Bildet over viser norsk kraftproduksjon og forbruk i perioden fra 2013 og frem til i dag. Den oransje fargen er daglig produksjon, den blå er forbruk. Grafen er hentet fra Statnett sine Tall og data for kraftsystemet.
Hver topp i grafen representerer et vinterhalvår. I perioden fra 2013 og frem mot 2018 ligger det blå forbruket som et tydelig belte i underkant av den oransje produksjonen. Noen dager her og der er produksjonen lavere enn forbruket, men det er unntaksvis. I grove trekk er bildet klart.
Høsten 2018 skjer det en endring, og utviklingen blir tydeligere jo lengre frem tid vi kommer. Dette er altså i høyre del av grafen.
Det er nå langt flere dager der produksjonen ligger under forbruket. Det blå beltet som illustrerer forbruket, ligger ikke like tydelig under produksjonen.
Årsaken er mye ny ikke-regulerbar kraftproduksjon i Sverige, Danmark og Tyskland. Denne produksjonen svinger, og det er den norske vannkraften som fanger opp svingningene. Utvikling vil forsterke seg med flere kabler og stadig mer ikke-regulerbar kraft.
– Et forspill til det som kommer
Wattsight-analytiker Tor Reier Lilleholt sier at grafen viser at det har blitt større svingninger mellom import og eksport.
– De dagene produksjonen er lavere enn forbruket, importerer vi. Det er gjerne dager med mye vind i landene rundt oss. Prisen på denne vindkraften ligger under de norske prisene, og dermed blir det import, sier Lilleholt.
Vindkraften kan like godt komme fra Tyskland som Sverige.
– Den tyske kraften går inn i Danmark, og videre til Norge gjennom Skagerak-kablene. Det som blir interessant er når Tyskland-kabelen kommer i drift i desember. Utviklingen som grafen viser for de siste sesongene, er nok bare et forspill til det som kommer når vi blir koblet direkte til Tyskland. Da vil vi nok se at den norske kraftproduksjonen i enda større grad vil tilpasse seg fornybar-produksjonen i resten av Europa, sier Lilleholt.
Lilleholt mener det viktigste grafen viser er at det blir større volatilitet i norsk kraftproduksjon.
– Den illustrerer at det er Norge som må håndtere svingningene i kraftproduksjonen i landene rundt oss. Vannkraften er fleksibel, og blir brukt til å dempe svingninger både i Tyskland og andre steder i Norden, sier han.
Norge justerer
Grafen viser produksjon/forbruk for hver enkelt dag. Hvis vi hadde stilt den inn litt annerledes, med produksjon/forbruk hver uke, ville bildet ikke vært like tydelig.
– Jeg vil anta at de fleste dagene der norsk produksjon ligger under forbruket, er helgedager. Solenergi gjør at strømmen i Tyskland gjerne er billigst midt på dagen. Særlige helgedager kan dette gi negative priser, og da øker naturligvis eksporten til Norden, sier Lilleholt.
Stadig mer ikke-regulerbar kraftproduksjon vil gi stadig større svingninger for norsk eksport og import.
– Som grafen viser er det ikke massiv import dag etter dag, men det svinger frem og tilbake. Den nye fornybare kraften i landene rundt oss gir utslag, særlig på helgedager. Når det er mye ekstra produksjon, så er det Norge som må justere produksjonen med vannkraften, sier Lilleholt.
Det blir stadig mer norsk vindkraft også, og grafen viser all norsk kraftproduksjon - inkludert vindkraft. Det betyr at svingningen for den regulerbare norske vannkraften øker enda mer enn det grafen gir uttrykk for.
