NSL (North Sea Link) startet prøvedrift i oktober i fjor. Kabelen driftes fremdeles på omtrent halvparten av den totale kapasiteten, som er på 1400 MW. Det vil si at kabelen kan flytte 1,4 GWh per time, eller 33,6 GWh per dag, dersom kapasiteten utnyttes fullt ut. Prosjektet har kostet omtrent 1,6 milliarder euro (omtrent 15 milliarder kroner), ifølge Statnett.

Påskepriser på strøm

På grunn av høyere priser i England enn i Sør-Norge har denne forbindelsen for det meste sendt kraft fra Sør-Norge i retning England, ifølge tall fra Nord Pool. Prisen og flyten på kabelen beregnes hver time, så flyten på kabelen kan endre retning flere ganger i døgnet. Det har vært dager der det har vært noen timer import, men siden nyttår er det kun syv hele dager hvor det har vært nettoimport fra England til Sør-Norge. Av disse syv dagene er det fem helligdager. På helligdager, når industrien stenger ned, faller etterspørselen av strøm, noe som er med å senke spotprisene – spesielt i prisområder hvor mye av kraftproduksjonen er uregulerbar.

De to hverdagene vi har sett nettoimport til Sør-Norge i år, var 3. januar og i går, torsdag. Det var ti timer med import og ti timer med eksport i går. Fire timer har ingen flyt. Fjorten av døgnets timer har England lavere pris enn Sør-Norge. I snitt importeres det priser fra England som ligger 12 øre/kWh lavere enn den sør-norske områdeprisen.

«Rabatten» på 12 øre/kWh fra den importerte kraften fra England er ikke lett å få øye på i strømprisen på Sørlandet, som har en snittpris over døgnet på 1,79 kr/kWh. I første omgang går denne rabatten til flaskehalsinntekter for Statnett (se lengre ned i artikkelen), så sånn sett går ikke fortjenesten direkte til sluttbrukeren av strøm. Dersom det importerte volumet skulle vært erstattet med ekstra produksjon i Norge, ville det måtte gjøre til høyere priser, og sånn sett kommer denne importen til fordel for sluttbrukeren.

</p><div style="width:100%!;margin-top:4px!important;text-align:right!important;"><a class="flourish-credit" href="https://public.flourish.studio/visualisation/9500410/?utm_source=embed&amp;utm_campaign=visualisation/9500410" target="_top" style="text-decoration:none!important"><img alt="Made with Flourish" src="https://public.flourish.studio/resources/made_with_flourish.svg" style="width:105px!important;height:16px!important;border:none!important;margin:0!important;" /></a></div><p>I løpet av de syv dagene med nettoimport, ble det overført omtrent 50 GWh strøm fra England til Sør-Norge, ifølge tall fra Nord Pool. Nettoeksporten fra Sør-Norge til England har siden nyttår vært over 2 TWh. Så langt i år har Norge dermed eksportert 4,1 % av den totale kraftproduksjonen til England.</p><p>For alle kraftforbindelser som krysser landegrenser eller prisområder, er markedet rigget slik at strømmen skal flyte i retning av den høyeste prisen. Dette vil gjøre at overskuddsområder, der hvor strømprisen er under press, vil sende deler av kraftoverskuddet til område med kraftunderskudd. I et sammensatt europeisk kraftmarked med mange ulike typer kraftproduksjon, vil dette gi fleksibilitet spesielt til den fornybare produksjonen (som vind og sol), som ofte ikke lar seg regulere opp og ned (<a href="https://energifaktanorge.no/norsk-energiforsyning/kraftforsyningen/" target="_blank">uregulerbar kraftproduksjon</a>).</p><p class="subhead" data-element-type="subhead" data-element-label="Body subhead">Statnett høster store inntekter</p><p>Prisdifferansen mellom Sør-Norge og England gir Statnett <a href="https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/tariff/flaskehalsinntekter/" target="_blank">flaksehalsinntekter</a>. Inntektene fra disse flaskehalsinntektene deles med National Grid, Statnetts partner på engelsk side. Siden oppstart i oktober og frem til og med mars, er Statnett sin andel av disse inntektene på 159 millioner euro (1,5 milliarder kroner). Dette utgjør da omtrent 20 % av Statnetts andel av investeringen. Dette er altså etter seks måneder, noe som gjør investeringen ekstremt god. Om vi skulle beregne annualisert avkastning basert på disse tallene, ville det grovt regnet gitt en avkastning på 40 %.</p><p><iframe src="https://flo.uri.sh/visualisation/9502664/embed" title="Interactive or visual content" class="flourish-embed-iframe" frameborder="0" scrolling="no" style="width:100%;height:600px;" sandbox="allow-same-origin allow-forms allow-scripts allow-downloads allow-popups allow-popups-to-escape-sandbox allow-top-navigation-by-user-activation" /></p><div style="width:100%!;margin-top:4px!important;text-align:right!important;"><a href="https://public.flourish.studio/visualisation/9502664/?utm_source=embed&amp;utm_campaign=visualisation/9502664" target="_top"><img alt="Made with Flourish" src="https://public.flourish.studio/resources/made_with_flourish.svg" style="width:105px!important;height:16px!important;border:none!important;margin:0!important;" /></a></div><p><i>Saken ble opppdatert kl 11.00 med endring i prisforskjell England/Norge.</i></p>