For å se hvordan strømprisene bestemmes, er november måned i år et godt eksempel. Gjennom måneden svingte strømprisene med mer enn fem kroner per kilowatt-time fra den billigste til den dyreste timen. De største variasjonene i pris var det Midt-Norge som fikk.
Prisområdet Trondheim (NO3) fikk både den høyeste og den laveste timesprisen i Norge gjennom november måned. Det strakte seg fra noen timer med negative priser til over fem kroner i de siste dagene i måneden.
Natt til lørdag 12. november var strømprisen i Midt-Norge minus 2,14 øre/kWh på det laveste. Den natten var det negative priser fra kl. 23 og helt frem til kl. 8 på morgenen. Strømkundene fikk altså betalt for å bruke strøm.
Det står i stor kontrast til prisene som kom mot slutten av måneden. For på ettermiddagen 30. november, mellom klokken 17 og 18, ble strømprisen på hele 520,29 øre/kWh i engrosmarkedet, før avgifter og nettleie.
Årsaken til disse store prisvariasjonene finner vi i balansen mellom tilbudet av strøm og etterspørselen etter strøm. Vi ned på timenivå for å se hva som faktisk skjedde.
Siden Norge ikke bare er knyttet til det nordiske strømnettet, men også til det europeiske strømnettet, må vi lete i hele Europa for å finne opphavet til den strømprisen vi får.
Balanse mellom tilbud og etterspørsel
Hele tiden, hvert sekund, må produksjonen av strøm være lik forbruket av strøm. Dersom det er for mye strøm, eller for lite strøm, kan strømnettet falle sammen. Da blir det mørkt.
For å gjøre strømmarkedet enklere å forholde seg til, bestemmes ikke strømprisen for hvert sekund, men for hver time.
Prisene settes dagen før strømmen både skal produseres og brukes. Det er derfor antagelser om morgendagens strømproduksjon og strømforbruk som legges til grunn for prissettingen. På strømbørsen kalles dette «day ahead market».
Strømbørsen Nord Pool sørger for at det er den rimeligste strømprodusenten, hver time, som får levere strøm til markedet (strømnettet).
På Nord Pool melder strømkjøperne inn det forbruket de forventer å ha den påfølgende dagen, spesifisert per prisområde og per time. Typisk er det strømleverandørene som gjør denne jobben for strømkundene, men det finnes også noen store industribedrifter som melder inn sitt eget forbruk, og sånn sett fungerer som sin egen strømleverandør. Dersom prisen på strømmen kan påvirke forbruket, må det også meldes inn. Det kan være industribedrifter som ønsker å stanse produksjonen dersom prisen blir høyere enn ett visst nivå. Det kalles etterspørselens priselastisitet.
Når produsenter underbyr hverandre
Strømselgerne – som stort sett er strømprodusenter, melder inn til børsen hvilket strømvolum de ønsker å produsere dagen etter, og til hvilken pris.
Prisen strømselgerne ber om er viktig. Det er grunnlaget for selve auksjonen, som igjen setter morgendagens strømpris.
Selve auksjonen fungerer slik at Nord Pool finner de rimeligste tilbudene av strøm for å dekke etterspørselen for hver time, i hvert prisområde. De begynner med de laveste budene fra selgerne. Det kan ofte være vindkraft eller elvekraft i Norge. De vil produsere når det renner vann i elven, eller når vinden blåser. Disse kraftverkene melder gjerne inn pristilbud til Nord Pool som ligger tett på null øre/kWh, fordi de ønsker å levere strøm når det er produksjon.
En del av kraftverkene kan skrus av og på – basert på hvilken pris de får betalt. Men det finnes også produksjon som ikke lett kan skrus av og på basert på prisen. Noen kraftverk har faktisk problemer med å skru av produksjonen selv når prisen passerer under null. Det kan være eldre vindkraftverk som ikke har mulighet til å stoppe turbinen. Det kan også være kjernekraftverk eller kullkraftverk som tar lenger tid å stanse.
Disse vil forsøke å stanse produksjonen av strøm når prisene faller under null, men det kan ta tid. Det er ofte årsaken til at vi får negative priser på strøm i korte perioder.
Ut fra tallene fra Nord Pool kan det se ut til at det var produksjon i Sverige som ikke lot seg skru av, som skapte de negative prisene natt til lørdag 12. november. For å få eksportert så mye strøm som mulig ut av Sverige, ble prisene presset ned til -2,14 øre/kWh. Siden flere av de prisområdene som mottok denne strømmen heller ikke kunne redusere produksjonen, ble det negative priser i både Midt- og Nord-Norge og Finland disse timene.
Det gikk også flyt fra Sverige mot Sør-Norge, men siden det er mer regulerbar produksjon av strøm i sør, fikk Sør-Norge en pris som var høyere enn i Midt- og Nord-Norge. Sør-Norge fikk en spotpris på 0,27 øre/kWh denne timen.
Siden dette var en time på natten og i inngangen til helg, samtidig som det var milde temperaturer, var forbruket av strøm også uvanlig lavt. Det gjør at det enklere blir lave og negative priser, siden det totale volumet i markedet blir mindre.
De dyreste timene
Situasjonen var en helt annen i slutten av november, da Midt-Norge fikk prisen 520,3 øre/kWh mellom klokken 17 og 18 onsdag 30. november.
