Kraftprisen i juli var rekordhøy og august ligger an til å bli nærmere 15 prosent høyere. Det gir den høyeste august-prisen noen gang. Året 2021 ligger an til å bli rekorddyr.

Som Europower skrev mandag drar alle strømpris-faktorer prisen oppover i Sør-Norge. Vi har sett på de bakenforliggende årsakene til de høye prisene.

– Det er ikke grenser for lang i dybden vi kan gå i hver faktor, men det handler mest om å forstå hovedtrekkene, sier porteføljemanager Lorents Hansen i Energi Salg Norge.

En viktig forutsetning som må ligge i bunn, er at det er stor forskjell på om det er hydrologisk underskudd eller overskudd i Norge/Norden. Er det mye vann i omløp, må aktørene holde produksjonene oppe og de nordiske prisene presses ned.

Når det er lite vann i systemet, er det en helt annen historie. Da er det prisen på kontinentet som setter prisen også her hjemme.

– I fjor var Norden dramatisk på pluss-siden i hydrologien, mens vi i år er kraftig på minussiden. Når det er hydrologisk underskudd settes prisnivået av kontinentet, og så svinger det nordiske prisnivået etter det, sier Hansen.

Høyt forbruk, lite gass

Lorents Hansen, senior porteføljemanager i Energi Salg Norge. Foto: Energi Salg Norge

Som her hjemme, avgjøres prisen på kontinentet av tilbud og etterspørsel. Forbruket er derfor helt avgjørende.

– For å dra opp noe som helst, trengs det etterspørsel. Høy vareproduksjon har gjort at den økonomiske veksten har vært overraskende høy gjennom korona-perioden. Folk har bestilt varer på nett, fått dem levert, og holdt produksjonen oppe. Energiforbruket i tjeneste-markedet har naturlignok vært lavt, men vareproduksjon er energi-intensivt og kompensert for dette, sier Hansen.

Temperatur påvirker etterspørselen enda mer. Nå er det faktisk vær som ligger bak oss som påvirker mest.

– 2020/2021 var en kald vinter på den nordlige halvkule. Det dro opp energiforbruket, særlig oljeforbruket. Siden oljeprisene og gassprisene følger hverandre, så har det høye energiforbruket sist vinter betydning for kraftprisen på kontinentet nå, sier han.

Når etterspørselen er høy, er det gassprisen som setter kraftprisen i det sentrale Europa. Og mens gassen påvirker kraftprisen, er det en lang rekke faktorer som påvirker gassprisen.

– Beholdningene i gass-magasinene er langt lavere enn normalt. Det er et åpent spørsmål om de klarer å fylle opp gass-magasinene før vinteren. Den usikkerheten drar prisene kraftig opp. Det er store energimengder som må komme på plass, sier analytikeren.

Flere faktorer

Gass blir sendt til Europa både gjennom rør (f. eks fra Norge), eller med skip.

– Fraktkostnaden for å transportere gass med skip har gått dramatisk opp, og det påvirker gassprisene generelt. Fraktkostnadene innen skipsfart er dermed en del av den store ligningen som påvirker strømprisen her hjemme, sier Hansen.

En annen faktor som påvirker, er de ekstreme temperaturene som var ved Middelhavet i sommer.

– De høye temperaturene dro opp energiforbruket kraftig i Sør-Europa. Forbruket var så høyt at de måtte bruke oljekondens-kraftverk. Prisnivået i Sør-Europa har vært vesentlig høyere enn på kontinentet som helhet, sier han.

Det høye forbruket i sommer får nå utslag på prisene i resten av Europa.

– Når det allerede er press på gassen, stiger naturlig nok prisene enda mer etter det ekstremt høye forbruket ved Middelhavet i sommer, sier Hansen.

Kvoteprisen på CO2-utslipp drar i samme retning. Kvotesystemet har for alvor begynt å fungere, og løpet av det siste året har prisen mer enn doblet seg, fra 26 euro/tonn i august i fjor til rundt 56 euro nå.

Orkaner på andre sider av kloden

Været har altså ikke spilt på lag det siste halve året. Kaldt i vinter og ekstrem varme i sommer. Været har heller ikke vært optimal for kraftproduksjon.

Hansen drar til Mexico-gulfen for å forklare sammenhengen.

– I fjor var det en rekordaktig orkansesong i Mexico-gulfen. Det dro lavtrykk eller lavtrykk innover våre områder. Det bidro til høy vindkraft-produksjon i fjor vinter, både her hjemme og på kontinentet. Det var veldig mye energi knyttet til orkansesongen i Gulfen, sier han.

I år er det annerledes.

– I år har ikke vært noe særlig med orkaner i Gulfen. De har jo knapt begynt på alfabetet slik de gjør når de navngir ekstrem-vær. Det tyder på at det vil bli mindre vindkraft i vår del av verden i tiden fremover, sier han.

Hansen legger til at vindkraften etter hvert har fått enorm betydning for kraftbalansen i Europa.

– Vindkraft har blitt en del av den nødvendige tilbudskurven, men den er ustabil. Når en nødvendig del av leveransen er ustabil, så er systemet ekstremt sensitivt, sier han.

Dermed er alle faktorer under press. Hydrologien er svak, vi kan ikke forvente mye vindkraft, og det er underskudd av gassen som setter prisen i Europa.

– Strømmen flyter dit det er best betalingsevne, og på kontinentet betaler de mer enn i Norden. Prisen vil naturligvis svinge med været, men de underliggende faktorene vil holde prisene på et høyt nivå, sier Hansen.

To forskjellige markeder

De korte og mellomlange kontraktene bærer preg av dette. Månedskontraktene ut året ligger godt over 60 euro/MWh alle sammen. Men lengre kontrakter ligger lavere. Årskontrakten for 2022 ligger i skrivende stund på 37 euro.

– Det korte markedet og det lange markedet er to fundamentalt forskjellige ting. I det korte markedet er det spotprisen som er marginalkostnad, mens i det lange markedet er det prisen på å bygge ny produksjonskapasitet som bestemmer nivået, sier Hansen.

I slike vurderinger er det like mye finansmarkedet som energimarkedet som påvirker.

– Prisen langt frem i tid påvirkes av hva det koster å investere i ny kapasitet. Når du kommer til banken med et nytt prosjekt, vil de ofte kreve at du skal inngå langsiktige salgsavtaler som en garanti for prosjektet. Dermed selger aktørene store volum med lang tidshorisont, og det presser prisnivået ned, forklarer Hansen.

Men i det korte bildet vil det altså være prisen på kontinentet som bestemmer kraftprisen i Sør-Norge, med mindre hydrologien forandrer seg fullstendig.

I august har snittprisen i Tyskland vært rett i underkant av 80 euro/MWh, men variasjonene er store - alt ettersom det blåser eller ikke. Høyeste tyske døgnpris så langt i august er 106 euro, mens den laveste er under 6 euro.