Den statlig eide internasjonale giganten innen fornybar energi presenterte gode tall for årets andre kvartal, og også årets første halvår, i dag. Det kan de i stor grad takke svært høye strømpriser for, og det anerkjente konsernsjefen da han la frem tallene.
– Det sterke driftsresultatet i andre kvartal er et resultat av at de nordiske kraftprisene har hentet seg inn igjen, sier Christian Rynning-Tønnesen.
Statkraft viser til at systemprisen i Norden lå på 41,9 euro/MWh i snitt i årets andre kvartal, mens den på samme tid i fjor lå på kun 5,6 euro/MWh. Omregnet til norske kroner per kWh tilsvarer det henholdsvis 42,3 øre/kWh og 6,2 øre/kWh for strømkunder i Norden. Det er altså snakk om en gjennomsnittspris som er nesten syv ganger så høy i årets andre kvartal sammenlignet med samme periode i fjor.
I sin kvartalspresentasjon forklarer Statkraft den høye strømprisen med flere faktorer:
- Mer enn doblet kullpris
- Gassprisen har nesten gått femgangeren
- Prisen på klimakvoter har mer enn doblet seg
- Vannmagasinene har litt mindre vann
- Lavt nedbørsnivå
- Lite vind
- Høy europeisk strømetterspørsel
Fossil energi utgjør fortsatt en betydelig del av energimiksen i det europeiske strømnettet, og så lenge de fornybare energikildene ikke klarer å dekke opp for hele strømforbruket vil råvareprisen påvirke strømprisen.
Ifølge Statkraft økte prisen på kull med 111 prosent fra 43 dollar per tonn i andre kvartal 2020 til 90 dollar per tonn i årets andre kvartal. Samtidig økte prisen på gass fra 5,40 euro per MWh til 24,80 euro. Det er en økning på hele 361 prosent. Både kullkraft og gasskraft har CO2-utslipp, og de må derfor kjøpe klimakvoter. Denne CO2-prisen økte 137 prosent fra 21,20 euro til 50,10 euro. Til sammen bidro disse tre prisøkningene til å presse strømprisen kraftig opp.
De nordiske vannmagasinene, der Norge står for brorparten av kapasiteten, hadde en liten nedgang i tilgjengelig vannmengde sammenlignet med i fjor. Forskjellen er bare på én prosent, så dette har nok hatt en relativt marginal effekt. Samtidig oppgis det at det har vært relativt lite nedbør, noe som både påvirker mengden vann i vannmagasinene og mengden energi som produseres fra elvekraft.
Det har blitt bygget ut mye ny vindkraft, men det har blåst mindre enn vanlig. Dermed har produksjonen gått ned selv om kapasiteten har økt.
Når det samtidig har vært økt etterspørsel etter strøm i Europa, har det sørget for at strømmarkedet har måtte brukt mer kullkraft og gasskraft, med tilhørende kjøp av klimakvoter.
