Russlands invasjon av Ukraina og den pågående krigen har skapt stor uro i energimarkedet. Prisene på olje, gass og kull har skutt i været, og det samme har strømprisen.
Så er spørsmålet hva som skjer dersom Europa mister tilgangen til russisk gass?
Det enkle svaret er at strømprisen vil gå enda mer opp, men det er litt mer krevende å anslå hvor ille det kan bli. To nylige publiserte rapporter fra IEA og Rystad Energy gir en pekepinn.
Russland opprettholder gassleveransene
Europa, USA og NATO har holdt seg unna direkte engasjement i krigen, men bistår Ukraina indirekte i form av våpenleveranser til Ukraina og økonomiske sanksjoner mot Russland. Foreløpig er imidlertid Russlands gassleveranser unntatt fra sanksjonene, og alle parter ser seg så langt best tjent med at gassleveransene fra Russland til Europa fortsetter som normalt. Det inkluderer Ukraina, som har lovet å ikke forstyrre gassleveransene.
Det er likevel ikke gitt at gassleveransene vil fortsette som normalt. Det er i praksis tre hendelser som kan stanse, eller kraftig redusere, gassleveransene fra Russland til Europa:
- Russland kan stanse gasseksporten som et svar på de økonomiske sanksjonene
- Europa kan stanse gassimporten som en opptrapping av sanksjonene
- Krigshandlinger kan ødelegge gassrørene som går gjennom Ukraina
I så fall vil det gå hardt utover Europas gasslagre. Tall fra AGSI viser at Europa nå har lagret gass tilsvarende 303 TWh. Samtidig ligger det daglige uttaket på mellom 2,6 og 4,4 TWh. Det er altså nok gass til å dekke behovet i noen måneder fremover, men prisene er høye fordi markedet ser at det kan bli krevende å fylle lagrene opp igjen til neste vinter.
Partene i konflikten har fortsatt gode grunner til å opprettholde gassleveransene. Russland er helt avhengig av å få inn penger for gassen for å holde økonomien flytende, Europa trenger gassen for å opprettholde strømforsyningen og oppvarmingen, og Ukraina trenger transittinntektene for å opprettholde staten i en alvorlig krisesituasjon.
Samtidig kan alle tre komme til å konkludere med at motparten får det verre enn dem selv, dersom gassleveransene stanses av en eller annen grunn. Vi ser allerede konturene av dette.
Russland truer med å stanse gassleveransene gjennom Nord Stream 1, det ene av flere gassrør fra Russland til Europa. Røret har en årlig teoretisk makskapasitet på 55 milliarder kubikkmeter gass. Til sammenligning leverte Russland 155 milliarder kubikkmeter til Europa i 2021.
EU diskuterer også muligheten for å raskt gå bort fra russisk gass. I dag, tirsdag, skal de legge frem en plan for hvordan de kan klare å kutte 80 prosent av russisk gass allerede i år.
En eventuell krigshandling mot røret som går gjennom Ukraina kan skje både gjennom en villet handling, eller som et uhell. Det vil ikke stanse gassleveransene fullstendig, men med en årlig kapasitet på 142 milliarder kubikkmeter gass, er dette det aller største gassrøret. Hvis det settes ut, vil det få store konsekvenser.
IEAs 10-punktsplan
I forrige uke kom både det internasjonale energibyrået IEA og det norske analyseselskapet Rystad Energy med rapporter som tok for seg Europas avhengighet av russisk gass. Begge disse beskriver hva som må til dersom Europa skal klare seg uten gass fra Russland.
I IEA-rapporten anslås det at Europa kan redusere sin gassimport fra Russland med en tredjedel i år, men at det vil ta lengre tid å gjøre seg helt uavhengig. Rapporten er datert 3. mars, og henviser til den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar. Det er likevel lite her som kan bidra til å håndtere den kortsiktige situasjonen og Europas avhengighet av russisk gass.
Dette er IEAs 10-punktsplan for hva Europa må gjøre:
- Ingen nye leveransekontrakter med Russland
- Erstatt russiske leveranser med gass fra Norge og andre land
- Innføre minimumskrav til gasslagre
- Fremskynde europeisk satsing på vindkraft og solenergi
- Maksimer kraftproduksjon energikilder med lave klimautslipp
- Beskytt strømforbrukere fra høye energiregninger gjennom midlertidige skatter
- Fremskynd overgangen fra gassoppvarming til varmepumper
- Fremskynd energieffektivisering i bygg og industri
- Oppfordre forbrukere til å senke innetemperaturen med én grad
- Trappe opp utviklingen av fleksibilitetsløsninger
I praksis er denne rapporten lite annet enn en ønskeliste. IEA skriver også at denne 10-punktsplanen er i tråd med EUs klimaambisjoner og «European Green Deal» samtidig som den peker i retning av målene som IEA har satt i sitt Net Zero Emissions veikart for 2050. Det fremstår som noe naivt i en internasjonal krisesituasjon der gassen kan beskrives som krigens viktigste våpen.
