Norsk kraftproduksjon 32 milliarder mindre verdt på ett år

Europower Energi har beregnet hvor mye mindre norske kraftprodusenter vil få betalt for kraften i 2020 i forhold til 2019.

Dette er egentlig en umulig beregning ettersom vi ikke vet hva prisene, volumet og eurokursen blir resten av året. Vi har likevel gjort beregningen ut i fra prisene i forward-markedet.

Beregningen må sees i lys av en rekke mulige feilkilder. Det er en gjennomgang av disse og tallgrunnlaget nederst i saken. Med de forbeholdene ser regnestykket slik ut:

2019

• Samlet verdi av kraftproduksjonen i 2019: 5,29 milliarder euro
• Gjennomsnittlig eurokurs i 2019: 9,85 kroner
• Samlet verdi i kroner: 52,1 milliarder

2020

• Samlet verdi av kraftproduksjonen i 2020: 1,89 milliarder euro
• Gjennomsnittlig eurokurs så langt i 2020: 10,34 kroner
• Samlet verdi i kroner: 19,5 milliarder

Differanse

• Differanse i euro: 3,36 milliarder
• Differanse i kroner: 32,6 milliarder

Europower Energi presiserer at 32,6 milliarder kroner ikke kan sees på som et nøyaktig tall, men en indikator. Tallet er imidlertid så høyt at det er en tydelig indikator på at den lave kraftprisen vil få store konsekvenser for kraftselskapene, staten og eierkommunene.

– 2020 blir helt spesielt negativt

Administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge vil ikke kommentere Europower Energi sine beregning direkte, men slår fast at 2020 vil bli et svært krevende år for kraftprodusentene.

– Det er neppe så nyttig å anslå verdier fra et år til det neste, men uansett hvordan man regner er det åpenbart at 2020 vil bli et svært krevende år. Korona-krisen med tilhørende redusert etterspørsel og utfordringer i fremdrift med prosjekter, kommer på toppen av en voldsom ubalanse i markedet etter mye nedbør og en mild vinter. Til alt overmål har vi hatt tekniske utfordringer på flere av mellomlandsforbindelsene, sier han.

Kroepelien minner om at markedet kan svinge tilbake.

– Det er ikke lenge siden 2019 med høye priser som følge av tørke og høye CO2-priser. Svingninger er noe denne næringen og deres eiere er vant til. Vi vet også at svingningene vil bli sterkere i et mer væravhengig system. Men det må sies at 2020 nok blir et helt spesielt negativt år, sier han.

– Hva tror du konsekvensene blir av at kraftselskapene mister så store inntekter?

– Det er nok ikke tvil om at det blir mindre utbytter til eierne, altså kommuner, fylkeskommuner og staten. Svake år vil alltid bety at selskapene effektiviserer og skaper innovasjon, men mitt håp er at investeringene ikke stanser opp. Det er det siste Norge trenger nå, sier Kroepelien.

– Kan konsekvensene bli konkurser, fusjoner og salg av selskaper?

– Jeg vil ikke spekulere i strukturelle konsekvenser av dette isolert sett. Næringen er uansett inne i en betydelig konsolideringsfase som følge av teknologiske, markedsmessige og regulatoriske endringer. Et år med dårlige resultater gjør ikke nødvendigvis så mye fra eller til, sier han.

Kroepelien benytter anledningen til å minne om Energi Norge sine kampsaker:

– Aldri har tiden vært mer riktig å ta tak i grunnrenteskatten enn nå. Vi skulle gjerne også sett at NorthConnect får konsesjon. Det virker nesten helt uvirkelig at Norge skal si nei takk til et så lønnsomt klimaprosjekt i disse dager, sier han.

Feilkilder

Som nevnt er det mange mulige feilkilder i beregningen. Her er de viktigste:

• Prissikring: Kraftprodusentene sikrer betydelige deler av porteføljen sin. Pris og volum er forretningshemmeligheter i hvert enkelt selskap, og prissikringen er derfor ikke tatt med i beregningene.
• Priser: Bakover i tid er systemprisen lagt til grunn, hentet fra Nord Pool. Priser fremover i tid er hentet fra forward-markedet på Nasdaq. Gårsdagens sluttnotering er brukt. For oktober, november og desember har vi brukt forward-prisen på Q4-kontrakten. Prisene er den klart største usikkerhetsfaktoren. Været og andre faktorer kan påvirke prisene langt mer enn det markedet har klart å forutse.
• Mars 2020: For innværende måned er snittprisen så langt lagt til grunn. Det er få dager igjen av måneden, det er derfor begrenset hvor stor denne feilkilden kan være. Likevel, den endelige snittprisen for mars kan bli en del lavere. Systemprisen for i dag tirsdag er på svært lave 6,92 euro, og rekordlave 6,56 euro i morgen onsdag.
• Volum: Produksjonsvolum bakover i tid er hentet fra Statnett sin oversikt over produksjon og forbruk. Volumet fremover i tid er måned for måned et gjennomsnitt av verdiene fra 2018 og 2019. Dette er også en betydelig usikkerhetsfaktor.
• Eurokurs: Siden produsentene får betalt i euro, er euro brukt i beregningene. Med de store svingningene i kronekursen de siste ukene, er dette en stor usikkerhetsfaktor. Gjennomsnittlig kronekurs for 2019 og så langt i 2020, er lagt til grunn. Hvis dagens eurokurs (12,26 kr) blir representativ for resten av 2020, vil tapet til de norske produsentene bli betydelig mindre.
• Korona: Nedstengingen av mye aktivitet i Norge og resten av Europa, kan føre til betydelig lavere forbruk og enda lavere priser. En betydelig usikkerhetsfaktor.
• Andre faktorer: I tillegg finnes andre usikkerhetsfaktorer. Været er den største av alle. Kabelkapasitet og eksport-etterspørsel er andre forhold som vil spille inn på kraftprisene.

Beregningsgrunnlag

Tall i kursiv er forward-tall eller beregnede verdier, som beskrevet i forutsetningene.

2020:

2019: