kullkraft. Slik vil det fortsatt være en stund fremover, men det kommer et skjæringspunkt der gassen går fra å være et klimatiltak til å bli en energikilde som må erstattes med ren fornybar energi.
Det kan synes som at noen tror at vi er der allerede nå, men det er ikke tilfelle. Det svinger mye fra måned til måned, men over de siste 12 månedene står fortsatt gassen, oljen og kullkraften for til sammen 34,3 prosent av den europeiske kraftproduksjonen, ifølge IEA.
Dette er kraftproduksjon som på ett eller annet vis må erstattes av enten solkraft, vindkraft eller kjernekraft. Frem til det skjer vil strømprisen i Europa, Norden og Norge fortsatt presses opp av høye priser på gass kombinert med stadig dyrere klimakvoter.
Den uvanlig høye strømprisen i mai kan derfor bli mer vanlig i årene fremover.