Resten av Norge hadde lavere pris enn Midt-Norge denne timen. Resten av det kontinentale Nord-Europa, fikk derimot den samme prisen som Midt-Norge denne ettermiddagen. Hvilket kraftverk som satt prisen, er vanskelig å se, men siden flyten av strøm gikk i retning Frankrike, kan vi med sikkerhet si at det var for lite strømproduksjon i forhold til forbruk i Frankrike.
Det kan ha vært et gasskraftverk i Tyskland eller Nederland som måtte starte opp for å dekke den manglende strømproduksjonen. Det kraftverket som valgte å dekke den siste kWh denne timen forlangte 520,3 øre/kWh for å starte kraftverket. Dermed fikk all strømproduksjon denne timen betalt 520,3 øre/kWh, uavhengig om de hadde meldt inn i auksjonen.
Det er det kraftverket som dekker den siste kWh av etterspørsel, som setter prisen.
Marginalprissetting
Det kalles marginalprissetting eller grensekostnad på økonomispråket. Det er definert som prisen eller kostnaden ved å produsere ytterligere én enhet for å dekke etterspørselen.
Slik fungerer også alle andre markeder der det er fri konkurranse, men er spesielt synlig i strømmarkedet. For i strømmarkedet må det til enhver tid være balanse mellom tilbud og etterspørsel. Selv om 99 prosent av etterspørselen dekkes av vindkraft, så vil strømprisen bli satt av prisforlangende for å produsere den siste prosenten.
Dersom den siste prosenten må produseres på gasskraft, som er en teknologi som enkelt kan skrus av og på, så vil produksjonskostnaden til kraftverket være den laveste prisen som blir tilbudt markedet. Produksjonskostnaden for et gasskraftverk består av innkjøp av gass, kjøp av klimakvoter (CO₂-kvoter), og andre variable kostnader som påløper ved å starte opp kraftverket. Dette er kostnader som er rimelig transparente.
Med en gasspris i Europa på 130 euro/MWh, kan man beregne seg frem til at et gasskraftverk kan tilby strøm til markedet til omtrent 250 euro/MWh (omtrent 2,5 kr/kWh).
Vannverdi
Dersom det er et vannkraftverk som produserer ut fra et regulert vannmagasin, så er ikke kostnaden for produksjon like relevant.
Et kraftverk basert på gass eller kull vil hele tiden ha tilgang til nye råvarer. De går i praksis aldri tom for innsatsfaktorer for å produsere strøm. Slik er det ikke for et vannkraftverk.
Mengden vann som kan brukes i produksjonen er begrenset. Produsenten må derfor disponere vannet klokt. Det bør produseres i de perioder der behovet er størst, som også er de periodene med den høyeste prisen. Hver dag må produsenten vurdere om det er mulig å spare vannet til et senere tidspunkt, og hva er da forventet pris frem i tid. Den alternative prisen som kan oppnås i fremtiden, er verdien på vannet.
Derfor vil ikke en produsent som har mulighet til å spare vannet, produsere strøm på 10 øre/kWh, dersom de vet at de kan få betalt 50 øre/kWh for det samme vannet senere.
Kontroll på vannet
Evnen til å spare vann er helt vesentlig for å vurdere vannverdien. De som har den minste evnen til å spare vann, er elvekraftverk. Der er vannverdien null. For om de lar være å produsere det vannet som passerer kraftstasjonen, så vil ikke det vannet komme tilbake. Altså ingen evne til å spare vann.
For en produsent som disponerer et flerårsmagasin, som defineres ut fra hvor lang tid det tar å fylle magasinet med normale nedbørsmengder, så er det store muligheter til å spare på vannet. Med flerårsmagasin kan det vurderes å spare vannet til neste uke, neste måned, eller neste år, avhengig av hvor mye vann det er i magasinet.
Vannmagasin med høy fyllingsgrad kan ha liten fleksibilitet. For dersom det kommer tilsig inn i magasinet, kan det «renne over». Det vannet som renner over, har en verdi på null, og det vil derfor lønne seg for produsenten å bruke vann fra magasinet, slik at de hele tiden kan fange mest mulig av det tilsiget som kommer.
I juli 2022 fikk Nord- og Midt-Norge 2 øre/kWh i snittpris. Det var en måned der det var for mye vann i kraftsystemet, og produsentene måtte slippe vann forbi turbiner og rett i havet. Derfor var de villige til å produsere vannkraft nesten helt ned mot null øre/kWh.
Alt påvirker alt
For å forstå hvorfor strømprisen blir som den blir, må vi prøve å se det store bildet. Det er ikke ofte det kun er én faktor som forklarer strømprisen, det er gjerne en kombinasjon av mange forhold.
Russlands angrep på Ukraina forklarer prisnivået for de Norske strømprisene i 2022, men lokale forhold gjennom året har bidratt til at strømprisen er forskjellig i nord og sør, og at prisene varierer både i Norge, men også de norske prisene i forhold til de europeiske prisene.
Den økonomiske utviklingen i verden påvirker etterspørselen etter energi, og har derfor også en påvirkning på de norske strømprisene. Det samme har EUs reguleringer i forhold til klimamålene. Til og med Kinas satsing på fornybar strømproduksjon, vil påvirke våre strømpriser, siden det vil være med å bestemme prisen på kull og gass.
Prisen på kull og gass er fremdeles viktig for Europa. Der vi i Norge har vannmagasiner til å regulere strømproduksjonen opp og ned, så er Europa avhengig av fossile brensler for å kontrollere at det hele tiden er balanse i strømmarkedet.
