Når strømprisen er normal, og ligger mellom 20 og 40 øre/kWh, er det en tommelfingerregel som sier at strømregningen kan deles i tre omtrent like deler:
- Strømprisen
- Nettleien
- Skatter og avgifter
Nå er imidlertid strømprisen alt annet enn normal, og på dagsbasis har den i Sør-Norge ligget over 100 øre/kWh siden 22. november i fjor. Fremtidskontraktene indikerer også at strømprisene vil holde seg høye i lang tid fremover.
Det skaper utfordringer for mange strømkunder, og regjeringen har så langt gitt strømkompensasjon til husholdninger og noen utvalgte grupper for å håndtere situasjonen. Det kan de gjøre fordi staten samtidig tjener ekstraordinært mye som følge av skatter og avgifter på strømprisen.
Nøyaktig hvor mye av strømregningen som går til staten er det imidlertid vanskelig å gi et nøyaktig svar på. Det er fordi strømmen ilegges mange forskjellige skatter og avgifter i flere ledd fra kraftproduksjonen til sluttleveransen hos kundene.
Tre synlige avgifter
På selve strømregningen henter staten inn tre skatter og avgifter:
- Elavgiften
- Enova-påslaget
- Merverdiavgiften
Elavgiften var på 16,69 øre/kWh i 2021, mens Enova-påslaget har ligget jevnt på 1 øre/kWh over lang tid. Merverdiavgiften er på 25 prosent, og den legges på toppen av strømprisen, nettleien og avgiftene.
Dette er de tre synlige skattene og avgiftene, men staten, fylkene og kommunene får også inn mye mer gjennom skattleggingen av kraftproduksjonen. Det gjelder spesielt vannkraften.
Vannkraften betaler 59 prosent i skatt
For vannkraftverkene betaler en rekke skatter og avgifter i tillegg til den vanlige selskapsskatten:
- Ordinær inntektsskatt
- Grunnrenteskatt
- Naturressursskatt
- Eiendomsskatt på vannkraftanlegg
- Konsesjonsavgift
- Konsesjonskraft
Disse skattene og avgiftene påvirker ikke strømprisene direkte, for de settes på kraftbørsen uavhengig av hva kraftverkene betaler i skatt. Samtidig gir spesielt grunnrenteskatten store utslag for hvor mye staten tjener på høy strømpris.
I 2021 var grunnrenteskatten på 37 prosent. Det vil si at vannkraftverkene måtte betale 22 prosent av overskuddet i ordinær inntektsskatt og ytterligere 37 prosent i grunnrenteskatt. Dermed ender totalt 59 prosent av overskuddet på høye strømpriser hos staten.
Det er krevende å sette et nøyaktig tall på hvor mye denne skattleggingen gir staten per produserte og solgte kilowattime, men det er mulig å gjøre et anslag.
Agder Energi: 56,7 øre/kWh i skatt
Da Agder Energi la frem sine tall for fjerde kvartal i 2021 leverte de et rekordresultat takket være de høye strømprisene. De er imidlertid organisert som et kraftkonsern med flere typer virksomheter. Vi må derfor se på regnskapstallene for vannkraftvirksomheten, som inkluderer 50 vannkraftverk, for å få oversikt over de nøkkeltallene vi trenger.
I kvartalsrapporten oppgir Agder Energi at snittprisen i prisområdet NO2 lå på 126,9 øre/kWh i fjerde kvartal, og at de produserte 2411 GWh på de tre månedene. Vannkraftvirksomheten hadde driftsinntekter på 2346 millioner kroner og et resultat etter skatt på 978 millioner kroner. Det gir en samlet skatteregning på 1368 millioner kroner.
Det betyr at vannkraftvirksomheten til Agder Energi betalte 56,7 øre/kWh i skatt i fjerde kvartal. Dermed betalte de 44,7 prosent av inntektene fra kraftproduksjonen i skatt.
Slike beregninger må tas med en klype salt. Overskuddet og skatteregningen påvirkes av mange faktorer som kan trekke tallene både opp og ned.
Det gir blant annet store utslag om man ser på hele 2021 under ett, eller bare på fjerde kvartal da strømprisene virkelig skjøt i været. Av de kraftkonsernene som oppgir kvartalstall varierer det også om de oppgir egne skattetall for vannkraftproduksjonen, og det gir store utslag når for eksempel Statkraft eier kraftverk på tvers av prisområdene i Sør- og Nord-Norge. Kraftprodusentenes prissikringer påvirker også resultatene, og dermed skatteregningene.
Likevel gir skattetallene for Agder Energis vannkraftverk en grei indikasjon på hvor mye penger det faktisk er snakk om for strømkunder i Sør-Norge. Europower har sjekket flere kvartalsrapporter, men der er det vanskelig å skille skattetallene for vannkraftproduksjonen fra øvrig virksomhet. Tallene derfra indikerer imidlertid at skattenivået i Agder Energi er på noenlunde samme nivå.
54,6 prosent av strømregningen i skatt
Hvis vi holder oss i NO2 Sør-Norge, og ser på den samlede strømregningen, ser vi at skatter og avgifter utgjør over halvparten.
Ifølge tall fra NVE utgjør nettleien hos Agder Energi Nett 27,5 øre/kWh i snitt ved et normalt forbruk på 20.000 kWh i året. Merverdiavgiften på nettleien kommer i tillegg, og den utgjør 6,9 øre/kWh.
Elavgiften var på 16,69 øre/kWh i fjor, og moms på elavgift økte den med ytterligere 4,2 øre/kWh. På samme måte utgjorde Enova-avgiften 1 øre/kWh pluss 0,25 øre/kWh i merverdiavgift.
Dermed ender vi med en total snittpris på 215,11 øre/kWh i snitt for strømkundene i NO2 i fjerde kvartal i fjor.
Det er før strømselskapene legger sin avanse på toppen, men det har vi holdt utenfor i dette regnestykket. På samme måte har vi også holdt nettselskapenes skatteregninger utenfor i denne gjennomgangen.
Legger vi sammen de synlige avgiftene i form av MVA., elavgift og Enova-avgiften, utgjør de til sammen 60,69 øre/kWh. Det tilsvarer 28,2 prosent av strømregningen.
Hvis vi derimot legger til skatten som vannkraftverkene til Agder Energi betalte, utgjør skatter og avgifter totalt 117,39 øre/kWh. Det tilsvarer hele 54,6 prosent av strømregningen.
89,3 prosent vannkraft
Så kan det innvendes at ikke all norsk kraftproduksjon kommer fra vannkraften, og at andre energikilder som vindkraft og varmekraft ikke skattlegges like hardt.
Ifølge tall fra SSB sto vannkraften for henholdsvis 86,9, 90,2 og 90,2 prosent av den norske kraftproduksjonen i oktober, november og desember i fjor. I snitt produserte dermed vannkraften 89,3 prosent av strømmen i fjerde kvartal.
Hvis vi legger det til grunn, kan vi anslå at kraftprodusentene i snitt betalte 50,6 øre/kWh i skatt. I så fall utgjorde skatter og avgifter 111,32 øre/kWh, og det tilsvarer 51,2 prosent av strømregningen.
Det er dermed ikke urimelig å anslå at skatter og avgifter i utgangspunktet utgjør litt over halvparten av strømregningen i Sør-Norge. Rent økonomisk er det dermed relativt uproblematisk for staten å utbetale strømkompensasjon når gjennomsnittsprisen passerer 70 øre/kWh
