I mai var NVE-direktør Kjetil Lund tydelig på at han var bekymret for kraftsituasjonen i Norge. Han kalte sjefene for kraftselskapene inn på teppet der budskapet var krystallklart; det er en ekstraordinær situasjon, med krig i Europa og mulig rasjonering av gass. Det kan bety at importmulighetene av strøm blir begrenset til vinteren, og med rekordlave magasinfyllinger i sør, blir Norge ekstra sårbar.
Fire dager etter møtet NVE hadde med kraftselskapene, oppjusterer Statnett sin beredskap for Sør-Norge fra «normal» til «stram». Det betyr at Statnett vurderer situasjonen til at det er mellom 5 – 20 prosent sannsynlighet for rasjonering av strøm til vinteren. Rasjonering av strøm har ikke Norge hatt i moderne tid, så hvordan det skal gjennomføres er under utredning i disse dager.
For to uker siden sendte Statnett brev til NVE, hvor de støtter NVEs forslag om å ha en tettere oppfølging av kraftprodusentene fremover. «Så langt ser ikke Statnett klare indikasjoner i kraftflyt eller priser på at meldingen til markedsaktørene har hatt effekt», heter det i brevet.
Budskapet er gjentatt flere ganger. Den siste uken har også olje og energiminister, Terje Aasland (Ap), bidratt med sin stemme for å tynge budskapet: Håper kraftprodusentene er sitt ansvar bevisst.
Hafslund: Stort sett elvekraft som produseres
Europower har snakket med flere av de kraftprodusentene som har kraftproduksjon og vannmagasiner i Sør-Norge, og alle virker klar over situasjonen.
I Hafslund vurderer de situasjonen løpende. kan kommunikasjonssjef, Per Storm-Mathisen, bekrefte:
– Vi legger inn ulike scenarier i modellene våre, og planlegger ut fra at vi skal ha vann å produsere, selv ved en tørr sommer og høst. Det varierer fra område til område og magasin til magasin, men stort sett produseres det kun fra uregulert elvekraftverk og produksjon som utløses av høyt tilsig i enkelte vassdrag for å unngå vanntap.
Storm-Mathisen forteller at Hafslund sparer på det vannet som kan spares på i magasiner.
– Eksporten skyldes primært at uregulert produksjon overstiger forbruket og at eksport dermed er vann som ellers ville gått tapt. Vann som kan lagres til vinteren er det klart mest lønnsomt å spare, og det blir også gjort, sier Mathisen til Europower.
Han synes det er vanskelig å si hva andre produsenter gjør, men Hafslund har ekstra høy bevissthet på disponeringen av vannet, og han har inntrykk av at de andre aktørene også har god innsikt i hva som skjer i Europa.
Fortsatt eksport fra Sørlandet
For tross myndighetenes gjentatte oppfordringer til å spare på vannet i magasinene, fortsetter kraftprodusentene i Sør-Norge å produsere kraft for eksport. Juni og så langt i juli har eksporten av strøm ut av Sør-Norge fortsatt.
Statkraftssjefen, Christian Rynning-Tønnesen, som ble intervjuet av Aftenposten i helgen, kom med et klart budskap; Det er ikke sikkert Tyskland vil eksportere strøm til oss i vinter. Han er i alle fall klar over at det er en uvanlig situasjon, og sier seg enig med myndighetene om at det er en ekstraordinær situasjon:
– Vi tar hensyn til det når vi kjører våre kraftverk, sier Rynning-Tønnesen til Aftenposten i helgen.
Agder Energi: En krevende situasjon
Hos Agder Energi har man kjent på den krevende situasjonen i lang tid, kan konserndirektør kraftforvaltning, Anders Gaudestad fortelle;
– Vi har diskutert situasjonen både med styret, i konsernledelsen og med vårt forvaltningsmiljø. Vi har kjent på det lenge, at det er en krevende situasjon. Vårt mandat er å maksimere verdien av vannet, samtidig som vi leverer en samfunnskritisk infrastruktur.