Ingen trøst for strømkundene
For strømkundene i Europa er det lite trøst å finne i denne rapporten. Det er i praksis bare punktet om at myndighetene bør kompensere strømkundene gjennom å innføre midlertidige skatter på kraftbransjens unaturlig høye inntekter, som vil kunne bidra med noe som helst. Punktet med en oppfordring om å senke innetemperaturen med én grad for å spare totalt 10 milliarder kubikkmeter med gass, fremstår som godt ment, men uten substans.
For i praksis vil alle de andre forslagene presse både gassprisen og strømprisen i været, og med skyhøye energipriser trenger man ikke å oppfordre til å kutte i oppvarmingen. Det vil i så fall løse seg selv når folk og bedrifter ikke lenger har råd til det.
Dette blir godt illustrert når IEA under punktet om å erstatte russisk gass med leveranser fra andre land. Der skriver de blant annet at det kan hentes 60 milliarder ekstra kubikkmeter med gass via LNG, men påpeker samtidig at «alle importører fisker i samme vann, og dette vil føre til eksepsjonelt stramme LNG-markeder og veldig høye priser».
Resten av punktene er egentlig bare en oppsummering av utbygginger og endringer som allerede er i gang, men som tar tid. Det gjelder blant annet utbygging av mer vindkraft og solenergi, samt økt satsing på energieffektivisering.
Rapporten har derfor lite å bidra med på kort sikt. Tiltakene IEA skisserer er på ingen måte nok til å hindre at Europas energikrise går fra å være en priskrise til å bli en forsyningskrise, dersom Russlands gassleveranser stanses.
Rystad: Stor, men ikke uoverkommelig utfordring
Rystad Energy har også laget en rapport som sier noe om konsekvensene dersom Russlands gassleveranser til Europa skulle stoppe opp. Den er langt mer brutal enn IEA-rapporten, men den fremstår som realistisk selv om det åpenbart vil gjøre vondt for Europa.
Rapporten slår fast at Europa i så fall vil bli truffet av en stor, men ikke uoverkommelig utfordring. Det vil gå verst utover Øst-Europa, fordi den delen av Europa er mest avhengig av russisk gass, mens Vest-Europa kan fylle tomrommet med økt LNG-import.
Samtidig påpeker de at mye av bortfallet av gass må dekkes opp av alternative energikilder, og at deler av industrien rett og slett må stanse produksjonen for at det skal være nok tilgjengelig energi for resten av det europeiske samfunnet. I tillegg må gasslagrene tappes ytterligere ned, noe som øker risikoen for at det ikke er nok gass til å holde gjennom hele den neste vinteren.
Mer kullkraft
Kraftmarkedet er den mest fleksible forbrukeren av gass i Europa. Rystad skriver at gasskraften totalt produserte 695 TWh i 2021, og at det er mulig å redusere dette med 152 TWh ved å produsere mer fra alternative energikilder. Til sammenligning produserte Norge totalt 157 TWh i 2021, og det var ny rekord.
Det inkluderer mer kullkraft. Rystad anslår at produksjonen av kullkraft kan øke med 63 TWh fra 579 TWh i 2021 til 566 TWh i år. Her ligger flaskehalsen først og fremst i at Europa får mye av sitt kull fra nettopp Russland.
Rystads regnestykke forutsetter også at vindkraften tar seg opp, og at det blåser mer som normalt. Samtidig må andre energikilder som sol og bioenergy øke sin produksjon, samt at nedtrappingen av atomkraft må holdes igjen.
Enormt press på strømprisen
Både IEA og Rystad-rapporten konkluderer med at Europa kan klare seg uten Russlands gass, selv om de operer med forskjellige tidsperspektiver. Det er uansett ingen tvil om at en eventuell stans i russiske gassleveranser vil få store konsekvenser for Europa og kraftmarkedet.
Som Europower rapporterte i høst, har det europeiske kraftmarkedet en hardkodet makspris på 3000 euro/MWh. Det tilsvarer litt under 30 kr/kWh med dagens eurokurs. Dersom strømprisen når det nivået, kan Europas energikrise gå fra å være en strømpriskrise til å bli en strømforsyningskrise.
Hvis gassleveransene stanses vil strømprisen uansett etablere seg på et tilnærmet permanent høyt nivå i uoverskuelig fremtid. I beste fall presses strømprisen så høyt at forbruket reduseres nok til at kraftsystemet kan håndtere det, men i verste fall blir det strømforsyningskrise.
Uansett vil det skape økonomiske problemer for alle som er avhengig av strøm, og det vil smitte over på andre markeder.
Hvorvidt de norske strømprisene blir like høye som i resten av Europa gjenstår å se, men et Europa i full energikrise vil neppe ha forståelse for et eventuelt krav fra Norge om å reforhandle utenlandskablene slik at vi kan holde igjen på strømeksporten hvis vannmagasinene er i ferd med å gå tomme.
Uten russisk gass vil Europa desperat trenge hver eneste kWh de kan få tak i.
Dersom Russlands gasseksport stanses av krigshandlinger, sanksjoner eller mottiltak mot sanksjoner, blir det trolig bare et spørsmål om hvor økonomien knekker først: Russland eller Europa.
