Prisen på klimakvoter har skutt i været i år. Den startet på 32,72 euro per tonn med CO2-utslipp helt på starten av året, og tirsdag denne uken var den et kort øyeblikk over den magiske 50-grensen.

Prisoppgangen gjør det markant dyrere å slippe ut CO2. For aktører som må betale både for klimakvoter og den norske CO2-avgiften på 591 kroner per tonn, betyr det at samlet kostnad for CO2-utslipp har gått fra 930,31 kroner per tonn, til hele 1091 kroner. Dermed er Norge allerede godt på vei mot målet om en samlet CO2-kostnad på 2000 kroner per tonn i 2030.

Så må det påpekes at det er mange unntak fra både klimakvotene og CO2-avgiften, samt at staten også deler ut gratiskvoter og subsidier i form av CO2-kompensasjon til næringer som ikke klarer å bære CO2-kostnaden alene. Effekten på utslippene er dermed ikke like stor som den kunne ha vært hvis flere ble pålagt å fullt ut betale for sine utslipp.

På den andre siden rammer CO2-prisen også norske strømkunder - selv om så og si all norsk strøm kommer fra fornybare energikilder i form av vannkraft og vindkraft. Det er fordi det ikke produseres nok strøm fra fornybare energikilder i det europeiske strømnettet. Mye av strømmen kommer fortsatt fra kullkraft og gasskraft, og det medfører CO2-utslipp.

Dermed må disse kraftverkene kjøpe klimakvoter, og det må de ta høyde for i prisen som settes på kraftbørsen. Der settes strømprisen hver time, og alle kraftprodusentene får samme pris.

De norske strømprisene påvirkes av disse strømprisene fordi vi er tilknyttet resten av det europeiske strømnettet gjennom totalt 18 utenlandskabler, eller mellomlandsforbindelser som de egentlig heter.

Økte strømprisen med 11,9 til 17,6 øre/kWh

Nøyaktig hvor stor denne prispåvirkningen er, er ikke mulig å fastslå med 100 prosent sikkerhet. Thema Consulting har imidlertid kjørt en modellkjøring på vegne av Europower tidligere i år, og der kom de frem til at de norske strømprisene påvirkes ganske mye av CO2-prisen.

- Våre analyser viser at en en økning i CO2-prisen på én euro vil øke kraftprisen i Norden med 0,3 til 0,4 euro/MWh, sa Marius Holm Rennesund i Thema Consulting til Europower.

Med det som utgangspunkt kan vi regne oss frem til hvor mye strømprisen økes som følge av CO2-prisen. Da kommer vi frem til at den ved starten av året økte den norske strømprisen med 118,76 kr/MWh, noe som tilsvarer 11,9 øre/kWh for strømkundene. Ved rekordnoteringen tirsdag denne uken tilsvarer det en prisøkning på 176,19 kr/MWh. Det utgjør 17,6 øre/kWh for sluttkundene i strømmarkedet.

To milliarder ekstra i måneden

Dette er de to ytterpunktene. Hvis vi skal se på hvor mye dette har gitt kraftprodusentene i ekstrainntekter så langt i år, må vi se på gjennomsnittsprisene for hver måned opp mot kraftproduksjonen.

Når vi gjør det, ser vi at kraftprodusentene totalt sett har tjent omtrent to milliarder kroner ekstra hver måned som følge av den høye CO2-prisen. Ekstrainntekten var størst i januar selv om CO2-prisen da var lavest. Det henger sammen med at kraftproduksjonen var størst i januar, samt at valutakursen også var høyere enn i februar, mars og april.

Totalt har den norske kraftbransjen tjent åtte milliarder ekstra i løpet av årets første fire måneder, takket være høy CO2-pris.

Måned CO2-pris Prisøkning MWh Verdiøkning
Januar € 33,45 kr 121,41 17 514 361 kr 2 126 362 085
Februar € 37,91 kr 136,40 14 369 768 kr 1 960 038 942
Mars € 40,86 kr 145,16 13 755 939 kr 1 996 745 389
April € 45,20 kr 159,15 12 425 421 kr 1 977 495 812
Sum - - 58 065 489 kr 8 060 642 228

Vannkraften tjener mest på CO2-prisen

Av dette er det naturlig nok vannkraften som får brorparten av ekstrainntekten. I januar, februar og mars sto den for henholdsvis 94, 91 og 90 prosent av kraftproduksjonen, ifølge tall fra SSB. Hvis vi legger til grunn samme andel for april betyr det at vannkraften totalt tjente 7,4 milliarder kroner ekstra i løpet av årets fire første måneder.

Vindkraften har en markant lavere markedsandel, men med 5, 8 og 9 prosent av produksjonen fikk den likevel ut en betydelig ekstrainntekt på totalt 625 millioner kroner.

Varmekraften blir ofte glemt når det er snakk om kraftproduksjonen, men den fikk like fullt ut 78 millioner ekstra takket være klimakvotenes påvirkning på strømprisen.

Måned Vannkraft Vindkraft Varmekraft
Januar kr 2 005 159 446 kr 106 318 104 kr 14 884 535
Februar kr 1 783 635 437 kr 152 883 037 kr 23 520 467
Mars kr 1 793 077 359 kr 183 700 576 kr 19 967 454
April kr 1 775 791 239 kr 181 929 615 kr 19 774 958
Sum kr 7 357 663 482 kr 624 831 332 kr 78 147 414

Det koster å kutte utslipp

For norske strømkunder kan det nok oppleves urettferdig å måtte betale ekstra for strømmen når den uansett kommer fra fornybare energikilder. Dette er imidlertid en konsekvens av at det fortsatt brukes mye fossil energi til å produsere strøm.

Uten klimakvotene hadde strømprisen vært lavere, men da ville det også blitt brukt mer kullkraft i strømnettet. Det hadde gitt økte CO2-utslipp i en tid der hele Europa har satt ambisiøse mål om klimakutt.

Etter hvert som også resten av den europeiske kraftproduksjonen går mer og mer over på fornybar energi, vil prisen på klimakvoter få mindre og mindre å si for strømprisen.