Norske strømkunder har et veldig høyt strømforbruk fordi vi så og si utelukkende bruker strøm til oppvarming. I store deler av Europa bruker de gass til oppvarmingen, og dermed har de gjennomgående en lavere strømregning enn nordmenn- selv om de som regel har høyere strømpris. På den andre siden har de også en gassregning ved siden av.
Her i Norge bruker vi veldig lite gass, men vi er en stor gassprodusent, og vi leverer mellom 20 of 25 prosent av Europas gassforbruk. Hver eneste dag produserer vi gass tilsvarende en energimengde på hele 3,6 TWh. Det kommer i tillegg til oljen.
En titt på gjennomsnittsprisen for gassleveranser til Europa viser at snittprisen endte på 1,85 kroner per standard kubikkmeter (Sm3) i mars. Det er litt lavere enn 1,80 kr/Sm3 i februar og 2,19 kr/Sm3 i januar, men godt over den lave gassprisen gjennom hele fjoråret. For den norske gasseksporten er det en pris de tjener gode penger på.
Omregnet til energi tilsvarer det en gjennomsnittlig pris på 166,50 kr/MWh i mars måned. Det er omtrent halvparten av den gjennomsnittlige systemprisen som lå på 347,53 kr/MWh.
Virkningsgraden avgjør
Det er ikke helt rettferdig å sammenligne energiprisen på gass med strømprisen, men det gir en pekepinn på hvilket nivå kostnadene ligger på. For hvis gassen skal brukes i gasskraftverk vil virkningsgraden være noe lavere, og da vil prisen for kraftproduksjonen gå opp.
Gasskraftverkene kan grovt sett deles inn i tre typer med forskjellig virkningsgrad:
- Gassturbinverk: 36-38 % virkningsgrad
- Dampturbinverk: 42-45 % virkningsgrad
- Kombinert verk: 55-58 % virkningsgrad
Med det som utgangspunkt kan man regne seg frem til omtrentlige kostnader når gassen koster 1,85 kr/Sm3 og 166,50 kr/MWh:
- Gassturbin: 450 kr/MWh
- Dampturbinverk: 383 kr/MWh
- Kombinert verk: 295 kr/MWh
Klimakvoter kommer på toppen
I tillegg må gasskraftverk kjøpe klimakvoter for sine CO2-utslipp. Hvor mye det utgjør avhenger av virkningsgraden på gasskraftverket, men det er vanlig å regne med at det ligger på omtrent halvparten av hva et konkurrerende kullkraftverk slipper ut.
I mars kostet klimakvotene 415,55 kr/tonn i snitt. Hvis man for enkelhets skyld legger til grunn at det det slippes ut omtrent et halvt tonn per produserte MWh, betyr det at man må legge til 208 kr/MWh på toppen. Dette vil imidlertid variere mye fra gasskraftverk til gasskraftverk.
I praksis er gassen mest konkurransedyktig når den brukes til oppvarming. Der vil prisen være veldig avhengig av hvor mye den koster for sluttbrukerne, inkludert leveranser. I en tidligere utregning har Europower/enerWE kommet frem til at gassen koster sluttforbrukerne i Europa omtrent halvparten av strømmen.
