Høye strømpriser er bra for kraftprodusentene som tjener ekstraordinært mye penger i dagens marked, men en stor utfordring for strømkundene. Samtidig er strømprisene så høye at de ikke er bærekraftige over tid for verken husholdninger eller næringsliv.

Hovedforklaringen bak de høye strømprisene ligger i ekstremt høye gasspriser i Europa. De har sørget for at gasskraften som regel kommer på marginalen i kraftauksjonene. Det gjør den på tross av at kullkraften har større utslipp og dermed må kjøpe flere klimakvoter.

Dermed må det norske kraftmarkedet følge ekstra godt med på hvordan det går med Europas gasspriser og gasslagre i tiden fremover.

Gasslagrene under 40 prosent

Europas gasslagre har nå falt under 40 prosent, ifølge statistikk fra AGSI. Det skjedde onsdag 27. januar. Ved utgangen av måneden var gasslagrene i Europa nede på 38,4 prosent. Det tilsvarer 429 TWh med gass, og i utgangspunktet er det mer enn nok med tanke på at det i snitt i januar ble tatt ut 6,4 TWh per dag. Det tilsvarer gass nok for 67 dager.

Europas gasslagre har falt under 40 prosent, og målt i prosent har gasslagrene aldri tidligere vært på et så lavt nivå på denne tiden av året. Den røde streken viser utviklingen i 2021, mens den blå streken viser utviklingen så langt i år.
Har Europa nok gass?
 Les mer

Samtidig er det ikke slik at gasslagrene bare tømmes. De får også påfyll, og det lå i snitt på like under 1,9 TWh per dag. Dermed har lagrene nok gass til å dekke Europas behov i 95 dager, og det er mer enn nok for å komme gjennom årets vinter.

Helt på starten av året ble det fylt på med mer gass enn det som ble tatt ut på tross av at vi er midt i vintertiden når gasslagrene tømmes raskt. Resten av januar var det mer normalt med markant større uttak (blå linje) enn påfyll.

Det store spørsmålet er derfor ikke lenger om Europa har nok gass til å klare seg gjennom vinteren. Det ser ut til å gå greit, og det reflekteres også i gassprisen. Den er fortsatt veldig høy, men den er likevel langt lavere enn de ekstremt høye prisene i desember, da markedet fortsatt fryktet at det kunne gå tomt.

Selv om gasslagrene har falt under 40 prosent, er det fortsatt 429 TWh med gass i lagrene. Det nærmer seg historisk lavt for denne tiden av året, men det er uansett nok for denne vinteren.

Trenger mye påfyll til neste vinter

Det betyr imidlertid ikke at faren er over, for det er den ikke, og det reflekteres også i gassprisene. For når vinteren er over må gasslagrene fylles opp for å sikre nok gass til neste vinter.

På det meste var de europeiske gasslagrene 77,5 prosent fulle i fjor. Det var i oktober, og det tilsvarte 865 TWh med primærenergi. I 2020 var gasslagrene oppe i 95,8 prosent og 1079 TWh, og i årene før lå maksnivået på 87,0 til 97,9 prosent og en primærenergi på mellom 959 og 1095 TWh.

Vanligvis krysser uttaket og påfyllet en gang i mars, og så øker gasslagrene frem til begynnelsen av oktober. I denne perioden er gassforbruket lavt, og lagrene fylles relativt raskt opp igjen. I sommermånedene fra mai til august ligger påfyllet i snitt på ca. 3,5 TWh med gass per dag.

På vinteren går det mer gass ut enn inn i Europas gasslagre, og så fylles de opp igjen i sommermånedene. Graf.

Det holder imidlertid ikke hvis Europa skal komme opp på normalt nivå før neste vinter. Hvis det ikke skjer, vil gassprisene forbli høye, og det vil fortsette å presse strømprisene opp.

Med 3,5 TWh i snitt over fire måneder blir påfyllet totalt 420 TWh. Det hjelper litt hvis det kan strekkes over seks måneder, men i så fall blir påfyllet likevel ikke mer enn 630 TWh.

Hvis vi antar at gasslagrene når bunnen med rundt 200 TWh lagret primærenergi i løpet av sommeren, trenger Europa rundt 750 TWh med påfyll for å komme opp på samme nivå som tidligere. Europa klarer seg med mindre gass enn det, men hvis gassprisene skal ned på normale nivåer er det trolig nødvendig med såpass mye tilført gass.

I så fall trenger gasslagrene et gjennomsnittlig netto påfyll på 4,2 TWh hver dag hvis det spres over seks måneder, eller 6,3 TWh i snitt hvis det spres over fire måneder.

Trenger gass fra Russland

Gjennom 2021 produserte Norge et sted mellom 2,3 og 3,6 TWh med gass hver dag, ifølge tall fra Oljedirektoratet. Det er ikke nok til å fylle opp Europas gasslagre. En stor andel går også til Storbritannia som står utenfor EU og derfor ikke inngår i fellesstatistikken hos AGSI.

Ifølge nettstedet Bruegel.org leverte Norge mellom 3,3 og 4,3 TWh hver dag i januar i år, mens Algerie leverte mellom 0,8 og 1,0 TWh og LNG bidro med mellom 3,2 og 5,7 TWh per dag. Samtidig leverte Russland mellom 2,3 og 2,8 TWh hver dag. Til sammen utgjør det mer enn påfyllet til gasslagrene, men det er også mye som går rett til forbruk uten å gå via gasslagrene.

Europa er derfor avhengig av leveranser fra Russland for å få dekket sitt gassbehov.

Anklaget Russland for Europas gasskrise

Det er knyttet mye spenning til hva Russland kommer til å levere i tiden fremover. De har fått mye av skylden for at Europa står midt i en enorm energikrise med høye gasspriser som har smittet over i strømmarkedet.

Det er imidlertid ikke hele sannheten, for Russland har faktisk levert det de har lovet i henhold til kontraktene som er inngått. Likevel har kritikken mot Russland haglet, blant annet fra IEA-sjef Dr. Faith Birol.

– Når det dreier seg om europeisk gass, mener vi mye av den stramme markedssituasjonen skyldes Russlands oppførsel, sa Birol på en digital pressekonferanse onsdag 12. januar, ifølge NTB.

Kritikken ble kort tid etterpå fulgt opp av den norske NATO-sjefen Jens Stoltenberg. 14. januar skrev han at han hadde hatt en god samtale med IEA-sjefen, og at de hadde diskutert Russlands kyniske manipulering av energimarkedene.