Gaudestad mener situasjonen på kort sikt er krevende, men er fullt mulig å løse på lang sikt. Han forventer at overgangsperioden vil bli krevende.
– Strømstøtten har fungert bra for husholdningene, men inngrep fra myndighetene (reguleringer i kraftproduksjonen red.anm.) kan bli suboptimalt, sier han.
Det siste poenget er også tidligere nevnt av Statkrafts Christian Rynning-Tønnesen, som tror statlig regulering av fyllingsgrader vil virke mot sin hensikt:
– Det ville i snitt økt prisene. Det er fordi vi ville fått mindre kraftproduksjon tilgjengelig, har Statkraftsjefen uttalt til Aftensposten.
Denne uken fortsetter eksporten av kraft ut av Sør-Norge.
I dag, torsdag 7. juli, er det ventet at det skal netto eksporteres 24, 8 GWh strøm ut av de tre sørligste prisområdene. Det kommer strøm fra Midt-Norge, til både Østlandet og Bergens-regionen. Samtidig flyter det netto eksport på samtlige linjer ut av Sør-Norge.
Kabelen til Nederland er ute av drift, så der går det ingen flyt. Med de prisene som er i Sør-Norge for i dag, ville også den kabelen gitt netto eksport.
Mellom Sverige og Østlandet er det faktisk også netto eksport i dag. På linjen mellom Østlandet og Sverige har det stort sett vært import, men på grunn av noen veldig høye timespriser midt på dagen i Sverige, er flyten ut i dag.
Prisen styrer hvilken vei strømmen flyter. Høyeste pris tiltrekker seg kraft. Det har ingen betydning om prisforskjellen er 0,1 øre eller 1 krone. Det flyter kraft fra lavpris- til høyprisområder.
I grafen under kan du se hvilke timer prisen i Sør-Norge er høyere eller lavere enn prisområdene i utlandet. I sum er det netto eksport i dag.
Prisene for prisområde Kristiansand (NO2) varierer over døgnet med nesten en krone fra laveste pris til høyeste pris. Dersom produsentene hadde holdt igjen produksjonen i lavpris-timene, ville de kunne snudd netto eksport over døgnet, til netto import. Det ville gitt høyere snittpriser, men unngått eksport.
Fra Midt- og Nord-Norge går det mye eksport til Sverige, men det er ikke viktig i denne sammenheng. Nord for Dovre er det et kraftoverskudd som må ut, om ikke energien skal gå tapt.
Det er kraftbalansen i Sør-Norge som er historisk svak, og med frykt for rasjonering av energi i Europa og begrenset mulighet for Norge å importere strøm til vinteren, mener myndighetene det kan være lurt å spare på vannet frem mot vintermånedene.
Skagerak: Konkurransesituasjonen begrenser åpenheten
Fra Skagerak Energis kommunikasjonssjef, Thor Bjørn Omnes, er det noe knappere med detaljer:
– Vi har selvsagt notert oss signalene både fra NVE og politisk hold, og forholder oss aktivt til situasjonen. Hvilke konkrete tiltak vi gjør har betydning for konkurransesituasjonen vi står i, så det ønsker vi ikke å gå inn på, skiver Omnes i en e-post til Europower.
– NVE og Statnett mener de ikke har sett noen endringer i adferden til kraftprodusentene i sør siden møtet mellom NVE og alle kraftverksjefene. Vil vi se en endring fremover nå?
– Vi har ikke behov for å kommentere synspunkter andre måtte ha om kraftprodusentene. «Kraftprodusentene» er ikke et fellesskap, men består av en rekke uavhengige bedrifter som gjør sine selvstendige vurderinger og konkurrerer i det samme markedet. Vi er komfortable med de løpende vurderingene vi gjør i Skagerak Kraft, sier han til Europower.
– Vil det være mulig å stoppe nettoeksporten fra Sør-Norge nå eller er det for mye uregulert produksjon?
– Vi sitter ikke med en fullstendig oversikt over hvorvidt det produseres fra regulerte eller uregulerte ressurser i Sør-Norge. Aktørene gjør sine selvstendige valg ut i fra egne vurderinger av vannverdi opp mot forventningene inn mot neste vinter.
Eviny: Vestlandet har fått mye nedbør i det siste
Seksjonssjef for fysisk handel i Eviny, Kristina Lysen, skriver i en e-post til Europower at også de følger situasjonen tett, og tar hensyn til omstendighetene når de planlegger produksjonen på deres kraftverk.
– Vestlandet har fått mye nedbør de siste månedene og sammen med snøsmeltingen, nærmer fyllingsgraden i NO5 seg normalen for årstiden. Begrenset magasinkapasitet enkelte steder og høyt tilsig har gitt en del tvungen kraftproduksjon for å unngå tap av vann eller flom, skiver Lysen.
Fyllingsgraden for prisområde NO5 (Bergens-regionen) er altså på vei mot de normale nivåene for årstiden. I slutten av uke 26, var det 9,43 TWh energi lagret i magasinene i prisområdet, ifølge tall fra NVE. Det er omtrent 12 prosent lavere enn normal fylling som er på 10,8 TWh.
– Vi ser at Europa står overfor en energikrise og Sør-Norge og store deler av Norden er rammet av en priskrise. Om resten av året skulle bli tørt vil det kunne bli problemer å få importert nok strøm også til Norge i vinter. Faren for rasjonering i Tyskland har økt og det kan medføre at vi ikke får import fra Tyskland, skriver Lysen.
Lysen mener at det høye prisnivået både i Sør-Norge og i på kontinentet i sommer er en indikator på at aktørene holder igjen på energien for å spare den til forbruk til vinteren.
Samtidig som norske vannkraftprodusenter fyller sine vannmagasiner, så fyller også de europeiske gassleverandørene sine gasslagre. Det gjøres ved at de henter gass fra gassrørene i Europa, før gassen pumpes ned i underjordiske lagre.
Lysen bekrefter at de følger med på uttalelsene fra Statnett:
– Vi tar utgangspunkt i Statnetts vurdering av kraftsituasjonen i Sør-Norge som per i dag er gult nivå og opptil 20 prosent risiko for strømrasjonering. Vi har også registrert uttalelser fra Statnett om at de forbereder seg på historisk sterke virkemidler, når det er mer enn 50 prosent risiko for kraftrasjonering, legger hun til.
Enighet om alvorligheten - hvorfor eksporteres det da?
Med begrenset innsyn i hva hvordan kraftprodusentene jobber er det vanskelig å forstå hvorfor det fremdeles produseres for eksport, selv om «alle» er enige i risikobildet.
Tor Reier Lilleholt, analysesjef i Volue, sier at det er ikke sikkert produsentene har makt til å stoppe eksporten ut av Sør-Norge. Han forteller til Europower at i «lavpris-timene» i dag, hvor prisen er nede i 1,40 kr/kWh på Sørlandet, så har sannsynligvis ikke produsentene mulighet til å bremse produksjonen noe mer.
Med full import fra Sverige og Midt-Norge, kombinert med lavt sommer-forbruk av strøm i Sør-Norge, så dekkes hele forbruket i Sør-Norge av import og uregulert elvekraft, og noe vindkraft. Dette er produksjon som ikke kan stoppes uten at vannet renner forbi kraftstasjonen og energien går tapt.
I høy-pris timene i dag, er det mer sannsynlig at det brukes magasinvann.
Lilleholt sier til Europower at produsentene har hevet prisene for å begrense eksporten. Det produseres mindre kraft i Sør-Norge enn normalt for årstiden. Det har ført til blant annet at eksporten mot England har blitt vesentlig redusert.
– Det går an å løfte prisene ytterligere i Sør-Norge. England har billigere gass enn Tyskland, og Sør-Norge bør derfor ha import fra England og eksport til Tyskland, sier analysesjefen.
Dersom Sør-Norge skulle stoppet eksporten mot Tyskland, ved hjelp av priser, ville Sør-Norge hatt priser som ligger 10 - 30 prosent høyere enn dagens priser, om vi sammenligner snittprisene per uke på Nord Pool.
