Prisen på klimakvoter har i år blitt en viktig del av prisen på strøm i Europa fordi den øker kostnadene for kull- og gasskraftverk som ofte er på marginalen i kraftmarkedet. På starten av året lå prisen for én klimakvote på 33,69 euro, og på sitt aller laveste var den nede i 31,62 euro.

Onsdag denne uken satte imidlertid klimakvotene ny prisrekord nok en gang, og for første gang passerte prisen 90 euro for ett tonn med CO2-utslipp. På det meste var den oppe i 90,69 euro, for den falt til litt under 90 euro igjen.

Tre ganger så dyre klimakvoter

Det betyr at karbonprisen nesten har gått tregangeren i løpet av året.

På Twitter forklarer Refinitiv-analytiker Ingvild Sørhus at det er en opsjonsfrist rett rundt hjørnet, samt at et stresset energimarked er med på å presse opp prisen. Hun viser også til at det er en auksjonspause fra 21. desember som kan være med på å påvirke prisen nå.

I energimarkedet produserer både kullkraften og gasskraften for fullt, og det øker etterspørselen etter klimakvoter. Så må klimakvotene legges til på toppen av kostnadene for selve kullet og gassen. Når gasskraften stort sett er på marginalen, betyr det at klimakvotene også gir store utslag for strømprisene i Europa.

Det er vanlig å regne med at et moderne gasskraftverk har utslipp på 377 kg per produserte MWh. Med en karbonpris på 90,69 euro betyr det i så fall et påslag på strømprisen med 34,19 euro/MWh. For sluttkunder i det europeiske strømmarkedet tilsvarer det omtrent 34,4 øre/kWh ekstra på strømregningen.

Påvirker norske strømpriser med 45 øre/kWh

I rapporten Langsiktig kraftmarkedsanalyse for 2021 anslår NVE at norske strømpriser påvirkes med 0,5 øre/kWh for hver euro karbonprisen øker. Det betyr i så fall at dagens pris på klimakvoter påvirker norske strømpriser med 45,34 øre/kWh. NVE presiserer imidlertid at dette er beregninger, og påpeker at det gir større utslag for Sør-Norge enn for Nord-Norge.

På litt lengre sikt, for strømprisene i 2040, anslår NVE at klimakvotene påvirker norske strømpriser med 0,2 øre/kWh. Det betyr i så fall at de norske strømprisene om litt under to tiår vil bli løftet med 18,1 øre/kWh sammenlignet med et kraftmarked uten klimakvoter.

I analysen anslår NVE at termiske kraftverk som kullkraft og gasskraft sjeldnere vil være på marginalen, og dermed sette prisen for kraftmarkedet. De forventer at det skjer som en følge av at det blir mer kraftproduksjon fra fornybare energikilder som sol og vind, og at det derfor vil være færre timer der kraftmarkedet er avhengig av de fossile energikildene.

Klimakvotene setter et gulv for strømprisen

Så lenge sol-, vind- og kjernekraft ikke klarer å dekke hele strømforbruket vil enten kull- eller gasskraft være på marginalen. Med klimakvoter på 90 euro betyr det at de europeiske strømprisene alltid må ligge på brenselskostnaden pluss henholdsvis 34 eller 90 euro/MWh.

Dette er en kraftig økning fra i fjor, da klimakvotene i snitt lå på ca. 25,09 euro per tonn. Det tilsvarte tilleggskostnader på henholdsvis 9,5 og 25,1 euro/MWh for gasskraft og kullkraft.

Det er kun i de timene der fornybare energikilder og kjernekraften til sammen klarer å dekke hele behovet, at klimakvotene ikke slår inn på strømprisene.

Samtidig kan dette også føre til raskere utbygging av fornybar energi. For med slike priser er både vindkraft og solenergi lønnsomt uten subsidier, og prisene kan også gjøre at både bunnfast og flytende havvind raskere blir lønnsom.