NVE la i dag frem sin langsiktige kraftmarkedsanalyse frem mot 2040. Et klart utviklingstrekk fra forrige rapporter er at NVE forutsetter tilnærmet full stopp i norsk vindkraft-utbygging på land i perioden fra 2022 til 2030.

– Det bygges mye vindkraft akkurat nå. Det vil fortsette i år og neste år. Men i årene etter det og videre i dette tiåret, tror vi at det knapt kommer noe ny vindkraft på land i Norge, sa NVE-sjef Kjetil Lund da rapporten ble lagt frem.

NVE regner heller ikke med særlig mye havvind det neste tiåret.

Plansjen viser antatt økning i norsk kraftproduksjon frem mot 2040. NVE anser utviklingen i vindkraft som så vanskelig å forutse at de har markert den med spørsmålstegn. Foto: NVE

– Havvind har et kjempepotensial, men er dyrt. Kostnadene har falt mye de siste årene, og vi tror de vil fortsette å falle, og at vi vil få inn en del havvind, men mest etter 2030, sa Lund.

Senere i presentasjonen utdypet Lund hvorfor at det ikke vil bli bygget noe vindkraft på land etter 2021.

– Vi vet med veldig stor grad av sikkerhet at de første årene etter 2021 kommer det ikke til å bli bygget vindkraft på land. Grunnen er ganske enkelt at vi stoppet konsesjonsbehandling for halvannet år siden. Konsesjonsprosesser tar tid, og Stortinget har til behandling meldingen om vindkraft. Konsesjonsprosessene vil nok bli minst like tidkrevende etterpå, fordi lokale myndigheter skal involveres sterkere, sa Lund.

Kraftoverskuddet mindre enn antatt

Dette gjør at NVE gjør betydelige endringer i prognosene for fremtidig norsk kraftoverskudd. Mens fjorårets rapport viste et antatt kraftoverskudd på 21 TWh i 2030, er tallet nå nedjustert til 14 TWh.

Tabellene under viser forskjellene.

Kraftmarkedsanalyse 2019:

Kraftbalanse

Norge

Norden

2019

14 TWh

21 TWh

2030

21 TWh

68 TWh

2040

25 TWh

58 TWh

Kraftmarkedsanalyse 2020:

Kraftbalanse

Norge

Norden

2020

19 TWh

33 TWh

2030

14 TWh

60 TWh

2040

19 TWh

30 TWh

– I tiåret frem mot 2030 antar vi at forbruket av kraft i Norge øker mer enn produksjonen, slik at kraftbalansen faller noe. Etter 2030 er forholdet motsatt. Da antar vi en høyere vekst i produksjonen enn i forbruket, slik at kraftbalansen øker, heter det i årets rapport.

Prisen vil stigen mot 2040

NVEs estimat er at gjennomsnittlig årspris vil øke frem mot 2040, men det er ikke veldig store endringer det er snakk om.

– I basisbanen i vår analyse øker den gjennomsnittlige kraftprisen i Norge svakt frem mot 2040. Den gjennomsnittlige kraftprisen ligger mellom 38 og 42 øre/kWh gjennom hele analyseperioden, heter det i rapporten.

Tabellen viser NVEs estimat på fremtidige kraftpriser i ulike landsdeler. Prisene er oppgitt i øre/kWh:

øre/kWh

Sør-Norge

Midt-Norge

Nord-Norge

2022

40

37

33

2025

44

41

37

2030

42

37

34

2040

42

40

35

– Prisene i Nord- og Midt-Norge ligger lavere enn i Sør-Norge gjennom hele analyseperioden. Disse prisforskjellen vil øke mellom prisområdene frem mot 2030, skriver NVE.

De begrunner dette med at kraftprisen i Sør-Norge, der kraftsystemet i dag er koblet til Danmark og Nederland, trekkes opp av økte brensels- og CO2-priser.

– Påvirkningen fra kontinentet forsterkes fra 2022 når Sør-Norge i tillegg er koblet til Tyskland og Storbritannia. Begrenset overføringskapasitet mellom Nord-, Midt- og Sør-Norge gjør at prisen i Nord- og Midt-Norge ikke følger etter i like stor grad, heter det i rapporten.